I samfunn som forbyr vennskap mellom kjønnene, lærer ikke mennesker hverandre å kjenne. Det oppstår ikke empatisk forståelse for det ukjente. Det oppstår ikke hensyn. Det som blir igjen er primitive behov og fysiske reaksjoner.
Seksualisert
En blir lært opp til å forakte metoder til bekjentskap, og fordømme de samme metodene som syndige. Akkurat på samme måte som at ingen får lov til å spise synlig under ramadan for å forhindre fristelsen til å avbryte fasten, hindres kvinner fra å være synlige, så de ikke vekker primitive lyster hos menn. Menn som verken har lært forståelse eller empati. Derfor blir da også kvinner anklaget for å være «skyldige» ved voldtekt.
I slike samfunn er informasjon om hverandre tilnærmet forbudt. Tillit mellom kjønnene finnes ikke. Omgivelser blir seksualisert.
Det å kunne se hverandres ansikt, hår og skjønnhet kan selvsagt vekke følelser hos oss. Men ved å ha lært hverandre å kjenne kan vi ta hensyn til hverandre. Vi kan oppleve samtaler som interessante og få tillit til å inkludere hverandre i vår hverdag. Vi kan også la være å ha kontakt hvis vi ikke opplever den som givende og interessant. Vi lærer om respekt via bekjentskap som igjen leder til trygghet.
Å håndhilse på hverandre forteller at vi er likestilte og tillitsfulle. At vi søker den tryggheten vi gir. Å kunne se hverandre avslører at vi ikke frykter hverandre. Berøring som håndhilsning, klem, et kyss på hånden eller kinnet, er utrykk for åpenhet, kanskje også respekt eller beundring. Slik berøring er ikke farlig eller voldsfremkallende, og det handler ikke om seksuell lyst.
Primitivt
Det å nekte slik høflig berøring overfor motsatt kjønn, er primitivt. Det betyr at en ser på motsatt kjønn som noe urovekkende og farlig. Det avslører mangel på likeverd, likestilling, bekjentskap, respekt, hensyn, empati og forståelse. Det avslører uhøflighet, arroganse og avsky. Det avslører at interessen kun er fysisk.
Mange samfunn eller miljøer rundt om i verden er primitive. De sliter med vold, voldtekter og økonomisk utrygghet. De mangler trygghet for sine borgere. Norge tilbyr flyktninger fra slike land et trygt sted for å starte et moderne liv. Da synes jeg det er svært merkelig at likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener at å nekte å håndhilse kan være respektfullt – fordi det er knyttet til religion.
Ønsker virkelig Bjurstrøm at Norge skal godta og respektere slik primitiv atferd?
Segregering
Religiøs tro er en privatsak. Men tro er ikke noe en velger i en rekke samfunn. Det er noe en tvinges til siden friheten til ikke å tro ikke bare mangler, men straffes. «Troen» påtvinges gjennom gruppepress, sosial kontroll og teokratiets trusler. Hvordan kan det da kalles tro i det hele tatt?
Økt tildekking av kvinner, for eksempel med hijab og nikab, og hilsemetoder uten berøring forteller at bekjentskapets trygghet blir erstattet med segregering, frykt, mistillit og uro.
Forstår ikke ombudet ringvirkningene av dette? Utskiftning av tillitsfulle verdier kan ikke forsvares. Det er respektløse trusler, ikke minst mot likestilling. Det vil lede til splittelse og fiendtlighet mellom kjønnene og skade nasjonens evne til å bevare tillit og samarbeid. Bjurstrøms holdning kan bidra til at Norge blir som land hvor slike primitive normer eksporteres fra.
Forstår de ansvarlige hvor forvirrende det er for mennesker som trodde de jobbet for et «multikulturelt fellesskap», at de blir presset til å adlyde mekanismene for segregering?