– Nedgangen i kriminaliteten er på 30 prosent! 30 prosent!, hikstet den velkledde, men akk så uhøflige, nedlatende, selvsentrerte og desorienterte debattanten Abid Raja fra Venstre på NRK Debatten.
Poenget til Raja var å fortelle hvor fantastisk flott det er i Norge, ikke minst i Oslo. I Oslo alene har kriminaliteten falt med 30 prosent de siste fem årene, påsto Raja. Derfor dikter Sylvi Listhaug (FrP) opp noe som aldri kommer til å skje når hun advarer mot svenske tilstander, fastslo Raja. Sverige skal holdes utenfor den norske debatten, konkluderte Raja.
– Svenske tilstander er fortsatt langt unna Norge. Vi må snakke om norske forhold. Her går det veldig bra. Vi har mye lavere kriminalitet enn i Sverige. Du skaper et bilde av at det ikke er trygghet i Oslo. Det er feil, sa Raja.
Noe av grunnen til dette flotte og fantastiske Norge er altså på tross av sånne som Listhaug, og åpenbart desto mer på grunn av fantastiske innvandrere, ikke minst Raja selv og hans gode venn Kadafi Zaman (reporter TV 2), fortsatt ifølge Raja.
Listhaug på sin side pekte på vi må forholde oss til realitetene. Men det er bare ett problem: Vi blir ikke enige om realitetene.
Realiteter
Hvorfor blir vi ikke enige om realitetene? Det er fordi vi har en politiledelse, inkludert en strategisk stab i Oslo, medier og en rekke andre aktører, ikke minst forskere, som vil snakke kriminaliteten ned og innvandrere generelt opp. Slik sett kan Raja unnskyldes, for det er lett å la seg forvirre av dunkle opplysninger og henvisninger som krever sjekk og dobbeltsjekk. Men siden Raja ikke gidder eller evner å foreta slike sjekker, så bør han jekke seg ned noen betydelige hakk.
Hvor henter så Raja tallene og sin virkelighetsoppfatning fra? Jo, fra politiet, nærmere bestemt Oslo politidistrikts (OPs) rapport om «Trender i kriminalitet 2018» – før øvrig forfattet av det ikke helt ukjente Strategisk stab.
I sammendraget (kom ikke Raja lengre?) i kriminalitetstrend-rapporten heter det følgende (vår utheving):
Den politianmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt har sunket dramatisk siden slutten av 1990- tallet. De siste fem årene er nedgangen på over 30 prosent. Liknende trend finnes i mange land. Nedgangen gjelder primært vinningslovbrudd, og er trolig knyttet til digitalisering av økonomiske verdier, betalingsmåter og sikringstiltak. Nedgangen gjelder primært for tradisjonelle, “analoge” deler av kriminaliteten. De digitale anmeldes i mindre grad. Tolket som uttrykk for faktisk kriminalitet, viser anmeldelsesstatistikken en positiv utvikling, men dette er trolig en misvisende fortolkning. Den faktiske samlede utviklingen er ukjent. Dette er i seg selv en alvorlig utfordring for styring av politiet framover.
Lett å forstå? Nei, men det er faktisk et spørsmål om falsk nedgang i kriminalitet.
For å finne forklaringen må vi dypere inn i rapporten. Kort fortalt handler det om følgende: Det er en generell nedgang i hele Vesten for registrert kriminalitet. Men mye av kriminaliteten har flyttet seg til internett, hovedsakelig som bedragerier og seksuallovbrudd (ikke minst mot barn), og mye av denne kriminaliteten anmeldes ikke i det hele tatt. Men antall lovbrudd i kriminalstatistikken fordobles dersom disse lovbruddene regnes med (undersøkelser fra England og Wales, lignende er ikke gjort for Norge eller Oslo).
Dessuten er kriminalitetsutviklingen svært forskjellig for ulike typer lovbrudd. I Oslo politidistrikt har vinningsforbrytelser (typisk tyverier, ran o.l. som ikke involverer vold eller trusler) gått kraftig ned (i perioden 2012-2017 med 51 prosent), mens økonomisk kriminalitet går betydelig opp (i samme periode med 42 prosent). Voldskriminalitet går opp (8 prosent), særlig blant unge. Men særlig går seksuallovbrudd opp, i perioden 2012 til 2017 var økningen på registrerte seksuallovbrudd på over 69 prosent. Dog, når tallene puttes i en skål, gir det den «fantastiske» nedgangen på over 30 prosent.
Legg så merke til når seksuallovbruddene (her uthevet i gult) skjøt i været. Noen som husker hva som skjedde i løpet av 2015?
Så kan vi også kommentere noe annet til denne statistikken. Politiet kan lett «pynte på tallene» alt etter hva de prioriterer. For eksempel er det i perioden en nedgang på 22 prosent for narkotikakriminalitet. Rekk opp hånden den som tror på det. Men nå har det seg slik at skal politiet avdekke denne form for kriminalitet, så må de jakte på disse forbryterne, det er liksom ikke så mange av dem som slenger innom politistasjonen for å melde seg selv. Jakter politiet på dem? I liten grad ifølge våre politikilder – for det er så mye annet å gjøre og andre hensyn å ta.
Det samme med kriminalitetskategorien trafikk (med nedgang på 10 %). Hadde vi lagt ned utrykningspolitiet i morgen kunne vi statistisk sett slått fast at ingen i Norge bedriver med trafikkforseelser, eller vi gjør færre kontroller og, vips, mer nedgang. Vi ser også at miljøkriminalitet (nedgang på 49 %) bidrar godt til en «generell nedgang» i kriminaliteten.
