Statistisk sentralbyrå har den siste tiden vært i hardt vær, og da tenker jeg ikke først og fremst på den offentlige skittentøyvasken rundt forhenværende SSB-direktør Christine Meyer – selv om det tangerer, da (også) Meyer utøvde rollen med en sterk politisk slagside – men på den offentlige debatten om sysselsettingstallene, denne gangen satt i gang av Kjetil Rolness. Det skal Rolness ha all ære for – for det har ikke vært så mange som har turt å utfordre «gudene» i SSB.
I går møtte den nye SSB-direktøren, Geir Axelsen (for øvrig etter tre år som nestkommanderende i Nav), til «duell» med Rolness i Debatten (NRK) om SSB og sysselsettingtallene. Både Rolness og Axelsen klarte seg godt, ikke minst fordi sistnevnte inntok en noe mer ydmyk rolle enn de fleste talspersoner fra SSB over tid har gjort. Samtidig har Axelsen en betydelig intern ryddejobb å gjøre – for å få vekk den politiske ukulturen som har befestet seg i SSB, blir ingen enkel oppgave. Men det er å håpe at Regjeringen denne gangen er våkne, og at de følger opp dette viktige arbeidet.
Som HRS har påvist siden begynnelsen av 2000-tallet er den politiske slagsiden på innvandring- og integreringsfeltet betydelig. Og dette handler om mer enn sysselsettingstall, men de tjener godt som eksempel for hvordan SSB kan operere. Det handler ikke om at tallene som SSB presenterer ikke er riktige, men det handler om hva de skjuler.
Og like så galt: Mediene har forsømt seg. Vi har mange ganger spurt oss selv hva det er som gjør at MSM så aktivt forhindrer at realitetene skal frem. Svaret er vel i kortform enkelt: Både MSM og SSB har en politisk slagside, der de har utnyttet hverandre. SSB fordi de har tallene, MSM fordi de ikke forstår tallene. Og så har begge tatt på seg rollen som integreringsaktører – men på et misforstått grunnlag. Å skjule sannheten er sjelden særlig fornuftig, og er fullstendig uforenelig med både MSM og SSBs rolle.
SSBs rolle
Da Axelsen tiltrådte som SSB-sjef sa han følgende til NTB:
– Statistisk sentralbyrå har et veldig viktig samfunnsoppdrag i norsk forvaltning. I form av statistikk og forskning legger SSB viktige premisser for politikkutforming, samfunnsdebatt og lønnsdannelse.
Nettopp! Den som legger premissene har mye makt.
I 2008 (!) tok vi nettopp opp dette (i rapporten «Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?»), der vi innledningsvis påpekte at ingen tror at statistikk forteller den hele og fulle sannhet, heller tvert om. I mange tilfeller gir statistikker gode indikasjoner, men det stiller også høye krav til analyse, fortolkning og formidling. Vi påpekte videre at vi opplever det som en utfordring at SSB langt på vei opptrer mer som et rendyrket forsknings- og analyseinstitutt, enn en nøytral og objektiv statistikk- og tallformidler, hvilket ikke minst kommer frem relatert til SSBs definisjoner.
For det var akkurat det SSB gjorde sommeren 2008, de endret språkbruken. I et notat fra SSB (Samfunnsspeilet 4/2008, forfattet av Minja Tea Dzamarija) ble vi gjort kjent med følgende:
Norge er blitt et flerkulturelt samfunn med mange ulike etniske grupper. Innvandrere, innvandring, integrering og det flerkulturelle Norge debatteres bredt offentlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt en viktig rolle i denne debatten, både som kilde til og formidler av kunnskap om samfunnet. Vi lager ikke bare tall og statistikk, men også begreper og definisjoner. I dette ligger det en betydelig definisjonsmakt, som har innflytelse langt utover statistikken.
Definisjonsmakten er ikke uten begrensninger. Vi kan innføre begreper, men vi har ikke særlige muligheter til å få dem avskaffet eller påvirke måten de blir brukt på, ute i samfunnet. Oppfatninger av hva som er korrekt språkbruk, endres også over tid. Betegnelser i tilknytning til innvandrere har dessuten vekket skarpe meningsutvekslinger om hvorvidt og hvordan det norske språket gjenspeiler samfunnet i endring.
