Ingen av de tradisjonelle blokkene fikk flertall i Sverige. De rødgrønne kan skilte med 144 mandater, den borgerlige alliansen med 143. Sverigedemokraterna (SD) har 62. På onsdag telles stemmene fra svenskene som allerede har dratt fra landet, omtrent 30.000 stemmer, da fordeles det siste mandatet.
Dermed blir det sannsynligvis stillingskrig.
Sosialistene er fornøyde: «Vi overgår oss selv, vi har spist oss inn i valgkampen, og gjort en god innspurt», sa lederen for det sosialdemokratiske ungdomspartiet, Philip Botström, til SVT.
Socialdemokraterna (S) gjorde et historisk dårlig valg søndag, men ligger på 28,4 prosent. Det er en nedgang på «kun» 2,8 prosentpoeng fra valget i 2014.
Det er nesten ikke til å tro. Hva er det med svenskene som velger partier som ødelegger deres eget land? Har de intet lært? Hva er det de ikke får nok av? Bilbranner? Seksuell trakassering? Fattige pensjonister? Øker ikke forskjellene i befolkningen fort nok?
Ingen europeiske land har tatt i mot flere innvandrere enn Sverige. Den demografiske endringen er historisk. Siden årtusenskiftet har landets innvandrerbefolkning økt med vel 1,2 millioner, mens antall svensker har minsket med rundt 20.000 personer. I fjor innvilget Sverige totalt 135.459 oppholdstillatelser. Folket byttes ut i høyt tempo.
I Rinkeby stemte 77 prosent Stefan Löfven. Hva vet vi om Rinkeby? Prøv å google.
Vi kan slå fast at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen utgjør en maktfaktor i Sverige. Det er det nye stemmekveget til sosialdemokratene.
Samtidig kan det virke som partilojalitet er over gjennomsnittet sterkt blant svenskene. Når staten sier «hopp», så hopper Medelsvensson. Når mediene og politiske motstandere sier at SD er «et rasistisk parti med nazistisk fortid», ikke stem på dem, da lytter mange Medelsvenssoner.
Det har blitt sagt noen ganger nå: Noen må gjøre noe. Man kan ikke fortsette med det som ikke virker. Men de som er villige til å handle, får ikke den nødvendige makt i Sverige. De som forhandler seg frem til maktposisjoner, gjør det ved politisk sabotasje. Det er Folkhemmets «demokrati».
SD øker mest av alle partier og ligger på 17,6 prosent oppslutning, mot 12,9 prosent i 2014. Flere spådde opp mot 25 prosent, ja kanskje mer.
At SD ikke nådde opp sørger det nye sosialistiske stemmekveget fra Midtøsten, Asia og Afrika for, men det handler også om svenskenes frykt for sosial eksklusjon. Når en ikke våger å fortelle kolleger og venner om politisk tilhørighet, så gjør det noe med tilliten. Som igjen påvirker samfunnet.
Sveriges tredje største parti skal altså ikke gis noen politisk innflytelse, det skal sosialdemokratene sørge for, og Moderaterna og de øvrige partiene nikket samtykkende. I alle fall i valgkampen. Men SD, som en blokk alene, er på mange måter i en politisk drømmesituasjon. De har stadig større deler av folket med seg, og enhver politisk avvisning av SD vil bare skape mer politikerforakt – til fordel for SD.
Vi er nok mange som reagerer på kneblingen og skittkastingen i Sverige, men vi har lite å være stolte av selv. Det samme foregår her. Meninger som «skal» ties ihjel. No platforming er siste skrik. Det er intellektuell boikott. De prøvde seg med Anders Lange i 1973. I dag sitter FrP i regjering. SD må antakelig gjennom samme kverna. Tre av fire av Moderaternas velgere ønsker at partiet skal samarbeide med SD. Det vil ikke ledelsen. Hva skjer med et parti når en ikke lytter til velgerne sine?
Igjen ser vi kløften mellom eliten og befolkningen. Sverige må sannsynligvis videre ned mot avgrunnen, men om fire år kan det være for sent.