En nedgang på 30 prosent sier oss med andre ord lite, svært lite. Skjønner du, Raja?
Innvandrere og kriminalitet
En av Abid Rajas intensjoner med å møte Sylvi Listhaug, var at han «ikke vil tie når Listhaug snakker negativt om muslimer og innvandrere». Nei, vi må ikke snakke høyt om hva innvandrere – eller muslimer – driver med av negative ting. Realitetene kan være tung å svelge, men vi, ikke engang Raja, kan ikke snakke oss bort fra dem. Men, gudbedre, det prøves. Ikke minst av Strategisk stab i Oslo.
Politirapporten gjør så godt den kan når det gjelder å bortforklare kriminelles opphav. Statistikken peker på statsborgerskap, hvilket sier oss lite, da mange innvandrere er norske statsborgere og en svenske kan jo være så mangt. Likevel klarer OP å hevde at selv om innvandrerandelen i Oslo har økt betydelig (fra 19 til 33 prosent fra år 2000) så har ikke kriminalitet vokst i samme takt. Nei, for det kommer an på hvordan man «leker seg med tallene», og dessuten var det dette med statsborgerskap – og selvsagt er ikke alle innvandrere kriminelle. Spørsmålet er om de er overrepresentert på ulike kriminalitetstyper gitt hvor få de er sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Svaret er ja, men ikke hos Strategisk stab. De mener det «statisk sett er vanskelig å dokumentere» slik overrepresentasjon. Det tviler jeg ikke på, for det er vanskelig å endre realitetene og få dem statistisk sett til å passe inn i egen virkelighet. Hør på dette eventyret (vår uthev.):
For politidistriktets del (Oslo, vår anm.) tar kriminaliteten farge av at dette utgjør et urbant område med mange besøkende på gjennomreise. Gjennom ett døgn skiftes en stor del av «befolkningen» ut. Dette gjelder både lovbrytere og lovlydige. Mange av de som anmeldes for lovbrudd begått i politidistriktet, er ikke hjemmehørende her. For noen kriminalitetstyper er denne andelen betydelig. En sammenligning av statsborgerskap eller landbakgrunn blant gjerningspersoner med den bofaste befolkningens bakgrunn, gir derfor liten mening. Siden det da ikke er klart hvilken befolkning man kan sammenligne med, blir statistisk beregning av over- og underrepresentasjon av utenlandske lovbrytere umulig.
Ja, vi er helt enig i det med statsborgerskap, men knakende uenig i det med landbakgrunn. Og hvilken befolkning det skal sammenlignes med, tja, siden vi er i Norge hadde kanskje befolkningen i Brasil eller Sverige vært «perfekt»? Dette er så statistisk tøvete at man vet knapt hva en skal tro. Men «tro» gjør Strategisk stab.
Mange har likevel et inntrykk av at utlendinger er involvert i mesteparten av kriminaliteten i Oslo. Dette gjelder også blant politiets ansatte. Forskjellen som da foreligger mellom inntrykk og kriminalstatistikk om lovbrytere, er vanskelig å forklare. Trolig er det flere grunner. Primært handler antakelig forskjellen om at statistikken og inntrykket speiler ulike utsnitt av det totale kriminalitetsbildet. Inntrykket preges antakelig mest av kriminaliteten som skjer synlig i det offentlige rom, ikke minst i narkotikaomsetning og kriminelle nettverk.
Det vi – og operativt politi – erfarer teller mindre enn hva tilslørt statistikk fra OP forteller? Når biler brennes, det er skyting på åpen gate, folk trues og trakasseres osv. så må vi også huske på at det sitter en kar i en sofa fra IKEA og denger mor? Og de er heilnorsk, bare så du vet det!
Men siden også Strategisk stab vet at SSB har avdekket overrepresentasjon, så kommer de seg ikke unna:
Nasjonalt er det imidlertid registrert avvikende høy kriminalitetsrate blant innvandrere med bestemte landbakgrunner, særlig fra Kosovo, Somalia, Afghanistan og Irak. Også for Oslo politidistrikt ser det ut til å være landspesifikke kriminalitetsproblemer ( … ).
En nærmere undersøkelse i Oslo politidistrikt av de gjentatte gjengangerne blant de mindreårige lovbryterne 1. halvår 2017, bekrefter inntrykket av mange med utenlandsk bakgrunn. Av de 36 ungdommene som var gjentatte gjengangere, hadde om lag halvparten familiebakgrunn fra Somalia. ( … ). Særlig inntrykket, men i noen grad også statistikken, tar trolig farge av slike gjerningspersoner. De utgjør ikke nødvendigvis veldig mange i antall, og er neppe representative for sine etniske grupper, men de er svært aktive i å begå kriminalitet. Samtidig er de særlig synlige i det offentlige rom og ofte belastende for omgivelsene, ved å være involvert i narkotikaomsetningen på gateplan, i kombinasjon med vinningslovbrudd, vold og skadeverk.
Hvis Strategisk stab hadde muligheten og evnen til å foreta en slik undersøkelse blant de mindreårige lovbryterne, hva hindrer dem i å foreta en lignende undersøkelse for de andre lovbryterne? De kan til og med plotte inn hvor i Oslo ugjerningen fant sted – og hvor vedkommende har bostedsadresse. Hvis de vil, men det vil de ikke.
For øvrig publiserte vi en rapport i 2014 om «Kvinner og vold i Oslo» som slo fast denne kriminalitetsutviklingen og overrepresentasjonen av personer med innvandrerbakgrunn – og vi antok det ville utvikle seg til det verre. Jeg burde ikke si at vi fikk rett, men det bare datt ut…
Og hvis du lurer – vi får aldri svenske tilstander. På papiret.