Kripos, politimesteren i Oslo og politimesteren i Øst politidistrikt er bedt av riksadvokat Tor-Aksel Busch om å forklare seg om gjengutviklingen i Oslo, melder VG. Busch ber om at «både resultater og utfordringer» blir kommentert og belyst.
Ønsker ærlig beskrivelse
Riksadvokaten påpeker også at de gjentatte ganger har understreket «viktigheten av en langsiktig og målrettet innsats mot alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet». Ikke minst ønskes en redegjørelse om politiets innsats, det vil si at om den er «hensiktsmessig og holder høy kvalitet».
Sistnevnte kan tyde på at Riksadvokaten kanskje begynner å tvile på om politiets håndtering av kriminalitet følger påleggene godt nok, selv om det heter fra statsadvokat Reidar Bruusgaard at det «ikke ligger noen kritikk i møteinnkallingen». Det ønskes en «oppdatert og ærlig beskrivelse av situasjonen». Nettopp påpekning av en ærlig beskrivelse kan vel si noe om at man slett ikke er sikker på det som kommer frem i offentligheten beskriver virkeligheten. For formålet til Riksadvokaten er å «bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas.»
– Gjengproblematikken omfattes av Riksadvokatens sentrale prioriteringer. Vold, trusler og annen kriminalitet i disse miljøene, skaper utrygghet i befolkningen og er noe vi tar på største alvor, sier Bruusgaard til VG.
– Mener Riksadvokaten at politiets arbeid mot kriminelle gjenger har holdt tilstrekkelig, høy kvalitet?
– Vårt inntrykk er at politiets intensiverte innsats den senere tid har gitt gode resultater. Men på det nåværende tidspunkt er det likevel ikke naturlig for Riksadvokaten å foreta en bredere evaluering av politiets samlede innsats.
Så er det interessant at VG i sin artikkel tar mye av «æren» for at gjengproblematikken er kommet frem i offentligheten. Det har avisen ingen grunn til. De burde heller skjemmes fordi mediene har tiet i årevis og latt seg lure av politiledelsens skjønnmaling og kreativ bruk av statistikker og ditto analyser.
Krav om åpenhet og tause medier
HRS har i flere omganger etterlyst mer åpenhet fra politiet. I 2017 intensiverte vi ytterligere dekningen av kriminalitetsutviklingen i Oslo. Da hadde vi over tid rapport om steinkasting, branner, knivstikking, voldstrusler, narkotika – og «truslene» i Groruddalen i Oslo om å opprette borgervern – hendelser som politiet dysset ned og som mediene (MSM) viste liten interesse for. Ett unntak var Anders Magnus i NRK/Lørdagsrevyen der han satte søkelyset gjengproblematikk i Oslo, men Magnus måtte tåle mye kritikk: Han ble beskyldt for ikke å fortelle «det hele bildet», og en kilde hevdet i ettertid at han var tilnærmet tvunget til å si «at det er svenske tilstander i Oslo». Merk så at «det hele bildet» blir aktuelt så raskt noen peker på at problemene er innvandringsrelatert.
Vi fortalte også fra et styre i et borettslag på Stovner, som i fortvilelse hadde bedt politiet om hjelp på grunn av grov trakassering fra guttegjenger, med barn helt ned i 8-årsalderen. Her var det sentrale vold, slåssing, intoleranse mot ikke-muslimer, og voksne som lever på trygd, men like fullt ikke prioriterer tid sammen med barna. Vi publiserte videre en vidoe som viste den råere ungdomsvolden som etablerer seg, blant annet ved at det avtales slåsskamper og der den minste bagatell kan utløse grov voldsbruk. Deretter fulgte en sak om den skumle gjengutviklingen som vi fikk rapportert tok seg kraftig opp i Oslo (øst) – som handlet om langt mer enn bilbranner: trusler, lemlesting og drap – og at våpen florerer i Oslo. MSM var tilnærmet helt taus.
Sommeren 2017 ble det også kjent at PST hadde avdekket en rekke islamister som så langt hadde vært ukjent for dem, og beslaglagt en rekke våpen. MSM viste liten interesse for den oppsiktsvekkende åpenheten fra sikkerhetstjenestenes side. Skjønte de faktisk ikke alvoret?
Samme sommer ble det kjent at en 16-åring på Holmlia i Oslo døde etter å ha blitt banket opp av en 18-åring, begge med innvandrerbakgrunn. Han skal ha hatt «feil kjæreste». Både politiet og MSM dysset ned saken.
Like etter fikk vi skytedrama på åpen gate i Oslo, og vi hevdet at når folk blir skutt på åpen gata og kastes stein mot politiet «forteller det oss at politi, politikere og medier kan pakke sammen fargestiftene og begynne å rapportere mer åpent og realistisk om de mørke sidene». Men nei, igjen ble utviklingen dempet ned og mer eller mindre bortforklart. (Som at skuddene egentlig ikke ble utløst på åpen gate, men i et portrom).
