Den britiske politibetjentens dilemma; skulle han akseptere at en voksen iraker på 26 år dated et barn på 12 år? Det fikk han til å kontakte hjelpeorganisasjonen Karma Nirvana (KN). KN jobber mot tvangsekteskap og æresbasert vold. Ifølge loggen til KN, sa politibetjenten følgende:
According to the call log, the policeman said “the accused is stating that it is ‘completely acceptable in my culture to be with a 12-year-old’.”
The record added that the officer “‘just wished to know if it is accepted in Iraqi culture to be with a 12-year-old girl’ as he wished to be ‘culturally sensitive’”.
Det er altså frykten for å bli mistenkt for å ha rasistisk tankegods som fører an, dertil foran åpenbar fornuft og forsvarsløse barn. Og dette er ikke et enestående eksempel, heter det fra KN-hold. Grunnleggeren av KN, Jasvinder Sanghera, uttaler følgende: «Vi har en rekke profesjonelle som ser en annen vei. They don’t want to rock the multicultural boat (vår utheving).”
Saken nådde britisk offfentlighet etter at The Times i en rekke artikler har satt søkelyset på hvordan myndighetene ignorererer tvangsekteskap og miljø som praktiserer barneekteskap.
Kultursensitivitet i «antirasismens» navn
Ikke nok med det. Britiske myndigheter gir visum til typisk menn fra Pakistan, Bangladesh, India og Emiratene som har inngått ekteskap med jenter i Storbritannia, til tross for at jenta kan være under 18 år og er tvunget inn i ekteskap under opphold i nevnte land. Selv om myndighetene kan være kjent med at ekteskapet er voldelig og at jenta ikke ønsker at «ektemannen» skal få innvandringsvisum på bakgrunn av giftermålet, får mennene i mange tilfeller det, i omlag halvparten av sakene, heter det. Endog i saker der jenta er mentalt tilbakestående. Det er kultursensitiviteten sin, det!
However, officials allowed in almost half of the abusers — from countries including Pakistan, India, Bangladesh, and the United Arab Emirates — regardless.
The shocking revelations prompted accusations of officials bowing to political correctness and effectively becoming complicit in horrific acts of abuse because they are scared of accusations of racism.
Of the cases, 88 became full cases, which included direct requests from victims, known as “reluctant sponsors”, pleas from third parties, or instances where an official suspected the marriage was forced.
Men who have physically abused women — including husbands who rape their wives — have been let into the United Kingdom to live, The Times claims.
Selv mener britiske myndigheter at de er «verdensledende i å takle den forferdelige forbrytelsen tvangsekteskap». Vel, da må vi jo eksempelvis etterlyse alle domfellelsene for denne forbrytelsen, og den statistikken faller ikke godt ut for de samme myndigheter. Rettstilstanden er på vei mot 3. verdentilstander, som vi skrev tidligere i år:
Rettstilstanden i Norge og Europa er på vei mot 3. verden-tilstander. Og det kommer til å bli verre, for demografien tikker ikke i europeernes farvær. Siste eksempel på at påstanden holder vann er at Storbritannia for første gang har klart å dømme en forelder for å ha tvunget datteren inn i et ekteskap. Titusener har dermed gått fri fra lovens lange arm.
Rettsstat allerede nede på knærne
En dom, altså. Og den omhandlet ei jente som først ble tatt til Pakistan 13 år gammel, tvunget inn i et ekteskapelig forhold med en 16 år eldre enn henne, og jenta kom gravid tibake til Birmingham. Her slo legen hennes alarm etter at jenta tok abort. Nesten 18 år gammel bar det på ny til Pakistan, der moren tvang henne til å signere ekteskapskontrakt med samme mann/overgriper.
Moren skal ha sett sjokkert ut over at retten dømte henne for tvangsekteskap. I tillegg ble hun dømt for å ha lurt datteren med på reisen til Pakistan under falske forutsetninger og for å ha løyet for retten.
I Norge er vi ikke stort bedre. Vi har hatt fem domfellelser i saker knyttet til tvangsinngått ekteskap/samliv. 23 år etter at vi fikk en særlov mot tvangsekteskap.
Det er sikkert politikere som blir irritert når vi slår fast følgende: Rettsstaten har tapt. Skulle man en dag våkne og bestemme seg for at nå skal rettsapparatet ta alle potensielle straffesaker på alvor, da bryter det samme rettsapparatet sammen. Kapasiteten er der ikke, for «de» er blitt for mange. Demografi teller, nemlig.
Og så lurer vi jo selvsagt på følgende: Er de organiserte antirasistene – også her på berget – fornøyd med innsatsen sin for våre nye jenter og kvinner? Rasismekortet til «de gode» fungerte jo så det holdt!