Vi husker «alle» at FrP leverte en relativt omfattende rapport i 2013 om en ny – og bærekraftig – innvandring- og integreringspolitikk. FrPs Bærekraftutvalg, ledet av Per-Willy Amundsen, et utvalg som for øvrig HRS var medlem av, leverte begrunnede og dokumenterbare tiltaksforslag, som ble mottatt som «sjokkerende tiltak». I dag er er de ikke mer sjokkerende enn at de fleste er enige, både nasjonalt og internasjonalt.
Nå kommer Aps migrasjonsutvalg diltende etter med de samme forslagene (FrP hadde langt flere), men uten verken analyse eller dokumentasjon.
Copy Cat
I det knappe dokumentet er de viktigste initiativene gammelt nytt:
- Hjelpe flere: En solidaritetspott for flyktninger og mottakerland (lignende forslag fra FrP i 2013, da som mer hjelp og penger til nærområdene)
- En mer rettferdig asylordning tilpasset vår tid (lignende forslag fra FrP i 2013, men FrP fokuserte mer på reelle flyktninger)
- Ivareta barnets beste og motvirke at barn og unge legger ut på flukt (lignende forslag fra FrP i 2013, men FrP fokuserte også på voksne, ikke minst familier i utlandet som kan sette seg i betydelig gjeld for å hjelpe familiemedlem til Europa via menneskesmuglere)
- Tydeligere krav til identitet og en mer effektiv returpolitikk (samme forslag fra FrP i 2013)
- Mer forutsigbarhet – balanse mellom innvandring og integrering (lignende forslag fra FrP i 2013, da spesifisert ved lavere innvandring for bedre muligheter til integrering)
Fem år etter, fem initiativer på fem sider. Man blir ikke imponert.
Hvordan prøver så Ap å legitimere en slik Copy Cat? Jo, det er den samme leksa: Aps motivasjon skal liksom være «en helt annen».
Motivasjonen bak utvalgets forslag er:
- Å verne om asylretten og overholdelse av internasjonale forpliktelser
- En mer human politikk, ved at færre legger ut på livsfarlige reiser organisert av menneskesmuglere
- En mer rettferdig politikk, der penger ikke avgjør hvem som får opphold i Norge, og der vi hjelper flest mulig med ressursene som stilles til rådighet
- Kontroll på grensene og forutsigbarhet for kommunene for å sikre en bedre integrering
- At flyktning- og asylpolitikken skal ha beskyttelse som mål, ikke være et verktøy for å ta hånd om store folkeforflyttinger på grunn av krig, klima, økte forskjeller
- En politikk som samler, ikke splitter Norge
Alle disse punktene er ivaretatt i FrPs Bærekraftuvalgrapport (asylretten er poengtert som flyktningretten), men det siste kulepunktet er ivaretatt på en noe annen måte: En politikk som samler og ikke splitter Norge er nettopp målet med en ny innvandring- og integreringspolitikk.
Ap-utvalget synes derimot å tro at det er noe en kan vedta på selvstendig grunnlag. Men her, som for andre politikkområder, er det resultatene som teller.
For øvrig lyder det noe hult at disse kopiforslagene fra Ap-utvalget er å betrakte som samlende politikk, men fra andre partier betyr det splittende politikk. Har alle voksne forlatt Ap?
Rørete
Skuffende er det også at forslagene fra utvalget er rørete. I pkt.1 (om å hjelpe flere) fokuseres det på flyktninger, mens det i pkt.2 fokuseres på asylordningen. Her heter det at «Dagens asylordning er inhuman, urettferdig og ikke bærekraftig» (som tatt rett ut fra FrP), men så følger en «herlig smørje» av flyktninger og asylsøkere. I sum vil utvalget videreføre Dublin-regelverket (asylsøknad skal behandles i første trygge landet asylanten kommer til) samt gjeninnføre skillet mellom flyktninger og asylsøkere (siste kulepunkt under pkt.2). Det er jo interessant, all den tid det var den rødgrønne regjeringen som fjernet dette skillet i 2010. Og at den «ikke er bærekraftig» hører vi ikke noe mer om.
Det er også interessant at utvalget vil jobbe for «flere trygge tredjelandssamarbeid» ved å inngå lignende avtaler som EU har gjort med Tyrkia (kulepunkt to under pkt.2). Som kjent har EU inngått avtale med Tyrkia for å forhindre at flere kommer til Europa. Men hva Ap mener med «trygge» tredjeland, får de svare for selv. Som kjent har ikke Tyrkia noen «integreringspolitikk» å skryte av.