For igjen å henvise oppmerksomheten til politiledelsens ringe interesse for å si noe om hvordan kriminalitetsutviklingen utartet seg på gata, avslørte vi en rapport fra politi i felten. Rapporten beskrev tilstander spesielt på Tøyen og Grønland i Oslo som viser utviklingen av parallellsamfunn: respektløs atferd overfor politiet, sjikanering og truende atferd spesielt mot kvinnelige politibetjenter, trusler om halshugging og voldtekt, religionspoliti som gjør hevd på områder og ber politiet fjerne seg. Men Oslopolitiets ledelse ville «ikke stille seg bak» rapporten fra personell i felten. Strategisk stab i Oslo, en stab vi har kritisert en rekke ganger for deres «sosionomtilnærming» på det politifaglige arbeidet, svarte heller med en egen rapport – med motsatt konklusjon: parallellsamfunnsbegrepet var ikke relevant for politiet. Etnisitet har ingenting med kriminaliteten på gjøre. Og MSM glimret igjen med sitt fravær. Tvert om bisto mediene til det rosenrøde bildet.
At parallellsamfunn ikke skal være relevant for politiet er i seg selv interessant, da svensk politi i disse dager finner forklaringen på alle bilbrannene som herjer Sverige nettopp med «parallellsamfunn».
I august 2017 fikk en politimann i operativ tjeneste nok. Han tok kontakt med oss og forklarte hvorfor politiet er havnet i en situasjon der kriminalitetsbildet skal snakkes ned. Her fikk også MSM passet sitt påskrevet.
Vi bestemte oss så for å starte en en serie om «Oslos kriminelle underverden». Del 1 ble publisert i slutten av august 2017, da vi hadde fått et «oppsiktsvekkende dokument». Det var et nyhetsbrev fra Oslopolitiet med svært oppsiktsvekkende informasjon (og for anledning utformet som en «avis» mistenkelig lik VG). I del 2 fortalte vi om to menn som ble tatt med flere håndvåpen i Oslo, men som til tross for pågripelse raskt ble sluppet løs. I del 3 fortalte vi om ulike saker med kriminelle utledninger – og hvordan disse ble håndtert av politiet. De øvrige planlagte sakene ble derimot aldri publisert. For beskrivelsen av tilstandene sto altså stikk i strid med politiledelsens beroligende påstander om at kriminaliteten går ned, og det fikk politiledelsen til å reagere – ikke på kriminaliteten som man jo ellers skulle forvente – men på at vi offentliggjorde det. Det ble definert som «lekkasjer» fra politiet som ble ansett som så alvorlig at saken ble oversendt Spesialenheten for politisaker. Dét fant imidlertid mediene å omtale, og da kunne de igjen peke på «innvandringskritiske» HRS. (Vi hørte for øvrig aldri noe fra Spesialenheten, men stoppet den planlagte publiseringen på daværende tidspunkt for å beskytte våre politikilder).
Med andre ord har mediene hatt et hav av muligheter til å se nærmere på problematikken, men satt på gjerdet i årevis.
Bagatellisering
Tausheten og den manglende ærligheten førte igjen til at de fleste politikerne ble lurt trill rundt – og dermed fikk kriminaliteten utvikle seg og vokse i tilnærmet «fred og ro».
Tro så ikke at våre politikere har tatt problematikken på det alvor som det fortjener og samles om nødvendige løsninger. Nå er det heller det politiske spillet som er sentralt. Det pekes på at FrP har hatt justisministrene i hele perioden som Solberg har styrt, og dermed er det de som både har skylden og ansvaret for å løse det. Enhver med vettet i behold skjønner at en slik kriminalitetsutvikling vokser sakte og sikkert frem, for så å eskalere hurtig. Det er akkurat det som skjer i visse områder av Sverige, selv om det til stadighet bagatelliseres – sist i dag av Audun Lysbakken (SV) i innvandringsdebatten (Arendalsuka).
– Det begynner å spre seg et litt vilt bilde av Sverige i Norge. Sverige har en blomstrende økonomi, og jeg fikk med meg bilen tilbake til Norge igjen. Det gikk helt fint, sier SVs Audun Lysbakken.
Var det noen som snakket om generalisering? For «selvsagt» må Lysbakkens private erfaring gjøres gjeldende for hele Sverige, men naboene til alle bilbrannene og uskyldige som blir ofre for annen kriminalitet har nok et annet syn på saken. Så kan det jo legges til arbeidsledigheten i Sverige er 4 prosent for svensker og 20 prosent for innvandrere, selv om variasjonen mellom innvandrergrupper er store. Så den «blomstrende økonomien» kunne nok vært langt bedre.
Det er forståelig at partier og politikere som over tid har fornektet realitetene fortsatt prøver å bagatellisere utviklingen, da er det ekstra gledelig at Riksadvokaten vil se politiet nærmere i kortene. For ifølge flere av våre kilder er ikke bare politiet bakpå – det hevdes at deler kriminalitetsutviklingen er «ute av kontroll».