Båttrafikken fortsetter inn til Europa fra Libya, mens Malta og Italia krangler seg imellom. Ingen av landene vil sette migrantene iland på egen jord, og Malta beskylder italienske kystvaktskip (i Frontex’ tjeneste) for å ta opp migrantene i maltesisk farvann slik at de ikke engang når italiensk farvann. Italia på sin side presser hardt på EU-kommisjonen for at migrantene skal fordeles utover i Europa, uten at noen europeiske land er spesielt imøtekommende. Samtidig flytter mer av migranttrafikken seg over til Gibraltarstredet, fra Marokko til Spania, siden den spanske sosialdemokratiske regjeringen er mer positiv til å slippe migrantene inn. Vi får se hvor lenge det varer, hvis trykket blir stort nok.
EU-kommisjonen synes rådvill over situasjonen. Relokaliseringsavtalen fungerer ikke, ikke minst på grunn av «gjenstridige» land i Øst-Europa som for eksempel Polen.
Men nettopp til Polen er det en migrantrute som har vært lite i søkelyset.
Ruten fra øst
I Hviterussland ligger byen Brest tett opp til den polske grensen. Herfra er det en 10 kilometers togtur til den polske grensebyen Terespol. Denne ruten har tusenvis av tsjetsjenere benyttet for å søke asyl i Europa, melder Kristelig Dagblad.
Siden migrantkrisen var på sitt høyeste for tre år siden har syrere vært den befolkningsgruppen som i størst omfang har søkt asyl i de fleste europeiske, ifølge Eurostat. Men i Polen er situasjonen en annen.
Polen har mottatt mange migranter fra konflikten i det østlige Ukraina, men mesteparten av asylsøkerne de siste ti årene er russere med stort sett tjetjensk bakgrunn. De siste 20 år har ca. 90.000 tsjetsjenere søkt asyl i Polen, i fjor ca. 3.300. Polen er derimot svært restriktive med å gi noen av disse flyktningstatus.
Den nåværende forsvarsminister Mariusz Baszczak pekte i sin tid som innenriksminister på at det ikke lenger er krig i Tsjetsjenia, og at han ser situasjonen på grensen mellom Hviterussland og Polen som «et forsøk på å skape en ny migrantrute for muslimer inn i Europa».
Kompleks
I 2016 skal det ha vært rundt 3.000 tsjetsjenere i Brest, ifølge den hviterussiske NGO-en Human Constanta, nå er det bare noen hundre. Forklaringen skal være at tsjetsjenere har innsett hvor vanskelig det er å ta seg over til Europa via Polen. Tsjetsjenere anslås å bruke mellom 10 og 20 forsøk på å krysse grensen ved Terespol, noen så mange som opp til 70 ganger.
Human Rights Watch (HRW) mener at Polen bryter flyktningkonvensjonen ved å sende de tjetjenske asylsøkerne tilbake til Hviterussland, der organisasjonen mener de risikerer forfølgelse. HRW er også uenige i at dette er en «migrantrute for muslimer», da de er reelle flyktninger og ikke økonomiske migranter – selv om de innrømmer at det nok er noen av dem også.
Olga Gulina, leder av tenketanken RUSMPI Institute of Migration Policy i Berlin, betegner situasjonen som kompleks: «Mange flykter reelt fra Kadyrov-regimet (den Putin-vennlige president Ramzan Kadyrov, anklaget for grove menneskerettighetsbrudd, vår anm.), men det finnes også dem som bruker det som et påskudd», sier Gulina uten at hun kan vise til noen konkrete tall.
Hun legger til at Polens svært skeptiske holdning til migranter bør vurderes ut fra landets kommunistiske fortid der landet var mer lukket og hvor idealet om en etnisk, homogen nasjon var sterk. Den arven, sammen med asylsøkerne fra Tsjetsjenia, mener hun også forklarer hvorfor Polen ikke vil akseptere EUs felles omfordelingspolitikk av migranter.
Det vi kan slå fast er at grensekontroll virker, og her har kanskje EU-kommisjonen noe å lære av Polen, samtidig som Europa må innrømme at vi ikke kan «redde hele verden» – for det er utvilsomt nok av asylsøkere og reelle flyktninger. I tillegg forteller det oss kanskje at selv om opplevelsen er at et land som Polen nekter å ta imot migranter som EU vil fordele, så trenger vi nødvendigvis ikke kjenne det hele bildet.