Gjennomgangsmelodien har vært stakkars mennesker fra verneverdige kulturer må kunne bosette seg i det som kan oppfattes som et kulturelt konkursbo som Norge. De trenger vår beskyttelse, samtidig med at omkvedet er at alt er importert i Norge. Alle andres kulturer må vernes, bare ikke norsk kultur – fordi den eksisterer ikke. Nordmenn eksisterer for øvrig heller ikke.
Flesteparten av innvandrere trenger hjelp, det er synd på dem. De klarer seg ikke selv i Norge. Vi må bli verdensmestere på integrering. La oss legge lista lavt. Vi lar barbariske skikker som tvangsekteskap, omskjæringspraksiser av kjønnsorganer, æresdrap og religiøs intoleranse mer eller mindre passere for husfredens skyld.
Redselen for å bli stemplet som rasist eller krenke innvandreres selvfølelse er etterhvert blitt et sykdomstegn. Mange nordmenn velger å se den andre veien når ikke-vestlige innvandrere ønsker å videreføre sine primitive kulturelle tradisjoner til Norge.
Identitetspolitikken forsvarer innvandreres «krenkeimmunitet». Et ubestridelig krav om ikke å bli kritisert fordi det kan gå utover etniske minoriteters selvfølelse. En idé som brer om seg er at en ytring er rasistisk hvis mottakeren tolker den som rasistisk. Ferdig snakket, liksom.
Har noen sagt «neger»? Har noen sagt at din religion lukter apartheid lang vei? Eller at du må skjerpe deg, ta av deg dine religiøse tulleplagg, få på deg vestlige klær og delta sammen med nordmenn? Har noen sagt at du må slutte å oppføre deg som en religiøs tulling fra steinalderen når du lever i Norge anno 2018? I så fall er sjansene stor for at du blir stemplet som hardbarka rasist.
Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det. Vi må ikke kritisere og stille krav. Da er vi ikke gode mennesker. Og skattebetalernes penger sørger for at galskapen har gode vekstvilkår. Innvandrere kan fortsette å dyrke sin primitive religion i fred og fordragelighet uten noen form for økonomiske konsekvenser, tvert om: vi betaler for det. Dette er sosialisme på sitt verste, og som egentlig er den sanne rasismen. Nedvurderingen av «de andres» evne til å klare seg selv og til å ta ansvar for fellesskapets beste.
Men hva med diskrimineringen som skjer den andre veien, skal vi late som om den ikke eksisterer?
Systematisert segregering er vanlig i muslimske miljøer. Her er vi med hijab på hodet, oss dydige kvinner, og der er dere, de vantro (horene), norskingene uten hijab. En god ærbødig muslim vil ikke la datteren gifte seg med noen utenfor sekten. Du må ikke gifte deg med en nordmann, du må ikke bli for norsk, du må ikke leke med norske barn.
Islam er apartheid satt i system. I de samme intolerante muslimske miljøene blomstrer antisemittismen og homofobien. Rasismen har de beste levekårene. Det følger samme mønster som fra opprinnelseslandet hvor minoriteter, kristne, jøder, annerledes tenkende og homser blir diskriminert på det groveste.
Når nordmann sier eller gjør noe galt ropes det høyt om rasisme, men andre veien rundt er det taust. Vi har to forskjellige standarder i Norge, en for nordmenn og en for innvandrere. Vi tør ikke stille samme krav til «de andre» som til oss selv. Helt absurd.
Men nå hører vi små håpefulle utfall i sosialistenes rekker. Jan Bøhler (Ap) fra Groruddalen sier følgende om ikke-vestlige innvandrere (Nettavisen 10. september):
– De må også ta imot tiltaksplasser og jobber fra Nav og andre, selv om de må både se på og berøre motsatt kjønn f. eks. i eldreomsorgen, eller jobbe der det selges kjøtt som ikke er halal eller alkoholholdige drikker i butikker, hoteller og restauranter.
– De kan heller ikke gå rundt med kledninger som niqab og burka som gjør det vanskelig å kommunisere f. eks. i skole og undervisning.
– De som kommer hit fra kvinneundertrykkende stater må tilpasse seg at her er kvinner og menn likestilte og sammen på alle arenaer som undervisning, arbeidsplass, idrett, svømmehall, trossamfunn, selskapsliv, osv.
– De må forstå at sosial kontroll gjennom arrangerte ekteskap med psykisk press og forventninger er forbudt, og at forholdet mellom kvinner og menn skal bygge på full frivillighet og kjærlighet – ikke på klanens eller storfamiliens planer.
– Selvsagt må de også innfinne seg med at skikkene med religiøse ekteskap som tillater flerkoneri og mindreårige bruder, og kravene om såkalte ærbarhets-kontroller og jomfru-attester, ikke er forenlige med norsk lov.
– De som lærer barna at dette er «de vantros samfunn», og at barn og unge bare skal være sammen med de med samme tro – og ikke vil kunne inngå ekteskap eller samliv med andre enn disse – bryter med denne grunnleggende verdien.
Men en svale gjør ingen sommer. Idiotisk religiøs oppførsel må få konsekvenser som svir. Det innebærer at bak kravene må det være ris og ros. Er du ikke interessert å spille på lag med storsamfunnet, delta i fellesskapet, på grunn av rigide religiøse stengsler, ærbarhetskriterier eller annen kulturell praksis kan du heller ikke forvente å få tilgang på rause velferdsordninger.
Personlig stemmer jeg for returbillett hjem til steinalderen hvis du ikke klarer å tilpasse deg Norge.