Innenriksminister Horst Seehofer ble et kjent navn utenfor Tyskland da han satte seg opp mot sin egen regjeringssjef, forbundskansler Angela Merkel, tidligere i år. Kravet fra Seehofer var at Merkel måtte finne en løsning for en felles asylpolitikk for Europa ellers så ville han starte omfattende avvisninger på den tyske grensen.
Siden har det kommet til en «avtale» i EU, men den er så full av kompromisser at ingen synes å ta spesiell notis av den. Det kan være at Seehofer er fornøyd, men mest av alt ligner det et politisk spill der Seehofer, som leder det konservative partiet CSU i Bayern, tilsynelatende prøver å leve opp til det mandatet som velgerne har gitt han om en mer restriktiv innvandringspolitikk. Men det spørs hvor fornøyd de samme velgerne blir nå.
Ny innvandringslov
I to tiår har Tyskland jobbet med en ny innvandringslov, og i forrige uke ble den fremlagt av Seehofer. Loven, som også er en del regjeringsavtalen fra februar i år, skal etter planen vedtas i den tyske regjeringen 29. august. Sosialdemokratenes leder, Andreas Nahles, har allerede gitt sin overordnede støtte til loven. Og, som den danske avisen Berlingske skriver, alle som spiller tysk scrabble kan håve inn poeng, da loven går under navnet Fachkräftezuwanderungsgesetz.
Om loven blir vedtatt vil det bli lettere for tyske bedrifter og virksomheter å ansette folk utenfor Europa:
Dagens krav om en «forrangstest», altså at det skal dokumenteres at aktuell arbeidskraft ikke allerede finnes i Tyskland, fjernes.
Utlendinger får ved den nye loven seks måneder på å søke jobb i Tyskland, slik at en faglært kan ta en ufaglært jobb inntil vedkommende finner en stilling som tilsvarer kvalifikasjonene.
Videre skal reglene for oversettelse av eksamenspapirer bli mindre strenge.
Begrensningen er at utlendingene ikke må belaste det tyske sosialvesenet. Kriteriene for innvandringen er således kvalifikasjoner, alder, tyskkunnskaper, dokumentert jobbtilbud og muligheten for å forsørge seg selv.
Med dette har den tyske regjeringen glatt oversett at har først migranter kommet inn i landet, skal det svært mye til å få dem ut igjen – og det selv om de skulle bryte alle de kriterier som er satt for innvandringen. Samtidig kommer denne loven rett etter migrantkrisen, en krise som holdt på å felle Merkel og som fortsatt ikke er løst, og der det enda ikke er noen enighet om hvor mange asylsøkere og flyktninger Tyskland skal motta.
Loven som bakdør
Sosialdemokrat-lederen Nahles brukte øyeblikkelig anledning til å fortelle at alle migrantene som ennå ikke har fått permanent opphold i Tyskland, kan ta del i den nye seksmåneders-regelen.
Samtlige tyske partier, med unntak av ytterfløypartiene Die Linke på venstresiden og Alternative für Deutschland (AfD) på høyresiden, støtter lovforslaget. Die Linke mener at Tyskland heller skal bruke flere ressurser på videre- og etterutdanning, mens AfD mener at lovforslaget vil gjøre Tyskland til et innvandringsland og føre til lønnsdumping.
Heller ikke alle arbeidsgivere synes å juble over forslaget. Oliver Zander fra arbeidsgiverforbundet Gesamtmetall sier at «Hvis vi fremover tillater at alle avviste asylsøkere kan bruke innvandrerloven som en bakdør for å bli i Tyskland, kan det inntrykk bre seg at det er fullstendig likegyldig om en asylsøker blir avvist eller ikke.»
Noe sier meg at denne loven ikke vil bringe ro i den tyske innvandringspolitikken.