Drammens Tidende dekker rettssaken som nå pågår (ikke på nettet), men forteller ikke hvilket land imamen kommer fra eller hvilken moské han er ansatt i. Vi får vite at imamen er «utenlandsk», og han og familien med tre barn kom til drammendistriktet i årsskiftet 2016 – 2017.
Moren bekreftet de voldelige forholdene da saken kom skole, politi og barnevern for øret. I rettssaken er hun imidlertid tilbakeholden. Hun nekter å vitne og har endret forklaring. «Hun mener etterhvert at det ligger en del fantasi og misforståelser bak barnas forklaringer.»
Frykt for å bli sendt hjem
Morens endrede forklaring skal skyldes at hun frykter at familien mister inntekten fra moskeen (altså lønn betalt av norske myndigheter), og hun frykter at mannen vil skille seg fra henne.
«Hva slags fremtid venter da henne og barna i hjemlandet?» (Drammens Tidende 15. september).
Imamen er høyt utdannet. Barna har forklart om trusler og vold dersom de ikke dro til moskeen for islamundervisning så godt som hver eneste dag. De fikk aldri være alene, heller ikke hjemme. De var tvunget til å dra rett hjem etter skolen. Adlød de ikke, kom trusler og også voldelige reaksjoner fra faren, har de uavhengig av hverandre forklart.
Som Drammens Tidende (DT) kommenterer saken (også 15. september):
På den tiden familien flytter til Norge, er barna såpass gamle at det er uunngåelig at de blir påvirket av det norske samfunnet, både mentalt, men også rent praktsk. Barna, som aldri før har fått fri tilgang til internetts gleder og sorger, får utdelt iPad på skolen. Den skal brukes i skolearbeidet.
De får venner som er i besittelse av noe så sjeldent som fritid, tid som skal fylles opp med aktiviteter. Kombinert med friheten til å velge hva og hvordan.
For eksempel kan en jente henge med en gutt uten at det betyr det ene eller andre.
Men slik er det ikke for imamens barn. De tre imam-barna må rett hjem fra skolen og i moskeen så å si hver eneste dag. De må følge sine foreldre. De får heller ikke være hjemme alene.
Smått om senn begynner de å utfordre sin fars regler. Da blir han veldig sint. Noen ganger kan han slå, forteller de.
Barnas forklaringer stemmer godt overens med hverandre.
Imam-faren har sittet i varetekt siden april i år. Strafferammen er på seks år.
Spørsmålet nok de fleste stiller seg er hva i all verden er det med norsk politikk som fremdeles den dag i dag lar imamer innvandre fra 3. verden for å undervise/veilede muslimer i Norge?
DT forteller ikke om oppholdsgrunnlaget, men vi vil anta at dette handler om det såkalte spesialistvisumet. Altså man er spesialist på islam, utdannet i typisk den islamdominerte verden, og dette gir oppholdsgrunnlag i Norge.
Hvor mange nordmenn synes dette er greit?
Hvorfor tier DT?
Mannen blir sannsynligvis dømt. Dermed ligger det an til at han mister oppholdstillatelsen/jobben i Norge. Og dermed er det å forvente at hustruen og de tre barna får opphold på humanitært grunnlag, da norske myndigheter vil anse dem å være i en sårbar posisjon ved eventuell retur til opprinnelseslandet. Hustruen har kastet skam på ektemannen, dertil fått han i fengsel, og barna var dem som røpet de kriminelle forholdene.
DT forteller verken om familiens landbakgrunn eller hvilken moské det handler om, noe som faktisk har offentlig interesse. Hvilket land er det mor og barn risikerer å bli sendt tilbake til? Hva er forholdene konkret der? Hva er det ideologiske grunnlaget i moskeen? Kan dette grunnlaget knyttes til frihetsberøvelse, sterk segregering og vold mot hustru og barn?
Hva/hvem er det avisen vil beskytte? Ville det samme ha skjedd om vi snakket om et kristent trossamfunn?
Takk til leser for verdifullt tips!