I pkt.3 (om barn på flukt og enslig mindreårige asylsøkere) er Aps mål at færre barn legger ut på en farefull ferd. Det er antakelig alle partier enige om, men «noen» synes heller ikke at ungdom, voksne eller gamle skal ta en slik risiko.
Pkt.4 utbroderes med at kvoteflyktninger (eller FN-flyktninger) er «den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse». Men hvorfor skal disse egentlig ha varig beskyttelse? Hvis forholdene i hjemlandet endrer seg, er det da ikke mulig å bistå til returer? Men at det er den beste ordningen (av de dårlige vi har) var også FrPs poeng, og se så: Jammen skal også Ap nå se asylankomster, familiegjenforening og antallet kvoteflyktninger i sammenheng. Antall har altså noe å si.
Like «morsomt» er det at Ap vil ha samarbeid med kommune-Norge for integrering. Vet de hva Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) driver med? Har ikke Ap fått med seg den årlige integreringsprisen til kommuner?
Resten av pkt.4 er også gammelt nytt, det meste foreslått av HRS for rundt 15 år siden, med den forskjellen at utvalget ønsker «rask» familiegjenforening for å sikre «god integrering». Har Ap fått med seg at mange, svært mange, velger Sverige nettopp fordi landet opererer med enkel familiegjenforening? Hvordan går det med integreringen der?
Så er det flott at Ap-utvalget vil ha sterkere krav til avklaring av ID (pkt.5) og raskere returer. De får si fra når de vet hvordan.
Det som er fornuftig
Man kan spørre seg hva utvalget egentlig ønsker seg med denne innstillingen. I innstillingen introduseres vi innledningsvis for følgende:
Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg presenterer i dag forslag fra innstillingen som gjelder asyl- og flyktningfeltet, som skal på høring i partiet. Integreringsdelen kommer på et senere tidspunkt, innen 1. oktober. Innstillingen er enstemmig. I mandatet fra sentralstyret het det blant annet at man skulle «gjennomgå utviklingstrekk på migrasjonsområdet» og «utvikle en helhetlig politikk»».
Mener utvalget virkelig at de har «gjennomgått utviklingstrekk» og at det de har offentliggjort i dag på noen måter er «helhetlig»? I så fall holder utvalget det hemmelig. For vil det føre til flere eller færre flyktninger og asylsøkere? Det er helt umulig å si. Det eneste tallet de presenterer er en «solidaritetspott» på 5 milliarder kroner (til hjelp i nærområdene), åpenbart for å hindre at flere kommer til Norge. Pengene skal komme fra budsjettveksten (så lenge vi har den?), det man får frigjort ved færre asylankomster (hvorfor skulle det komme færre?), bistandsmidler og «dels ved hjelp av en kritisk og kompetent gjennomgang av alle deler av dagens totale bistandsbudsjett». Kritisk og kompetent kan ikke bety annet enn omfordeling.
Ap-utvalgets reelle intensjon er nok heller at de vet at fremtidige valg de neste tiår vil handle om innvandring, derfor må de (tilsynelatende?) ha en mer restriktiv innvandringspolitikk. Faenskapet er bare at FrP har denne politikken, og utvalget klarer ikke å komme med noe nytt. Dessuten er det lite trolig at høringen internt i Ap vil få noe halleluja-tilslutning. Det vil heller skape enda større splid internt, og Ap-leder Jonas Gahr Støre vil presses enda lengre inn i tåkefyrste-rollen.
En fornuftig innvandring- og integreringspolitikk er nødvendigvis den politikk som tar utgangspunkt i de demografiske realiteter og den beste tilgjengelige kunnskap om konsekvensene. Det er en politikk som tar utgangspunkt i hvordan velferdsstaten Norge faktisk er innrettet og som sikrer fremtidig økonomisk og kulturell bærekraft.
Nylig ble en-spade-er-en-spade-Listhaug konstituert som 1.nestleder i FrP, og i går ble det kjent at hun har fått ansvaret for en ny innvandring- og integreringspolitikk for partiet.
– Jeg er glad for at min første oppgave som konstituert nestleder er å lede et utvalg som skal jobbe med innvandrings- og integreringspolitikk, sier Sylvi Listhaug til Aftenposten.
Kommer dette utvalget til å ta tak i det som er fornuftig?