Lytt til FNs høykommisær (UNHCR), sier godhetsapostel og seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Eirik Christophersen i en kronikk i Dagbladet.
Budskapet er (igjen) at Norge ikke må trekke tilbake flyktningstatusen til somaliere med midlertidig opphold. For da sender vi et farlig signal til naboland som huser flere hundre tusen somaliske flyktninger, fastslår Christophersen, og det «farlige signalet» er som følgende:
Faksimile Dagbladet
«I ei tid da stadig flere europeiske land understreker at hjelp til flyktninger i enda større grad bør gis i nærområdene, bør ikke Norge sende et signal om at det er opp til hvert enkelt land å velge å forholde seg til flyktningkonvensjonen.»
Gud bedre! De aller fleste land forholder seg til flyktningkonvensjonen, men det er ikke det samme som at alle land fortolker den på samme måte. Dessuten hevder flere at flyktningkonvensjonen bør revurderes, har Flyktninghjelpen tenkt på det? Antakelig – for det er vel akkurat det godhetsindustrien er redd for.
Christophersen er som papegøyer flest. Det er noen innøvde fraser og samme snakk leveres hver gang: Norske myndigheter bryter med humanitære strategier, det bryter med folkeretten, det bryter med menneskerettigheter, det bryter med humanitærretten, det bryter med humanitære prinsipper – hvis myndighetene vurderer det som trygt nok å sende somaliere hjem.
Hva med konsekvensetikk? Forsøket på å sementere asylinstituttet – som lekker som en sil – går det på bekostning av nordmenns velvilje og ønske om å yte hjelp til mennesker i nød. Kan godhetsapostelene noen gang svare på hvorfor et høykostland som Norge skal huse og forsørge somaliere som koster norske skattebetalere millioner av kroner per person, når det går utover bistanden Norge kan yte i nærområdene? Hvis du velger å se bort fra så enkle fakta, må det kunne karakteriseres bent frem idiotisk bistandspolitikk.
Skjønner ikke Christophersen at alt har en grense? Bare i 2017 ramlet det inn 20.555 ikke vestlige innvandrere i Norge. Det nest høyeste noensinne, som tilsvare et tredjedels fødselskull. Siden 2012 har det blitt gitt opphold til over 100.000 ikke-vestlige innvandrere i Norge. Rundt 67.000 personer med innvandrerbakgrunn mottar sosialhjelp i dag. 1 av 10 somaliske kvinner jobber fulltid i Norge.
Somaliere er den innvandrergruppen med størst arbeidsledighet. Gruppen sliter med store språkproblemer. Mange somaliere mangler grunnleggende ferdigheter, som er et hinder for yrkesdeltakelse i et stadig mer kunnskapsbasert og krevende arbeidsliv. Somaliere troner på toppen av negative statistikker, som mottar størst sosialstøtte eller som har barn involvert i barnevernssaker. Det viser seg at nær halvparten av alle somaliske barn her i landet er født utenfor ekteskap. Enten er det stor aksept for (skilte?) alenemødre blant somaliere, eller kanskje det forteller noe om omfanget av trygdemisbruk?
Ekspert på somalisk kultur og samfunn, professor I. M. Lewis (London School of Economics), sa følgende for noen år tilbake:«Den somaliske nomaden aksepterer ikke noen autoritet bortsett fra Gud». Er det da til å undres over at mange somaliske migranter har problemer med å tilpasse seg de gjennomregulerte samfunn i Europa?
Konsekvensene av denne helt hinsides uansvarlige innvandringspolitkken godt hjulpet av såkalte hjelpeorganisasjonene er segregering, høyere kriminalitet, sosiale problemer, religiøs ekstremisme og parallellsamfunn. For øvrig har økonomen Emma Neuman (Sverige) funnet ut at når andelen ikke-europeere overstiger 2 til 3 prosent begynner svenskene å flytte ut. Montro om ikke det samme gjelder i Norge?
Christophersen, de øvrige i Flyktninghjelpen og dets like heller burde lytte til Paul Collier – så kanskje de lærer noe om hvordan bistand i Afrika best kan organiseres.