I dag fikk vi servert nok et eksempel på det økende politiske konfliktnivået grunnet en hodeløs masseinnvandring og de konsekvensene den har skapt sosialt, verdimessig og økonomisk. For realisme er det åpenbart fremdeles mange som nekter å ta innover seg. Og moral og anstendighet blir gjerne da en åpenbar mangelvare.
Beskjeden på kafébordet til The Broker i Bogstadveien i Oslo – min favorittkafé på midten og slutten av 80-tallet – er ikke til å misforstå:
Svensk?
Tänkt att rösta SD?
KEEP WALKING
The Broker loves all 
Vi ringte kafeen for å sjekke om vi forstod budskapet. Daglig leder Kristin Dahle hadde dårlig tid, men formidlet følgende:
-De som vet hva SD er, forstår budskapet. De som er norske forstår det kanskje ikke.
Så dere ønsker ikke at SD-velgere skal sette seg og ta en kaffe?
-Ja, vi mener vel noe sånt. Vi er jo en privat bedrift og kan gjøre som vi vil. Kom gjerne innom og ta en prat, jeg har ikke tid til å snakke lenger.
Vel, The Broker elsker åpenbart ikke rundt 25 prosent av den svenske befolkningen, ikke-vestlige innvandrere inkludert, som stemmer SD i håp om å bevare et gjenkjennelig demokratisk Sverige med en fungerende velferdsstat. Velgere som også så fryktelig gjerne vil at pensjonister ikke skal bli avspist med smuler og som må tilbringe sine siste år sovende på tog, busser, kafeer og gater med plastposene sine.
Skjermdump SVT.
Men The Broker elsker IS-krigere, alle de 2 000 islamistene som sikkerhetstjenesten i Sverige har på listen over potensielle volds- og terrorutøvere? The Broker elsker vel også de mange voldspotensielle venstreekstreme, eller? Dem er det noen hundre av på listen til sikkerhetstjenesten.
At Det muslimske Brorskapet har slått seg voldsomt opp i samme Sverige, ja, de har faktisk blitt en politisk maktfaktor sponset av både Riksdagen og kommunene, synes kanskje de ansatte på The Broker det ville være hyggelig å servere kaffe – i «vi elsker alle-ånden»? Kjønnsapartheid og jødehat, eksempelvis, er jo kjekke greier, må vite.
For ikke å snakke om sharia-politiet i de mange gettoene, som jager kvinner inn i Midtøsten-tilstander, og der biler brenner i ett kjør. Steinkastende ungdommer likeså, formoder vi. We love them all.
Demokratisk sinnelag og toleranse står altså ikke særlig høyt i kurs i Bogstadveien 27. Her er det åpenbart politisk apartheid som råder. At Kristin Dahle og hennes ansatte velger å stikke hodet i sanden, er jo deres skål. Men særlig respekt står det ikke av denne virkelighetsbenektende holdningen når vi skriver 2018 og Sverige mer og mer fremstår som et langstrakt blålys.
Godt valg, kjære svensker i Norge.
Takk til leser som sendte inn fotoet av vårt nye politiske apartheid.