Chemnitz heter den østtyske byen (i delstaten Sachsen), med om lag 250.000 innbyggere, som er havnet i internasjonalt søkelys etter at en tysker (35) ble drept med kniv i et slagsmål lørdag 25. august. To gjerningsmennene er arrestert, asylsøkere på 22 og 23 år fra henholdsvis Irak og Syria.
Demonstrasjoner
26. august ble det gjennomført to markeringer mot drapet i Chemnitz. Den ene skal ha vært på initiativ fra det største partiet i Sachsen, Alternativ for Tyskland (AfD), som i MSM gjerne betegnes som innvandringsfiendtlig eller høyreekstremt, eventuelt i sin «mildeste form» som innvandringskritisk, hvor rundt 100 personer skal ha deltatt. Denne markeringen gikk rolig for seg. Litt senere samme dag ble det avholdt en ny markering, denne omtales som en demonstrasjon, hvor rundt 800 personer deltok. Demonstrasjonen skal ha utviklet seg aggressivt.
Flere medier har meldt at deltakerne var høyreekstreme eller -radikale. Begrunnelsen for dette synes å være at det ble fremsatt trusler mot innvandrere og ropt «Wir sind das Volk» (Vi er folket), som skal være et slagord som benyttes av høyreekstreme, ifølge tyske medier. Nå har vel neppe 800 deltakere oppført seg slik, så om det faktisk var noen utenom høyreekstreme tilstede er uvisst.
27. august skal både AfD og høyreradikale grupperinger ha oppfordret til nye demonstrasjoner – samtidig med at venstresiden mobiliserte. Denne demonstrasjonen samlet rundt 7.000 mennesker og minst seks personer skal ha blitt såret. Ifølge nyhetsbyrået ritszau var det «flere tusen høyreekstreme som gikk gjennom gatene og ropte rasistiske og nynazistiske slagord. Noen heiet, mens andre angrep motdemonstranter og journalister.» Det heter videre at «hele byen synes overtatt av en høyreekstrem mobb», samt at det påpekes at overfall på innvandrere begått av høyreekstreme har steget siden 2015 (da Merkel åpnet landets grenser for migranter). Med andre ord sitter vi igjen med opplevelsen at alle demonstrantene som er tatt til gatene er høyreekstreme.
Politiet hadde visstnok bommet totalt på situasjonen, for det var bare i underkant av 600 politifolk som skulle holde styr på situasjonen. Lederen av det tyske politiets fagforening har dessuten advart om at situasjonen kan føre til dannelse av militser eller borgerverngrupper i området – og vi skjønner hvilke vei det går hvis statens voldsmonopol ikke respekteres.
30. august var det nye demonstrasjoner, som ble holdt under kontroll. Det kan skyldes politiet hadde fått forsterkninger fra fem andre delstater og stilte med 1.200 politifolk. I tillegg hadde den allerede etablerte borgerverngruppen Pro-Chemnitz oppfordret sine vel 900 demonstrerende om å forholde seg rolig, da bråket ødelegger for budskapet.
Justisen fungerer ikke
Rapporteringen fra Chemnitz er lite nyansert, så da er det med gledelig overraskelse at den mest nyanserte beskrivelsen ser ut til å komme fra NRK. Her har de også intervjuet det som ser ut til å være «vanlige folk». En av disse er en demonstrant som har tatt veien fra Frankfurt, da han frykter at det kan bli like ille i Chemnitz som i Frankfurt:
– Der er det farlig å bevege seg på grunn av araberklanene. Og det har blitt verre etter 2015, sier Timo (35) til NRK.
En pensjonist i Chemnitz forteller han demonstrer mot drapet, mot asylmobben og mot urettferdigheten at utlendingene får mer penger enn tyske borgere som faktisk har bygd landet. «De får både penger og beskyttelse. Og de kan komme hit for å drepe oss», sier han.
Student Katharina Maigatter (25) forstår imidlertid ikke hva folk er redde. Hun påpeker at hun er fra Berlin – som er en multikulturell by:
– Når man spør hvorfor folk er imot utlendinger, kommer de med generelle klisjeer om at de voldtar damene våre, at de tar jobbene våre. Men ingen kan si at det har skjedd dem personlig. De kommer med klisjeer som ikke stemmer. Men når jeg motsier dem, får jeg tilbake at vi er unge og ikke forstår dette. Så det går ikke an å argumentere med eller mot dem, sier hun.
Kanskje Maigatter etterhvert vil skjønne at det er en smule vanskelig å generalisere ut fra dem man selv snakker med eller egen bekjentskapskrets, og når hun selv blir mor kan det være at hun tenker annerledes. Slik som en far som også uttrykker sin frustrasjon av hva som foregår i landet.
– Jeg sto på barrikadene allerede på slutten av 1980-tallet og trodde det skulle gå bra i landet, men det har bare gått nedover. Både sosialt og i arbeidslivet, sier Frank Neufert fra Chemnitz til NRK.
– Nå har migrantproblemet kommet i tillegg. Jeg har to barn i skolealder, og jeg tør ikke at de tar kollektivtransport. Datteren min kan ikke gå i shorts uten å bli antastet. Jeg kjører dem derfor rundt istedenfor, forteller han.
– Hvorfor?
– Fordi det kan skje overgrep.
– Skjer det ofte?
– Jeg som far er i hvert fall redd for det. Og det er altfor høy kriminalitet. Migrantene har en annen rettssforståelse. De skjønner ikke at de ikke skal antaste kvinner. Hvis justisen hadde fungert, hadde myndighetene gjort noe med det, men de har ikke kontroll, mener Neufert.
At de ikke har kontroll, har han helt rett i. For den generelle rapporteringen fra Chemnitz skulle tilsi at de høyreekstreme er i voldsom vekst i Tyskland, men en rapport fra landets etterretningstjeneste viser faktisk det motsatte. Man så en nedgang i antall høyreekstreme forbrytelser fra 2016 til 2017, mens forbrytelser fra de venstreekstreme har økt. Sikkerhetstjenesten utpeker like fullt islamsk ekstremisme som den største trusselen mot det tyske samfunnet.
Utvilsomt ulmer det i Tyskland, og det bør snarest tas et solid politisk grep.