177 migranter fra Libya ble før helgen plukket opp i maltesisk farvann, som igjen forteller oss at båttrafikken er business as usual, der det oppsto en tautrekking mellom Italia og Malta: Ingen ville ta imot båten med migrantene. Til slutt tillot Italia båten å legge til på Sicilia, men med ilandstigningsnekt. Den italienske regjeringen krever at migrantene skal fordeles på ulike EU-land, melder NTB.
Men den svenske regjeringen sier nei. Etter årevis med mislykket innvandringspolitikk, der konsekvensene først det siste, eller kanskje to siste, årene er begynt å nå offentligheten i Sverige, har svenskene innsett at det er en grense. Men tro så ikke at de innrømmer feilene de har gjort, nei det er «de andres feil»: Det er dags for andre land å vise solidaritet, heter det. Akkurat samme argumentasjon har svenskene brukt overfor EU-kommisjonen når de har gitt sin varme støtte til den såkalte relokaliseringsplanen av migranter. Sverige vil med andre ord eksportere sin uansvarlige innvandringspolitikk til andre EU-land.
Regjeringen tør nok ikke annet enn å si nei. Det er bare dager igjen til valget den 9. september og «den humanitære stormakten» Sverige kommer til å gå en blåmandag i møte. Sverigedemokraterna (SD) har på de siste meningsmålingene holdt seg rundt 20-tallet, på samme nivå som Moderaterna (Høyres søsterparti), men sosialdemokratene har falt til historisk bunnivå. Å holde SD utenfor svensk nasjonal politikk er ikke lengre demokratisk mulig. Den sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven har nok snart kommet til albuene i neglebiting.
Som NTB påpeker er det sjette gang på få måneder EU løser migrantkriser ad hoc. Dette forteller oss at det ikke finnes noen enighet om en relokaliseringsavtale innad i EU, en avtale som den tyske innenriksminister Horst Seehofer krevde – hvis ikke skulle han sørge for å at flere ble avvist ved den tyske grensen. Men åpenbart er det ingen avtale, og heller ingen stengt tysk grense. Tvert om lanserte samme Seehofer nylig en mer liberal innvandringslov i Tyskland, en lov som skal stemmes over 29. august. Denne loven korresponderer ikke med velgernes mandat til Seehofer,som ønsker en mer restriktiv innvandringspolitikk, og den synes da best også best mottatt av det tyske sosialdemokratiet, SPD, som i februar i år (igjen) gikk inn i en storkoalisjonsregjering med kristendemokratene i CDU/CSU etter mye om og men for i det hele tatt å få dannet regjering. Sosialdemokratene i Tyskland har gjort det svært dårlig over tid, der valget i 2017 var en katastrofe for partiet samtidig med at innvandringsrestriktive AfD kom inn i parlamentet for første gang (som Tysklands tredje største parti). En manglende EU-avtale og en mer liberal innvandringslov kan igjen bidra til å svekke den tyske regjeringen, samtidig med at forbundskansler Angela Merkel mister enda mer autoritet overfor de øvrige EU-landene. Da kan en spørre seg: Hvor lenge sitter den tyske regjeringen, og vil utviklingen først og fremst tjene AfD?
En tautrekking om fordeling av migranter som ingen land ønsker, kan ikke kobles på «solidaritet». En bærekraftig innvandringspolitikk kan ikke bygges på tro, håp & kjærlighet. Ad hoc-politikken må opphøre. Hvis ikke EU-kommisjonen løser dette dilemmaet vil Europa bli blåere og blåere, og EU kan ende som en saga blott. Og det kan jo kanskje være like greit.
Slik sett blir både Tyskland og Sverige en ny prøvestein. Holder den tyske regjeringen og hvem blir den neste svenske?