Kanskje, ja, vi sier kanskje, kan nasjonalvalgets hendelse i Gøteborg være en vekker rikspolitisk. Hvis mediene våger, kan de fortelle at Mogadishu og klaner har etablert seg med dype røtter Sverige (det samme har selvsagt skjedd i Vest-Europa for øvrig, Norge inkludert. Kultur og religion flytter med folk når de er mange nok, og særlig når det handler om islams flere tusen år gammel stamme-/klankultur).
Det handler om somaliske (ja, vi benevner henne som somalisk) Leila Ali Elmi i Gøteborg, som har bodd 28 år i utenforskapet Angered. Hun var satt opp på 21. plass på valglisten i Gøteborg for det ytterliggående Miljöpartiet. Som en av to kandidater fra dette partiet ranet hun til seg et sete i selveste Riksdagen. En helt ukjent person for offentligheten, ja, endog ukjent innad i eget parti, klarte altså en slik øvelse. Ifølge henne selv på Facebook i formiddag:
Att bli personvald, att lyckas tas sig från plats 21 till etta på riksdagslistan har inte varit en enkel uppgift. Utan det stöd jag har fått från familj, vänner och framförallt förorten hade detta varit långt ifrån möjligt. Representation är något jag värdesätter högt, att alla röster hörs och tar del av samhället. Till alla unga killar och tjejer från förorten vill jag säga, sluta aldrig tro på er själva, ge aldrig upp era drömmar och ta aldrig demokratin för given.
Fra en somalier til somaliere
Hennes valgkampanje har handlet om – ifølge henne selv – å bekjempe «rasisme og diskriminering». Fra og mot hvem?
Det bor omlag 14 000 somaliere i Gøteborg. Det er utvilsomt denne gruppen Elmi har flørtet med. Konsekvent og på somalisk på egen Facebook-side. «Rasisme og diskriminering»? Skal vi snakke om det – ærlig?
Elmi er altså opptatt av elsykler, elbiler, resirkulering, papir fremfor plast, alle menneskers like verd, likestilling, ytringsfrihet og du kan selv ramse opp resten av «gullrekka» hva gjelder menneskerettigheter. Derfor er hun i Miljöpartiet. Derfor fikk hun flest personstemmer i Gøteborg.
Slik så det ut på hennes valgmøter:
Valgkampmøte i Mogadishu?
Dette minner særdeles mye om Ap i Oslo, der muslimer i 2011 stemte frem muslimer. Ap hadde fire såkalte innvandrere blant de 20 første kandidatene sine. Valget endte med at 11 av de 20 innvalgte hadde utenlandsk bakgrunn, åtte av dem muslimsk bakgrunn.
Ja, islam og Ap er jo samme størrelse verdimessig, ikke sant?
Verdifellesskap?
Eller som norskpakistanske Jeanette sa det på Facebook i går:
Integrering?
Norsk lov og kultur —- Muslimsk lov og kultur
Kjærlighet —- Forbudt.
Vennskap —– Forbudt.
Ytringsfrihet —– Forbudt.
Trosfrihet —– Forbudt.
Likestilling —- Forbudt.
Menneskerettigheter —- Forbudt.
Forelskelse —- Forbudt.
Homofili —- Forbudt.
Frivillig sex —- Forbudt.
Flerreligiøs-ekteskap —- Forbudt.
Individualitet —- Forbudt.
Tvil —- Forbudt.
Blasfemi —- Forbudt.
Filosofi —- Forbudt.
Offentlig utrykk for kjærlighet —- Forbudt.
Samboerskap —- Forbudt.
Ville endre valgloven, valgte kjendiser
Det hele ble i 2011 ansett som et regelrett velgerkupp – etnisitet og religion danset på scenen i valglokalene. Det var «stammen som samlet seg». Utad ville knapt Ap vedgå at denne klankulturen er et problem. Som at pakistaneren Khalid Mahmood, som var plassert på 65. plass, karret til seg en 12. plass og sete i bystyret. Innad vet vi pipen hadde en ganske annen lyd. Mens Mahmood og hans like var imot å endre på valgsystemet for å unngå slike etnisk-religiøse kupp, endret Ap-ledelsen taktikken. De ønsket at de første 15. plassene på valglisten lå fast uansett personstemmer.
Men valgloven ble ikke endret, og det hele endte fire år senere, i 2015, med at Oslo Ap satset på kjendiser på listen sin, som Thorvald Stoltenberg og Geir Lippestad. Dette for å prøve å blokkere «stammekulturen» blant innvandrere ved at vi nordmenn stemte frem de kjente ansiktene, noe som fikk de samme – muslimske representanter – til å grine på nesen. Raymond Johansen avviste at trikset handlet om å stikke kjepper i hjulpet for «stammekulturen»:
Raymond Johansen avviser at Oslo Ap bevisst valgte vekk politikere med innvandrerbakgrunn. Han sier kjendisene fikk plass på listen fordi de gir partiet økt bredde i erfaringsbakgrunn:
– Nominasjonskomiteen har ikke vært bevisste på at de ikke ønsker flere med innvandrerbakgrunn. Det som er viktig er å bredde ut politikken. Derfor ønsket nominasjonskomiteen flere med forskjellig erfaringsbakgrunn, sier han til VG.
Det hjalp ikke særlig mye. Syv av de 20 i 2015 som fikk Ap-plass i bystyret i hovedstaden har navn tilhørende den islamdominerte verden. I tillegg har to representanter bakgrunn fra India. Somaliske Bashe Musse og pakistanske Khalid Mahmood stod på henholdsvis 61. plass og 43. plass på valglisten. Men i bystyret kom de – grunnet personstemmer.
Integrering?
At klan- og stammementalitet undergraver demokratiet er så åpenbart at temaet ikke står til debatt. Det skal derfor bli spennende å følge somaliske Elmis politiske utspill i kommende Riksdags-periode. Og kommer vi til å se henne på elsykkel på vei til jobb?
Sjekk denne videoen samme Elmi har promotert på Facebook for fire måneder siden. Ja, det er Sverige…
Og her ser du samme Elmi på stemmejakt – blant sine egne.
Jeg vil anta svenske hovedstrømsmedier gjør som ikke minst NRK: Jubler over at hijaben endelig er på plass i nasjonalforsamlingen.