Blasfemi eller gudsbespottelse var straffbart etter straffeloven § 142. Den ble opphevet i 2015. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge var forfatteren Arnulf Øverland i 1933 for Kristendommen – den tiende landeplage (som er inspirasjonen til tittelen på Hege Storhaugs bok Islam – den ellevte landeplage). Øverland ble frifunnet.
At det er godt over 100 år siden noen ble domfelt for blasfemi i Norge sier noe om de utviklingen vi som samfunn har gått gjennom. For historisk sett var det strenge straffer for blasfemi. Men det var før vi «fikk et folk med sterk tro», som noen har valgt å definere muslimer som.
Siste gang blasfemibestemmelsen i straffeloven virkelig var til debatt her til lands, var etter bråket om Muhammed-karikaturene som startet i Danmark i 2005 og som spredte seg til store deler av verden. Selv den dag i dag sitter tegneren av den karikaturen som fikk mest oppmerksomhet, omtalt som Muhammed med bombe i turbanen, Kurt Westergaard som fange i sitt eget hjem.
Her er en samleside over Muhammed-karikaturstriden fra vårt gamle nettsted
Den gang tok blant annet Abid Raja til orde for en strengere blasfemilov, da han anså slike tegninger som et hån. Til Dagbladet sa han:
– I Norge finnes det vel 100.000 muslimer. 90 prosent av disse tenker og føler annerledes enn nordmenn om tegningene. De er opprørt og krenket over Profet Muhammed-tegningene, sier Raja og frykter vi kan få kriseartet situasjon i Norge om noen år.
Det var i 2006. I 2016 var det ifølge SSB 148.200 personer som var medlem av et muslimsk trossamfunn (2,8 prosent av Norges befolkning). Antallet har nær doblet seg på ti år, da SSb stipulerte antall muslimer i 2006 til ca. 70.000 personer. Ved inngangen til 2016 var om lag 250.000 personer med innvandrerbakgrunn (1. og 2. gen.) fra islamdominerte land. Det utgjorde 4,8 prosent av Norges befolkning. I tillegg kommer norske konvertitter. Det tilsier at Norge i 2016 kunne ha et sted mellom 148.000 og 250.000 muslimer. Størst andel muslimer bor i Oslo, der de utgjorde et sted mellom 9 og 13 prosent.
Men hvor mange av disse muslimene som faktisk blir krenket av Muhammed-karikaturer er et ubesvart spørsmål.
Ypper de til konflikt?
Nå er det fremstilt et nytt ønske om å forby Muhammed-karikaturer, denne gangen fra Qasim Ali, ifølge Klassekampen.
Samme Ali var i 2010 en av initiativtakerne til en demonstrasjon i Oslo mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Dagbladet på grunn av en karikatur av Muhammed som en gris. Den gang kritiserte vi Dagbladet for denne publiseringen, da den var helt ute av kontekst, det var ingen politisk satire, det var bare en tilgrising av debatten under dekke av at «Hysj-politiet lenker til sider som fremstiller profeten som en gris». PST ble trukket inn i saken fordi noen hadde publisert grisetegning-lenken på PSTs Facebookside – og den ble selvfølgelig raskt fjernet. Men også denne gangen var Abid Raja med på å hisse opp debatten. Dagbladet valgte tittelen «Frykter muslimsk voldsraid», hvorpå Raja påpekte «selv som svært liberal muslim merker jeg at tegningen kjennes i hjertet, ryggmargen og sjelen.»
2010-demonstrasjon samlet rundt 3.000 deltakere, og ble arrangert av en gruppe som kalte seg «De frivillige». Som vi kommenterte den gang startet den med en bønn på Universitetsplassen etterfulgt av appeller. Det var den lovlige delen. Den ulovlige delen var et tog ned til Oslo Sentralstasjon, som ikke ble stoppet av politiet da det foregikk i rolige former. Demonstrasjonen hadde en rekke private vakter, en av dem terrortiltalte Arfan Bhatti, som tidlig gjorde seg bemerket i forhold til demonstrasjonen. Da både fordi det var Bhatti som hadde tipset Dagbladet om lenken på PSTs FB-side, og fordi han selv bidro sterkt til Dagbladets reportasje – for deretter på en egen FB-side hevde at Dagbladets publisering var mobbing av muslimer, hvorpå han oppfordret til demonstrasjon. Ja, en suppe, men vi har sett det før. «Aktive» muslimer som ypper til konflikter. Ikke minst kjenner vi igjen mønsteret fra Muhammed-bråket i Danmark.
Og mer «suppe» er det: For talsmannen for «De frivillige» var ingen ringere enn islamisten og jihadisten Mohyeldeen Mohammad, som holdt en grotesk appell under samme demonstrasjon.
– Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11. september eller 7. juli på norsk jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel, sa Mohammad.
I 2016 ble Mohyeldeen Mohammad for øvrig tiltalt for trusler mot Abid Raja.
