Aftenposten 29.august: «Norge bryter flyktningkonvensjonen», sier buketten Ann-Magrit Austenå (NOAS), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen), Monica Sydgård (Redd Barna) og Brynjulf Risnes (advokat).
Alle fire har sugerøret godt plassert ned i skattebetalernes sparegris. Deres levebrød er langt på vei å få flest mulig ikke-vestlige innvandrere til Norge – helst på permanent basis, slik at de kan opprettholde egen velstand (hvilken årslønn har de samme?).
Faksimile Aftenposten
Utgangspunktet for innlegget er at NOAS og Redd barna lanserer en rapport (som sikkert får god – og bred – mottakelse i våre nasjonale medier). Rapporten går gjennom norsk regelverk og praksis for bruk av opphør av flyktningstatus.
Ikke helt uventet fra den kanten bryter myndighetene med FNs flyktningkonvensjonen, utlendingsloven, Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Barnekonvensjonen. Hele sulamitten. Du vet, disse avtalene som er hogget i stein og som ikke er mulig å fortolke inn i en annen virkelighet, enn annen tid eller på annen måte enn av godhetstyrannene. Og dessuten er det de som vet best – også hvor i verden det er «trygt nok» å bo. I Somalia kan det komme terrorangrep, heter det, og da kan jeg legge til: I Norge og Europa også.
Igjen er det altså såkalte «menneskerettighetsforpliktelser» som blir tredd nedover hodene våre . For det som burde vært den naturligste ting i verden blir snudd på hodet. Flyktningkonvensjonens intensjon er at når du kan reise hjem igjen, så opphører flyktningstatusen. Ja, da reiser du faktisk hjem til slekt og familie, bretter opp ermene, bygger landet for fremtiden – og blir ikke værende i Norge, ofte som NAV-klient.
Men hør hva godhetsapostlene får seg til å si:»Frykten for opphør (av flyktningstatus, min anm.) skader integreringen. Barn er spesielt sårbar for den usikkerheten instruksen har skapt. Berørte flyktninger forteller om svekket psykisk helse og manglende konsentrasjon og motivasjon til å fokusere på skole og jobb. Tilliten til norske myndigheter er svekket.»
Vi skal ikke integrere noen som ikke skal være her. Hvor vanskelig kan det være å erkjenne? De trenger ikke ha noen tillit til norske myndigheter. De trenger å bruke sin kompetanse og velvilje til å bidra til tillit til myndighetene og medborgerne i hjemlandet.
Hvor lenge tror for øvrig godhetsapostelene at borgerne av dette landet orker å høre på alle unnskyldningene for ikke å ta del i samfunnet?
Fiaskointegreringen, som suger kraften ut av velferdsstaten, stikker dypt. Når (såkalte) flyktninger fra Somalia i aldersgruppen 15-66 år knapt jobber uansett oppholdsstatus eller fartstid i Norge blir forklaringene på manglende integrering idiotisk. Innvandrere som forsyner seg friskt av landets velferdsgoder må ikke bli belastes med «usikkerhet» rundt sin flyktningstatus. Mennesker som drar på sommerferie til det landet de har søkt tilflukt. Det er heller ingen hemmelighet at flere somaliere med påstått beskyttelsesbehov sender ungene på koranskoler i hjemlandet. Hvor mange hus har somaliere i Norge bidratt til å få bygd i Somalia? Hvor mye penger sendes ut?
Det er ikke Norges feil at integreringen går trått. Det er regelrett en provoserende porselensdukke-mentalitet som skal legge forklaringen og skylden på alle andre enn seg selv.
Mye av dette handler om massivt misbruk av asylinstituttet. En problematikk den overnevnte buketten glatt overser. Det tjener dem ikke.
Nå er det på tide å sette foten ned. Vi må erkjenne at asylinnvandringen skal avvikles, og oppmuntre diasporaen i Norge til å reise hjem for godt. Og hva vi gjør med NOAS er tindrende klart for meg: Det bør også avvikles.