Det er ingen tvil om at der islam slår seg ned med sunni- og sjiamoskeer, der presses friheten, særlig den personlige friheten, mer og mer i bakgrunnen.
Ingen med fakta og selvopplevde erfaringer kan benekte denne realiteten. Det er jo også derfor mine sunnimuslimske venner i Pakistan er så skeptiske – mildt sagt – til moskeene i sitt land. De besøker dem aldri. For der finnes ekstremismen – i front. Samme skepsis er å finne i forhold til organiserte islamske bevegelser (Minhaj, Brorskapet etc). Organisert islam bringer med seg forkvaklet sharia basert på over 1.000 år gammel umenneskelig tankesett. Det er et faktum, og det er dette faktumet som nå rir Vest-Europa som en mare. Vi har fått organisert islam inn i hver eneste by i Norge, hijaben er overalt, det samme er skjeggene. Selve symbolene på underkastelse av et antidemokratisk tankesett.
Den «enkle» løsningen som kan falle en ned i tankene, er rett og slett et forbud mot islam. Ikke minst er tanken legitim (i alle fall på en måte) fordi organisert islam er den islam som oppstod da Muhammed fikk makt i Medina som politisk, juridisk og militær leder. Det er således ingen religion, som kan krever sin «rett» under religionsfrihetens fane, men det er en totalitær ideologi – og vår tids farligste ideologi.
Også et udiskutabelt faktum, i alle fall dersom man orker å ta innover seg realitetene. De praktiske, observerbare resultatene kan ikke benektes.
Normalt tenkende mennesker
Ikke minst jentebarn i våre gater i sommervarmen, som noen dager har steget over 30 grader, iført hijab, lange ermer og ikke en solstråle som kan nå huden på ankelen engang, får normalt tenkende mennesker til å reagere. Barn brukes som politisk manifestasjon.
Jentebarna brukes som en reklameplakat for barbarisk sharia. Som reklameplakat mot alt vi kjenner av frihet i et samfunn som Norge. Det er et aktiv antidemokratisk, Khomeini-revolusjonært tiltak fra de voksnes side.
Men skal vi forby islam som så? Nei, dette ville være et slag i løse luften.
Vi kan vanskelig forby en ideologi, akkurat som vi ikke kan forby løgn, bedrag, ondskap og vrangforestillinger. Uansett hvor forskrudd tankesettet måtte være (som å mene at en guddom har skapt en viss religiøs gruppe som «den beste nasjonen», referanse Kairoerklæringen. Eller at jentebarn på ni år kan gis bort til sexslaveri med menn som kunne vært deres oldefedre).
Handlekraft
Det vi som et samfunn, som vil bevare våre kristenkulturelle og humanistiske base kan gjøre, er å begrense organisert, propaganderede islams ytre manifestasjoner. Vi kan starte med:
- Ingen ny moské, sunni eller sjia, skal få bygges eller etableres i Norge. Ikke før islam etter 1.400 år lang historie viser seg fullt ut kompatibel med et sekulært, fritt demokrati.
- Totalitære moskeer skal stenges. Det er ikke vanskelig endog å finne belegg for et slikt tiltak i konvensjoner, som at et samfunn har rett til inngrep i religionsfriheten når dette er ”nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og frihet” (EMK artikkel 9, nr. 2). Her kan følgende føyes til: Det bør ikke være nødvendig å henvise til internasjonale avtaler og konvensjoner. Vi bør kunne følge fornuft og ivaretakelse av vårt eget «hjem» som en førsteprioritet. Det er jo det vi gjør i våre daglige liv også. Vanskeligere trenger vi ikke å gjøre det.
- Stenge muslimske skoler, koranskoler, ved de samme nevnte moskeene for å beskytte både barna mot totalitært tankegods og samfunnet for det samme. Det er bare å henvise til EMK, nevnt over – hvis man skulle mene det er behov for en slik «ryggdekning».
- Legge ned bønnerom i offentlige institusjoner.
- Si nei til halalslakt. (Hadde vi gjort det på 60-tallet, hadde vi sannsynligvis kun hatt frihetsorienterte muslimer i Norge. De andre hadde dratt andre steder. Min observasjon ut fra muslimer jeg kjenner.)
- Foten settes ned for all islamsk uniformering i det offentlige rommet.
Listen kunne vært lengre, dette er en start og en kanal for luft for tankene.
Makttap
Hva ville en slik politikk medført? Imamer og dets klakører påføres et betydelig makttap. De går på et durabelig ideologisk nederlag. De kan knapt påstå at det er en eneste sosial, kulturell, økonomisk eller annen fordel ved å knytte seg til organisert islam. De mister makten. Og det er makt organisert islam handler om.
For den kulturelle muslimen, «julaften-muslimen», vil disse «revolusjonære» tiltakene være en sann befrielse. De slipper det presset de lever med i dag om å være «god nok» muslim, mistanke om at de er frafalne. De får all den friheten til å leve fullt i Norge som mange av oss andre «alltid» har tatt for gitt.
PS: Selvsagt har vi ikke et Storting i dag som vil vedta noe av dette nevnt her. De tør ikke. Representantene sikter mot gjenvalg, må vite.vFørst den dagen Norge, eventuelt – og mest sannsynlig – er kjørt mot veggen, vil de kunne våge å følge fornuft, virkelig humanisme og omtanke for dem som kommer etter dem.