Det er med undring man følger en avis som tidligere stod opp for et verdslig og likestilt samfunn. Dagbladets historie som en av de fremste organ som i sin tid var med å bekjempe kirkens mørke, må fullstendig ha gått i redaksjonens glemmebok. For ikke å snakke om kampen for likestilling.
Jeg har selv jobbet i nevnte redaksjon i en årrekke, og er det noe redaksjonens ansatte er meget opptatt av – med stolthet – er det nettopp å leve opp til sin fortid: kampen for kvinners likestilling og kampen mot klamme prestehender.
Det nye evangeliet
Men i vår nye tid er det 68-generasjonens tredjeverden-romatisering og kulturrelativiseringen som herjer redaksjonslokalene. Og dermed blir islam synonymt med de «stakkars fattige» fra den andre siden av kloden, «de «stakkars fattige» som trenger et særskilt vern mot nettopp likebehandling. Og ikke kmme her og mene at en kultur med utspring i kristendommen på noen måte skulle være bedre enn en kultur basert på islam. For aldri har vi sett en eneste lederartikkel i latsabben av en avis som tar et faktuelt oppgjør med ekstremismen som råder i moskeer i Norge. Og i denne ekstremismens midte er det ingenting som heter likebehandling, ei heller respekt for menneskerettigheter. Moské-islam (sunni og sjia) er nærmest uten unntak totalitært tankegods basert på kopi av ørkenstradisjonen til Muhammed, en mann med et kriminelt rulleblad få andre forunt. Det er sharia som står øverst på den ideologiske menyen. Som igjen står over ethvert mennesketenkt lovverk eller konvensjon.
La meg gi ett ferskt eksempel på situasjonen i Vest-Europa fra egne opplevelser siste dagene. Jeg har vært på rundtur i Middelhavet med tre barn. Vi kom til italienske Savona som første havn. En ganske søvnig by på kun rundt 60 000 innbyggere. I byens gågate møtte koranblomsterbeddene oss.
Dette var kun en liten oppvarming, for neste by var Middelhavets største havneby, Marseille. Etter frokost og før landgang ble et A 4-ark levert i kabinen. Et terrorvarsel, eller «sikkerhetsråd» som det het i heading: «… det er en latent trussel om terrorangrep i Marseille». Som passasjerer ble vi advart mot å oppholde oss «over tid» på «svært overfylt steder». Markeder, nasjonale landemerker og sentrale offentlige bygninger, ble pekt ut som områder man burde unngå. Ja, selvsagt ble barna litt satt ut av et slikt varsel på en vakker sommerdag og søvnig søndag.
Og slik så det ut i den prominente gamle havna i Marseille, ikke særlig estetisk, kan man vel påstå:
Nøyaktig samme varsel ble levert i kabinen dagen etter da vi hadde lagt til i Barcelona. Og terrorgaten La Rambla, der 13 personer ble drept 17. august i fjor og minst 100 ble skadet, bar da også preg av nettopp terrorsikring:
Og mange fra det bevæpnede politiet patruljerte La Rambla i den katalonske hovedstaden. Her er kun to av svært mange:
Nå har jeg pekt på terror med «liberale» Dagbladet i tankene. Men det er ikke terror som er den store trusselen mot Norge og Vest-Europa. Det er den gradvise ideologiske omveltningen av våre samfunn grunnet organisert islams fremmarsj. Og denne organiserte islam trives først og fremst i moskeer. Som Dagbladet vil frede. Moskeene skal likebehandles med kristendommen, heter det, og den for lengst avkristnede avisen løfter frem sitt nye evangelium, «menneskerettigheter». Det hele er så absurd at assosiasjonene umiddelbart går til en frivillig og aktiv mental nedsmeltning.
Rett og slett følge fornuften?
Men la oss spille på Dagbladets banehalvdel, og løfte frem Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9. Her heter det at et samfunn/stat har rett til inngrep i religionsfriheten når dette er ”nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og frihet”. Akkurat. Og vi kan føye til følgende: Det bør ikke være nødvendig å henvise til internasjonale avtaler og konvensjoner. Vi bør kunne følge fornuft og ivaretakelse av vårt eget «hjem» som en førsteprioritet. Det er jo det vi gjør i våre daglige liv også. Vanskeligere trenger vi ikke å gjøre det.
Det er nemlig ingen tvil for en relativt ærlig sjel om at der islam slår seg ned med sunni- og sjiamoskeer, der presses friheten, særlig den personlige friheten, mer og mer i bakgrunnen. Ikke nok med det: Tell antall moskeer i et Vest-Europeisk land, og antallet vil fortelle deg om graden av trussel om terror. Sjekk Frankrike. Skal vi snakke om «den offentlige trygghet», Dagbladet?
Den «enkle» løsningen som kan falle en ned i tankene, er rett og slett et forbud mot islam som sådan. Ikke minst er tanken legitim (i alle fall på en måte), fordi organisert islam er den islam som oppstod da Muhammed fikk makt i Medina som politisk, juridisk og militær leder. Det er således ingen religion, som kan krever sin «rett» under religionsfrihetens fane, for dette er en totalitær ideologi – og vår tids farligste ideologi.
Men dessverre kan vi vanskelig forby en ideologi, akkurat som vi ikke kan forby løgn, bedrag, ondskap og vrangforestillinger. Uansett hvor forskrudd tankesettet måtte være (som å mene at en guddom har skapt en viss religiøs gruppe som «den beste nasjonen», referanse Kairoerklæringen fra 1990). Eller at jentebarn på ni år kan gis bort til sexslaveri med menn som kunne vært deres oldefedre).
Sett ned foten
Det vi som et samfunn, som vil bevare våre kristenkulturelle og humanistiske base, kan gjøre, er å begrense organisert, propaganderede islams ytre manifestasjoner. Vi kan starte med:
- Ingen ny moské, sunni eller sjia, skal få bygges eller etableres i Norge. Ikke før islam etter 1.400 år lang historie viser seg fullt ut kompatibel med et sekulært, fritt demokrati.
- Totalitære moskeer skal stenges.
- Stenge muslimske skoler, koranskoler, ved de samme nevnte moskeene for å beskytte både barna mot totalitært tankegods og samfunnet for det samme. Det er bare å henvise til EMK, nevnt over – hvis man skulle mene det er behov for en slik «ryggdekning».
- Legge ned bønnerom i offentlige institusjoner.
- Si nei til halalslakt. (Hadde vi gjort det på 60-tallet, hadde vi sannsynligvis kun hatt frihetsorienterte muslimer i Norge. De andre hadde dratt andre steder. Min observasjon ut fra muslimer jeg kjenner.)
- Foten settes ned for all islamsk uniformering i det offentlige rommet.
Tor Mikkel Wara er personen Dagbladet skyter på i sin iver etter å la islam vokse seg enda sterkere i Norge. Wara vil nemlig at våre skattepenger ikke skal gå til finansiering av moskeer. Ære være ham for det. Men selvsagt skal vi videreføre kulturarven vår, og den er basert på kristendommen, som igjen har gitt oss kirkebygg med kulturhistorisk verdi. Og lovpålagte oppgaver for kirken, som dåp, vielse og begravelse, skal selvsagt finansieres av våre skattepenger.
Vi er fremdeles en kristen nasjon, eller?