Islam leder an, ingen tvil om det. Også i statskanalen, som fremstår med langt fremskreden islamofobi – frykt for islam. Hijab fremmes som et uskyldig skaut. Talspersoner for moskeer, bevegelser og sharia-islam, har gjenom årene hatt klippekort, som Mohammad Usman Rana (eksempelvis også her) og Basim Ghozlan. Søppelrydding får hedersplass i Dagsrevyen – fordi det var muslimer som fylte posene.
Vi glemmer særlig ikke da Ole Torp etter den vanvittige terroren i lokalene til Charlie Hebdo i 2015, innhentet islamekspertisen av høyeste rang, denne gangen ved den renskårne salafisten Fahad Qureshi, som for NRK og Torp gjennom årene er behandlet som en helt ordinær muslim. La oss slå på repetisjonsknappen slik at vanviddet ikke går i glemmeboksen:
Torp: Men jeg må spørre deg rett ut: Er det mulig for deg å forstå dette voldsomme raseriet?
Qureshi: Jeg forstår hvordan de tenker. Jeg sier ikke det er riktig det de gjør, på samme måte som man kanskje vil være enig i en tanke om at det er feil å karikere profeten Muhammed, fred være med ham, fordi nettopp den status han har i islam, og fordi han betyr så mye for muslimer. Det ble tidligere snakket om ytringsfrihet og at pressen bør ha rett til å skrive hva de vil og karikere hvem de vil. Ytringsfriheten har også grenser, blant annet fordi i Frankrike og 17 land er det forbudt å fornekte Holocaust. Og det er ikke forbudt å fornekte noen andre historiske faktum, men det betyr at de også har en grense for ytringsfrihet. Så når du ser at 1,6 milliarder mennesker tar seg sååå utrolig nær av denne type hån og karikering, så bør man ta det i betraktning at ytringsfrihetens hensikt, altså formålet med ytringsfrihet, er jo å oppnå sannhet, man ønsker å få sannhet.
Torp: Var det galt å trykke disse tegningene?
Qureshi: Ja, det var galt, og det var svært provoserende, og jeg mener det ikke kan forsvares på lik linje som det ikke kan forsvares å mobbe andre.
Torp: Kan de voldsutgytelsene vi har sett i Paris i dag forsvares?
Qureshi: Jeg vil si at det er helt feil å reagere på den måten.
Torp: Så du tar avstand fra det som skjedde i Paris?
Qureshi: Ja, jeg tar avstand fra det, og jeg vil si at den riktige måten å håndtere det på er å opplyse samfunnet om hvem profeten Muhammed, fred være med ham, er, fordi hvis folk faktisk leser hans biografi, hans liv, hans lære, hva slags fantastisk menneske han var, så tror jeg de selv vil føle skam og beskjedenhet overfor det som krenker profeten.
Torp: Opplysning er altså det som skal til?
Qureshi: Ja, det er nettopp det, det er slik vi jobber.
Torp spør om når vi kan se en slutt på konfliktene mellom islamske, religiøse verdier og den vestlige ytringsfriheten.
Qureshi: Som jeg nevnte i stad er de ytringsfrihetsprinsippene også misbrukt. Jeg vil si at man må sitte og snakke sammen. Det er viktig at representanter fra det muslimske miljøet tar kontakt med politikere eller sitter med redaksjonene i forskjellige mediekanaler, og man snakker sammen og man forklarer, slik at folk også får litt mer innsikt og forståelse for hvordan vi tenker. Fordi vi er ikke så veldig annerledes enn folk flest. De fleste verdiene vi har er samsvarende verdier, men så er det visse ting som skiller oss, og da er det viktig at man forstår de verdiene og prøver å tilrettelegge for alles velvære.
-De fleste verdiene vi har er samsvarende verdier, men så er det visse ting som skiller oss. Nettopp det samme som Ole Torp lot Bushra Ishaq forfekte i samme studio i forrige uke.
-Når det gjelder likestilling, ønsker de (muslimer) at kvinner deltar i yrkeslivet etter at de har fått barn, at kvinner skal få være ledere. Men kanskje i mindre grad enn nordmenn, at de er litt mer verdikonservative.
-Majoriteten av muslimer er ganske like folk flest.
Det Ole Torp nok ikke husker, er en debatt som foregikk i 2007. Bushra Ishaq og hennes daværende Muslimsk studentsamfunn kunne ikke svare på helt enkle spørsmål i verken Aftenposten eller Morgenbladet fordi de «forlangte ikke-religiøse svar». Spørsmålene, som av Ishaq ble karakterisert som «diskriminerende», var blant annet slik:
- Kan jenter og gutter i tenårene delta sammen i fritidsaktiviteter?
- Kan muslimske jenter gifte seg med ikke-muslimer?
- Kan muslimske gutter gifte seg med eksempelvis en buddhistisk eller ateistisk jente?
- Er det greit at en muslimsk kvinne jobber i tett kontakt med fremmede menn?
Hadde Torp gått ned på dette grunnivået, og ikke gitt seg før svarene var tydelige, kunne seansen med Ishaq blitt meget interessant. Han hadde da gått islam som lovreligion på klingen, som er hele kjernen i de aller fleste problem islam skaper i Norge i dag.
Oppfordringen er da gitt: Invitere Ishaq til ny runde i det samme studioet: Kan muslimske jenter gifte seg med ikke-muslimer? Hadia Tajik trengte knapt å tenke seg om da norskpakistanske Jeanette utfordret henne nettopp på denne islamske akhilleshælen. Tajik, da gift med Stefan Heggelund (H), svarte slik:
Slik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim.
Det er også alt vi kommer til å si om vår tro og vårt ekteskap.
Fortsettelsen var en historisk perle:
Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.
Så Ishaq: Er det fritt frem for muslimer å bruke hodet og følge følelser – og dermed hoppe over grunnleggende islamske doktriner?
Vi får nok svar på direkten i NRK, inshallah.