Mange satt skuffet i sofaen i går kveld. Sverigedemokraternas fremgang til nesten 18 prosent, var (langt) under hva man hadde håpet. Håpet, fordi hvis man har fulgt med det mer og mer MENA- blålyslandet Sverige de siste 15-20 årene, forstår man at innvandringspolitikken må legges radikalt om. Forholdene på bakken skriker etter et paradigmeskifte – hvis man ikke er batikkheks, imam eller hen-kulturalist.
Nesten 18 prosent holder ikke for å rocke på scenen. For å skape et realt taktskifte. Slik er det, og vi har sett det samme i Norge: FrPs vektskål er for mager. Da blir det «å styre videre» – som i går – ingen større nye visjoner, ingen tydelige prosjekt. Prosjekt nummer 1 i Sverige burde jo ha vært en solid stans i ikke-vestlig innvandring, særlig fra den islamdominerte verden.
Den virkelige ekstremismen
Men hva har man i vente de neste tre årene? Prognosen sier 400 000 – 500 000 nye innvandrere. Dette er tall fra myndighetene selv.
Beräkningen ser ut så här efter Migrationsverkets senaste uppdaterade prognos från den 20 augusti:
-126 000 nya beviljade uppehållstillstånd till asylsökande
-120 000 nya beviljade uppehållstillstånd till anhöriga
-200 000 nya beviljade uppehållstillstånd till arbetssökande tredjeland (utanför EU/EES)
Dette er den rene og skjære galskapen. Det er dette som er vår tids virkelige ekstremisme. Det er Socialdemokraterna og også Moderaterne som har ført politikk som er ekstrem. Det er ikke SD som er ekstrem. Denne visa må snus. Fornuft og realisme må få forkjørsrett.
Sosial omveltning fortsetter
Hva betyr valgresultatet og denne prognosen?
- Det kommer til å bli enda mer utrygt for kvinner i det offentlige rommet.
- Voldtektene utenomhus vil sannsynligvis øke.
- Det offentlige rommet vil islamiseres ytterligere.
- Flere moskeer blir reist.
- Gettoene brer ytterligere om seg.
- Kriminaliteten vil øke, særlig relatert til gjenger, vold, drap og narko.
- Politiet kommer enda mer bakpå.
- Prestasjonen på skolen vil ytterligere synke.
- Helsesektoren blir enda mer utsultet.
- Vi vil se flere pensjonister på gaten – uten tak over hodet.
Det som pågår ligner et sivilisasjons-selvmord. Tidligere var det ganske enkelt å synes synd på svenskene grunnet den hjernevaskende og løgnaktige eliten i mediene, akademia og politikken. I dag er ikke sympatien med det svenske folket det samme. Det er for ignorant ikke å ta innover seg fakta på bakken, den bakken «folk flest» trør på hver dag. Og så finnes det troverdige alternative medier, og det finnes troverdige akademiske stemmer i Sverige nå. Like fullt går altså svenskene til urnene og stemmer seg nærmere sin egen undergang.
Valget i 2022: Glem det
Fire nye år altså. Fire nye år med mer av (nesten) det samme. Fire år der politikerne skal beskylde hverandre for alt som går galt – uten å vedkjenne seg at det som har gått galt er politisk skapt av dem selv. Tapt terreng kan man alltid vinne tilbake, men aldri tapt tid, sa den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt.
Selv om Åkessons SD skulle vinne ytterligere terreng og komme inn i den politiske varmen i 2022-valget, fremstår det som umulig å rette opp den svenske skuta. Det vil ikke skje i vår tid, altså på generasjoner. For sann våre ord: I 2022 er alt enda verre, og hvem som da skal styre Sverige, er på mange måter revnende likegyldig. Det er foretatt irreversible politiske handlinger de siste tiårene som har endret demografien så kraftig at det finnes ingen gode, demokratiske løsninger. Midtøsten har innvandret til Sverige, og Midtøsten vokser i nabolandet vårt. Ingen demokratiske parti har et troverdig svar på hvordan løse anti-assimileringsproblemene i de svenske frihetsverdiene.
Tankene går til demografen David Colman som sa at vi – Europa – står overfor «irreversible» kulturelle endringer som kan vare det neste «tusenåret».