Å slenge om seg med rasistanklager overfor mennesker som beretter om hverdagen i kriminelt belastede strøk eller å beskylde dem for hatprat, er direkte virkelighetsfornektende hatprat, og det eneste formålet er å diskreditere vedkommende og få dem til å holde kjeft.
Kvelt ytringsfriheten
Det er ikke rasisme å tolke statistikk riktig. Det er ikke rasisme å påpeke problemer med integrering og undertrykkelse av kvinner, muslimske såvel som norske. Det er slik vi begynner å løse problemer i et demokrati, med åpen debatt med alle fakta på bordet.
Nå har disse menneskene fått drive med dette lenge nok og de har kvelt ytringsfriheten til det store flertallet som ikke lengre tør å uttale seg i skrekk for å miste jobben etter en runde i gapestokk.
Det skal ikke mer til at en uttalelse muligens vrangvillig kan tolkes annerledes enn avsender mente det, så setter de illiberale i gang og nekter å forholde seg til normal tolkning i alle betydninger av ordet.
Offentlig ansatte tør ikke lengre diskutere politikk i lunsjen og heller ikke si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, sist sett i Malkenes-saken. Dette ødelegger hele samfunnet vårt og nå ser vi virkelig konsekvensene av det, særlig politiet har slitt med sin strategiske stab som gjør alt for å omskrive virkeligheten og setter de ansatte og innbyggere i fare med sine livsfjerne teorier om kriminalitet uten et snev av forankring i ekte forskning på området.
Ideologisk tenkning har overtatt for vitenskapelig og rasjonell metode med det resultat at vi står overfor gjengkriminalitet vi aldri har sett før, og som også setter sivile liv i fare med skuddløsninger på åpen gate. En polakk ble et uskyldig offer tidligere i år.
Splittelse
På 20 år er nordmenn blitt et skremt folkeferd og det vises i hvordan de nye reformene har fått gå sin skjeve gang uten korrigeringer, fordi ingen tør å si ifra. De har virkelig alt å miste.
Hvorfor finner vi oss i dette? At en liten prosentandel av befolkningen skal ha hevd på en sannhet de fleste av oss vet ikke er fornuftig, og i prosessen få ødelegge de samfunnsinstitusjonene vi så møysommelig har bygget opp?
Panta rei (alt flyter) og ikke engang stortingspolitikere forstår maktens tredeling, det er ikke rart at Norge er blitt totalt ugjenkjennelig de siste 20 årene. Vi var sannsynligvis det beste samfunnet verdenshistorien har sett, veldrevet med økonomer som finregnet på utgifter og inntekter, et økonomisk generøst og varmt land som det fremdeles går gjetord om. Bernie Sanders har åpenbart ikke fulgt utviklingen.
Nå er vi splittet, og som en klok mann jeg ser opp til sa for noen år siden: «Om det nå skulle komme en krig, hvem i all verden skulle man kunne stole på?» Det er et veldig godt spørsmål, den høylytte og illiberale venstresiden har splittet oss – til tross for at de knapt er 10 prosent av befolkningen.
Fra Rødt til FrP
Det er ikke det store flertallet som driver med hatprat, det er disse ekstremistene som gjør sitt beste for å ødelegge alt vi setter pris på til fordel for autoritære sensurregler og inndeling av «de gode» vs. «fiender av folket». Vi kjenner dem igjen fra historien, de har prøvd seg i kirken der de dømte folk til helvete eller verre og senere i politikk og samfunn. De skapte noen av de mest brutale regimene vi har sett med titalls millioner døde.
Hvorfor i all verden har vi godtatt dette og skal vi fortsette med det?
Ingen av oss liker 2018 og «alle» med sunn fornuft og folkevett vet hva som har skjedd. Hva med å ta til motmæle og fortelle dem at det er de som driver med hatprat, ikke alle oss i et liberalt sentrum som begynner å favne fra Rødt til FrP nå. Det har vi aldri sett i norsk politikk før, og det bør være signalet på at vi begynner å ordne opp og beveger oss tilbake til normal politisk kjekling og konstruktivt samarbeid på tvers av partigrenser.
Våre barn og barnebarn fortjener å få et samfunn som det vi vokste opp i, med frihet og likeverd for alle mennesker. Ikke dette tyranniet som både ødelegger vennskap og selve fundamentet i samfunnet vårt, institusjonene.