Siden folkevandringskrisen utløst i 2015 der EU-kommisjonen beviste at det ikke er kontroll på Europas yttergrenser, har de slitt med å fordele de enormt mange asylsøkerne som ulovlig har tatt seg inn. Ingen av medlemslandene har stilt seg positiv til en slik fordeling, med unntak av innvandringsliberale land som f.eks. Sverige, som er positiv til en fordeling for selv å få færre asylsøkere. Tvert om har de fleste land, inkludert Sverige, (mer eller mindre) styrket egen grensekontroll.
Samtidig diskuteres det internt i EU en omlegging av hele asylsystemet (inkludert Dublin-forordningen), forsterket ytre grensekontroll og muligheten for asylleire utenfor (eventuelt i) Europa. Men disse diskusjonene synes bare å dra opp flere konflikter, ikke minst fordi østeuropeiske land nekter å ta inn migrantene som EU vil fordele.
EU har også forsøkt å vise til «solidaritet» for å avlaste yttergrenselandene og land som selv har bestemt å føre en innvandringsliberal politikk, og nå tøyer de strikken enda lengre: «obligatorisk solidaritet», ifølge Aftenposten. Vil du ikke, så skal du, med andre ord. EU har over tid utviklet et forskrudd syn på selvråderetten.
Aftenposten viser til at Østerrike forsøker å finne en løsning. Det er samme landet som i 2015 sendte soldater til grensen mot Ungarn og satte politiet i beredskap i tre regioner langs grensene mot Serbia og Romania, samt Pest fylke hvor hovedstaden Budapest ligger, som i høst trosset EU-kommisjonen ved å innføre indeksering av barnetrygd og der landets forbundskansler Sebastian Kurz har utvist en stadig mer innvandringsrestriktiv linje. I forkant av det formelle EU-møtet i september prøvde Kurz å flytte fokuset vekk fra relokalisering av migranter internt i Europa til sterkere forsvar av Europas yttergrenser.
I dag skal saken opp igjen EUs innvandringsministre møtes i Luxembourg, her deltar vår egen justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) som observatør. Men denne gangen prøver Østerrike seg på forslaget om obligatorisk solidaritet, men det skal ikke være obligatorisk å ta inn migrantkvoter bestemt av EU.
Østerrikernes idé bygger i stor grad videre på en modell som ble foreslått av de såkalte Visegrad-landene – Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn – allerede i 2016.
Denne modellen ble først kalt «fleksibel solidaritet» og senere omdøpt til «effektiv solidaritet», tilsynelatende i et forsøk på å gjøre den mer spiselig for irriterte medlemsland i vest.
Modellen tar utgangspunkt i at solidaritet ikke trenger å bety at man må ta imot asylsøkere fra land som kommer under kraftig press og derfor trenger avlastning. Man skal kunne hjelpe til på andre måter i stedet.
Medlemsland kan for eksempel vise solidaritet ved å gi pengebidrag eller ved å sende utstyr og personell til de landene som trenger hjelp.
Dog skal det ikke være frivillig å hjelpe i kriser, det skal være obligatorisk. Hvis noen tror at dette vil løse noe som helst, så har en fulgt lite med. Vi kommer ikke til å få løst asylproblemet før Unionen vedtar obligatorisk ansvarlighet, og kjører på med opplæring for hva som menes med det.