Arbeiderpartiets integreringsutvalg har nettopp lagt frem forslag til nye tiltak for å bedre integreringen, og igjen er det informasjon og dialog – som ikke har virket i nevneverdig grad i noen land i Vest-Europa, som settes i førersetet.
Man undres: Hva må til for at Ap forstår alvoret de selv i høyeste grad har medvirket til gjennom en hodeløs innvandring i flere tiår?
Nå er det lærerne som får hijabproblemet midt i fanget (alt av problemer skal jo løses gjennom lærerne, de er nok «takknemlige»). Og forslaget omhandler ikke barnehagene, ei heller ungdomsskolen, kun barneskolen.
Skal «fjerne usikkerheten»
Ifølge Aps utvalg er «mange skoler, lærere og andre som jobber med barn usikre på hva de skal gjøre i situasjoner der barn bærer hijab. Arbeiderpartiet vil fjerne denne usikkerheten» (vår markering).
Nå venter vi spent på trylleformularen til lærerne. Og den er ifølge Ap:
» (…) gjøre det enklere for lærerne å ha gode, tillitsbaserte samtaler om bruk av religiøse hodeplagg og gi lærerne verktøy for å håndtere problemstillinger knyttet til tvang og bruk av religiøse hodeplagg. Vi vil at det skal være tett dialog med foreldre på den enkelte skole i situasjoner der det er grunn til å tro at det ligger press bak bruk av enkelte plagg ( … )»
Og når har lærere «grunn til å tro» at det ligger press bak den enkeltes bruk av hijab? Hva er kriteriene? Hva når halve klassen bruker hijab – er det en indikasjon på at de alle er mer eller mindre presset til å bruke hijab for å prøve å sikre seg å bli definert inn som «de rene», kontra de «horete»?
Samtaler med alle foreldre, sier Ap
Ap har mer konkrete tiltak i godteposen sin:
Utvalget vil:
- At det utarbeides felles retningslinjer for hvordan skoler skal håndtere bruk av hijab i barneskolen.
- At skolene skal gjennomføre samtaler med foreldrene når barn bruker hijab på barneskolen.
- Det skal slås hardt ned på tvang og skolene skal varsle barnevernet dersom det er mistanke om tvang.
Først: Ap innrømmer altså at hijab er et problem. Derfor retningslinjer til alle skolene. Men hvor hult lyder ikke «omsorgen» for det enkelte barnet da? Hvorfor setter man ikke barnet fri fra den undertrykkende, ekstrempatriarkalske overtroen foreldre og imamer prakker på barna?
Her står det også svart på hvitt at alle foreldre skal inn til samtaler når barnet bruker hijab. Hva skal læreren si? Nå skal dere høre her, altså i Norge er vi mot press og tvang, og vi er for at gutter og jenter har samme verdi, samme frihet, så kanskje dere kunne vurdere… Hva skal læreren svare når et av standardsvarene kommer fra foreldrene: – Men hun vil det selv. Hun vil likne sin mamma!
Og denne Bushra Ishaq-varianten, om islams kvinnefrigjøring, altså hijab er bare religiøst, og islam verdsetter jenter og kvinner spesielt høyt:
«Islam frigjorde kvinnen lenge før vestlige ideologier ga rom for kvinner. Religionen bærer preg av feminisme, menneskerettigheter og velferdsgoder for kvinner. Med retten til et selvstendig samfunnsengasjement, egen inntekt, arv og ikke minst retten til å være religiøs leder, viser islam til en frigjort kvinne. Det er illustrerende at profetens kone Khadija var en forretningskvinne, og profeten var hennes ansatt.»
Hva skal læreren da stille opp med?
La oss vise et eksempel
Vi kan jo minne Ap om denne imamen, som er fullt integrert i arbeidslivet i Norge (BI), og hans formel for å sikre at jenter ikke gjør opprør mot hijab:
En godslig manipulator, Abdulrahman Azab.
-Hijab er en plikt for kvinner. Derfor skal du begynne å lære henne å bruke hijab når hun er syv år gammel. Dette betyr ikke at du tvinger henne til å bruke hijab hele tiden fra hun er syv år gammel. Men start å lære henne å bruke hijab. Start med å få henne til å like og elske hijaben. Når hun blir 10 år gammel, er hijab normalt for henne. Når hun da kommer i tidlig tenårene, vil du ikke få problemer med å få henne til å bruke hijab; hun opplever at det er normalt. For dette er det vanskeligste problemet for religiøse muslimer i våre land (Norge, min merknad). Vi har et stort problem med jentene våre, og kanskje hustruene våre med hijab. Hvis de nekter (å bruke den), hva kan vi gjøre?
At det skal slås hardt ned dersom det er mistanke om tvang, vel, dette gir de «troende» foreldre incitament til å manipulere og true barnet i enda større grad til ikke å våge å være ærlig om eventuell tvangsbruk. Dessuten er barnevernet allerede i dag overbelastet – ikke minst grunnet ikke-vestlige -, og unge opplever å bli dumpet i opprinnelseslandet, ifølge en hemmeligstemplet rapport fra Politidirektoratet, dersom barnevernet kobles inn.
Født fri og bestemødre er redningen
Ap vil hente inn statistikk på bruk av «hodeplagg og andre religiøse symboler» på barn.
Bra om det legges statistikk på bordet over utbredelse av hijab – for det er vel det som menes? Hva andre religiøse symboler skulle være, er jo høyst uklart. Snakker vi om smykke med kors? Turban på sikhgutter? Lange skjørt på kristne sektskoler på Sørvestlandet?
Ap har enda mer i lommen:
- Ha prøveprosjekt der skoler samarbeider med Født fri, bydelsbestemødre eller andre lignende organisasjoner for å redusere bruken av hijab på barn.
Dette oser av en naivitet, eller en benektelse av alvoret i hijabbruken blant barn. Man sier man vil redusere bruken, altså den er et problem (men kun for den enkeltes frihet, ikke islamiseringen den også i høyeste grad representerer?), men man våger ikke å ta konsekvensene ved å benytte realpolitiske grep, som er slik vi har løst alvorlige samfunnsproblem i tidligere tider. Som de Castbergske barnelovene fra 1915, som ga barn født utenfor ekteskap, og deres mødre, rettigheter (forsørgelse og arv, ikke minst).
Elefanten i «hijab-rommet»
Vi skriver nå 2018, og alle har for lengst skjønt at vi har enorme «integreringsutfordringer». Likevel klarer ikke et statbærende parti å vise handlekraft, men tvert om utvises det en farlig uansvarlighet.
Nettopp derfor er «tiltaksrapporten» på 39 sider kjemisk fri for elefanten i «hijab-rommet»: islam. Som også alle lands myndigheter i Vest-Europa for lengst har skjønt, er det største hinderet for å bli kvitt segregering, utenforskap, kvinneundertrykking, kamp mot jøder og homofile, hatefulle holdninger mot «vantro» – og listen er langt lengre.
Er Ap redd for å miste stemmer ved neste valg hvis de følger fornuften? Partiet gjør det lett å mistenke dem for det ettersom 80 prosent muslimer i Norge stemmer Ap.
Hijab-Ap, det nye Norge.