Til dette kommenterte vi:
Nettopp denne rollen som det vises til, at SSB ikke bare leverer tall og statistikk, men også begreper og definisjoner, gir ikke bare definisjonsmakt, det gir også betydelig makt hva gjelder fortolkning, og derav hvilken kunnskap de (faktisk) formidler. SSB kan mene at dette er objektiv kunnskap, hvilket det nødvendigvis ikke trenger å være, all den tid den baserer seg på tolkninger og analyser, kanskje til og med relatert til hva man antar aktuelle tall blir i fremtiden. Et eksempel er ekteskapsmønsteret blant ulike grupper innvandrere i Norge. Da HRS i 2002 kjøpte ekteskapsdata fra SSB, var dette nettopp relatert til at SSB selv ikke publiserte slik (detaljert) statistikk. Vår hypotese, ut fra lignede undersøkelser i andre land, var at de unge, dvs. de som er født i Norge med innvandrerforeldre, sitt ekteskapsmønster ikke var betydelig annerledes enn foreldrenes. Da spesielt relatert til de som har opprinnelse i land der arrangerte ekteskap er normen. Statistikken bekreftet dette, men forklaringen til SSB var at det var så få som hadde giftet seg (andregenerasjon er en relativt ung gruppe, der få har kommet i ekteskapsalder). SSB mener at ekteskapsmønsteret vil endre seg når flere gifter seg. HRS hadde en annen innfallsvinkel: Vi hadde en hypotese om at selv om de er født her, så ville de likevel inngå ekteskap med en i foreldrenes opprinnelsesland, eventuelt en i Norge med samme opprinnelse som seg selv. Hvordan ekteskapsmønsteret vil bli i fremtiden, er vanskelig å si noe konkret om, men vår hypotese er at ekteskapsmønsteret til sentrale innvandringsgrupper langt på vei vil følge foreldrenes. Dette vil altså statistikk for fremtiden bekrefte, eventuelt avkrefte. Men vi registrer at SSB gjennomgripende hevder at ekteskapsmønsteret vil endre seg radikalt, uten at de tilkjennegir hvorfor de fremsetter slike «spådommer».
Nå, ti år etter, ser vi altså at SSB har fortsatt å male seg inn i et hjørne. «Alt» med samme intensjon: Innvandringen og integreringen i Norge går godt – selv om det er noen (underforstått: relativt ubetydelige) utfordringer.
Slik har SSB, med MSM som nyttige idioter, klart å gjøre alle som er kritisk til innvandringspolitikken til hysteriske alarmister, fremmedfiendtlige, grusomme mennesker. Men vil de noen gang beklage seg? Neppe. Det beste vi kan håpe på, er at de forandrer seg.
Takk til FrP
Sysselsettingstallene som nå er til debatt er bestilt og betalt av Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Man kan jo bare glede seg over at de i det hele tatt fikk tallene, for som kjent har også SSB lagt seg på en linje der de nekter å gi ut tall som de mener ikke skal ut i offentligheten. Det er knapt til å tro, og selv om dette har vært kjent en stund, ikke minst da FrP ble nektet mer detaljerte tall for kriminalitet, så har MSM brydd seg lite. Forstår ikke MSM sprengkraften i SSBs opptreden?
Så det er bare å takke FrP for at de har stått på mot SSB. Men, som nevnt før, igjen har MSM lite å være stolte av. For også denne gangen var det vanskelig å få offentlighet om sysselsettingstallene, da ingen medier ville ta i det. FrP sendte de således til Kjetil Rolness med tilhørende forklaring, og dermed kunne han gå bevæpnet i krigen.
Hva handler det om? At tallene kom via FrP? At tallene ikke videreformidler det skjønnmalte innvandrings- og integreringsbildet?
Uansett, nå skal jeg dukke ned i sysselsettingstallene (som også vi besitter), så snart kommer nok en ikke-glad-sak hos oss. Stay Tuned.