Forbud skal bidra til ro, hindre radikalisering og øke anstendigheten i debatten
Alis ønske nå om blasfemilov henger sammen at den nederlandske politikeren Geert Wilders har foreslått en Muhammedkarikatur-konkurranse. Denne ble avlyst, da Wilders skal ha mottatt dødstrusler samt at han var redd for å sette andre mennesker i fare.
Dermed ble også den planlagte demonstrasjonen i Norge mot Wilders planer avlyst. Denne demonstrasjonen skal ha blitt tatt initiativ til av Mohsan Raja – han Aftenposten kåret til årets osloborger i 2015, uten å ha sjekket opp hva han egentlig står for. Da homohatet hans kom for en dag, servert av han selv, og at han to dager etter terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo (2015) langt på vei forsvarte angrepet der 12 mennesker ble drept, innså Aftenposten at de hadde gjort et dårlig forarbeid. Men mesteparten av Aftenpostenartikkelen er unnskyldninger fra Moshan Raja for sin fortid, som ifølge han skyldes oppvekst i et tøft miljø i Groruddalen, og det var under et fengselsopphold han bestemte seg for å endre livet sitt, det til tross for at hans verdisyn ikke er av gammel dato.
Hvilken tilknytning Qasim Ali har til Mohsan Raj, og om Ali også var en av initiativtakerne til denne avlyste demonstrasjonen vites ikke, men det er med dette bakteppet vi presenteres for Alis «bønn» om ny blasfemilov i Norge. Han tror nemlig at karikaturstriden kan blusse opp igjen. Åpenbart «helt plutselig»?
Han mener således at et forbud mot å karikere profeten Muhammed vil «bidra til å skape ro, hindre radikalisering og øke anstendigheten i den norske debatten.»
Det er intet mindre enn kunnskapsløst. Hvilke muslimskdominerte land – endog med dødsstraff for blasfemi – er det ro, lite eller ingen radikalisering og anstendig debatt?
Men Ali håper å få KrF og Jonas Gahr Støre med på laget.
Frir til KrF og Støre
Ali, selv med pakistansk bakgrunn, viser til at den pakistanske statsministeren Imran Khan har bedt Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) om å ta opp karikaturspørsmålet med FN. Det har åpenbart gått Ali hus forbi at dette spørsmålet har vært oppe i FN en rekke ganger på initiativ av OIC, samme organisasjon har for øvrig også forsøkt å stoppe Flemming Roses bok Taushetens tyranni, men det ender hver gang i noe som ligner ingenting – da FNs menneskerettighetsråd er fullstendig uten makt. I juni i år forlot USA rådet, som de kaller en hyklerisk og opportunistisk organisasjon.
Pakistan tar nå et initiativ, men Ali mener det hadde vært bedre for norske muslimer om også norske politikere tok en form for eierskap i debatten.
–Det er uheldig hvis norske muslimers interesser utelukkende ivaretas av statsledere fra muslimske land. Norske politikere må snakke med og for norske muslimer siden vi er en del av det norske folk, sier Ali.
Om ikke Ali kjenner til forhistorien til OIC og forbud mot islamkritikk, så gjør nok både KrF og Gahr Støre det. Og Støre lar seg neppe vikle inn i denne blasfemidebatten én gang til. Vi husker alle Støres manglende forsvar av ytringsfriheten under Muhammedkarikaturstriden fra 2005, der han foran åpent kamera allierte seg med mørkekreftene og lot Vebjørn Selbekk sitte igjen med «skylden». Noen år etter, i 2009, var Støre overbevist om at radikal islam ikke var noe problem i Norge, og i Debatten (NRK) 1. november 2012, mente han at ekstremisme «må frikobles fra islam». Men i 2015 manet Støre til et oppgjør med voldelig islamisme. Til Dagens Næringsliv sa Støre at på samme måte som det ble tatt et oppgjør med kommunismen var tiden inne for å ta et oppgjør med ekstremismen som springer ut av islam.
Så gjenstår det å se om det påvirker Støre å true med at «åtte av ti norske muslimer stemmer på Arbeiderpartiet», slik Ali gjør.
Fengslet
Ytringsfriheten, som er alle friheters mor, er det nok et fåtall i dette landet som vil tukle med. Håper jeg. På samme måte som jeg håper at de som ønsker seg blasfemilover velger seg land som praktiseres slike. For muslimer er ikke fanger i land i «frihetenes land», men islam har derimot bidratt til at personer som har benyttet ytringsfriheten er blitt fengslet i eget hjem.
En av disse er overnevnte tegner Kurt Westergaard. For ikke så lenge siden deltok jeg på Protestfestivalen i Kristiansand, der debattbolken jeg var med i ble åpnet med en sang av Geirr Lystrup. Det var nettopp en hyllest av Kurt, og teksten, som jeg fikk som gave av Lystrup, er så talende at jeg lar den tale helt for seg selv.
(Illustrasjonsfoto: Fra demonstrasjonen utenfor Stortinget i 2012, foto: HRS)