Vi lever i en mildt sagt underlig tid. Vi trodde for inntil ganske få år siden (ca år 2 000), at totalitær ideologi i Vesten var bekjempet. Både fascismen, kommunismen og nazismen lå med brukket rygg. Det liberale, kapitalistiske samfunnet hadde vunnet frem, åpne demokrati tuftet på de høyt skattede frihetsverdiene. Få forstod at det fantes en innvandret slange i paradis – islam. En slange som var rede til glupsk å ete de samme frihetsverdiene når kroppens styrke muliggjorde nettopp det.
Og det er her vi er i dag, med begge beina i fascistisk tankegods. Et tankegods med en kjerne der «det beste mennesket» er den som bøyer seg for Allah og Muhammed. Vi andre er undermennesker, untermensch.
Rikskanalens politiske virke
NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen har proklamert at en av rikskanalens viktigste oppgaver er å drive integreringsarbeid, intet mindre.
«… det er jo noen ting i verden som er rett og noe som er galt. Og vår oppgave, som jeg er veldig opptatt av overordnet, er at vi skal styrke demokratiet, vi skal styrke integrasjonen, vi skal være limet i samfunnet, vi skal jobbe for aksept av mangfoldet og forskjellighet.
Se 2 minutter og fem sekunder ut i dette innslaget.
For skattebetalernes penger betyr aksept av «mangfold og forskjellighet» å alminneligegjøre kjønnsundertrykkelse i ren Mekka-stil. Vi borgere, som har tatt til oss noe kunnskap om hva som råder av mentalitet i den tilbakestående islamdominerte verden, som at kvinner i minst mulig grad skal ses, høres eller luktes, vi skal kues. Vi skal piskes inn i de konforme rekkene, der hva som er vedtatte sannheter av overministeriet ikke tåler avvik. Det som pågår er aktiv hjernekirurgi fra NRKs side.
Og rikskanalen vet å gjøre det særdeles ubehagelig å kritisere dem. Barn og unge brukes nemlig aktivt for å promotere hijab. Å våge å påpeke noe som helst negativt med «hijab-mangfoldet», setter en således, pent sagt, i kategorien skikkelig festbrems. Eller kanskje untermensch er et bedre begrep, eller hva mener Eriksen?
Barn er og blir uskyldige. Det er de voksne som styrer dem, styrer deres holninger, deres samfunnsforståelse, deres kunnskapsnivå innen ideologi og religion. Dette vet vi alle, men like fullt blir det svært ubehagelig å kritisere endog totalitære utrykk når de manifesteres på barn.
Ungdom som propaganda-instrument
NRK har gitt kameraet til elever ved Elvebakken videregående skole, der vi møter fem ungdom i programserien Minoriteens, en storsatsning fra NRKs side (vi er nå i sesong 1, altså kommer det flere sesonger). En av de unge heter Ibtisam og er fra Somalia. Hun er praktiserende muslim med hijab.
I det jeg forstår er episode 2 med Ibtisam, skal hun på byen og handle sammen med en venninne. Hva er mer naturlig enn at vi kun ser de to entre én butikk, nemlig Hijabhuset i Oslo sentrum?
Ibtisam skal begynne på videregående skole, og hun er usikker på om hun vil få venner. (Det var vi vel alle i vår tid.) Vi skal tydeligvis påføres medynk for jenta, og der medynken skal kobles til at hun er noe annerledes, hun bruker hijab. Hun kan risikere å bli diskriminert, ikke minst fordi noen av oss mener noe så gammeldags som at hijab er «undertrykkelse». Der fikk du den, og det midt i fleisen.
Ibtisam har et håp: at det er mange som har hijaben på. Da blir livet lysere for henne. Hvordan det blir for andre jenter uten hijab, ikke minst den dagen de uten er i mindretall – og det er ikke et utopisk tanke – se det har kanskje ikke NRK tenkt så nøye igjennom?
Men Ibtisam trenger egentlig ikke bekymre seg for hijaben, for hun er selvsagt ikke den eneste på skolen i dette plagget. Vi er jo blitt et mer og mer mangfoldig land, må vite, eller var det kanskje mer og mer enfoldig?
Dette tvinger altså staten oss til å finenasiere av våre egen lønn hvert år, det verdimessige konkursboet på Marinlyst. Og ikke tro at statskanalen en dag vil snu etter å ha sett lyset.
Og propagandaen for islams 1 400 år lange kvinneundertrykkelse og over- og undermenneskesyn, rammer ikke bare barn og ungdom midtskips. Som ei jente jeg snakket med ganske nylig, tidlig i tenårene. Jeg ble belært med at hijab ikke var noe problem. «De må jo få beholde noe av kulturen sin». Og «islam og kristendommen er jo det samme».
Også mang en norsk ikke-muslimsk kvinne har latt seg hjernevaske, som denne fra mitt kommentarfelt nylig på Facebook: «Oldemoren mi gikk også med skaut og lange kjoler. Hun var ikke farlig og det er neppe noen av damene på bildene heller (anonymiserte nikab- og hijabbruker i Oslo, min merknad). Dersom etterkommerne av disse damene fremdeles bor i Norge om 100 år så går de nok med fremtidens mote, akkurat som mine etterkommere. Så pust dypt inn, Hege, også tar du deg ei bolle.»
Ja, hun kan ha helt rett. Fremtidens «mote» ligger an til å bli hijab og niqab, for som demografen David Coleman har sagt det: Europa kan stå overfor «irreversible» kulturelle endringer det neste «tusenåret» grunnet den pågående og videre innvandringen fra den islamdominerte verden.