Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avdekker at alle de 12 nye politidistriktene hadde færre ferdig etterforskede lovbrudd i 2017 enn i 2016. Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av i overkant av 288.800 lovbrudd i 2017, som er i underkant av 10 prosent færre enn det rekordlave året før.
Stadig færre lovbrudd oppklares
SSB påpeker at det totale antallet ferdig etterforskede lovbrudd i 2017 er så lavt, har dels sammenheng med at det ble anmeldt historisk få lovbrudd i 2017. Men siste års nedgang, eller reduksjon, er imidlertid betydelig større for de avsluttede straffesakene enn for anmeldelsene, og da særlig omfanget av oppklarte lovbrudd og de som ender med tiltale i domstolene.
De i alt i overkant av 146.000 oppklarte lovbruddene i 2017, som for 2017 betyr en samlet oppklaringsprosent på 50,6 prosent, er hele 20.000 færre enn i 2016.
Ifølge SSB må vi tilbake til midten av 1990-tallet for å finne et mindre antall. Målt i antall registrerte lovbrudd og folketall er Sør-Øst, Øst og Oslo landets tre største politidistrikter, og samlet hadde disse distriktene 14.400 færre oppklarte lovbrudd i 2017 enn i året før.
Blant de oppklarte lovbruddene var det 58.700, eller 40 prosent, som endte med tiltale i domstolene. Samtidig er det om lag 9.900 (14 prosent) færre enn i 2016, og det laveste antallet de siste 20 år, jamfør figur under.
De 56.700 lovbruddene som endte med forelegg (grønn i figuren under) er også betydelig færre enn i de foregående årene, og 13 prosent færre enn i 2016, mens det uansett er henleggelser (mellomblå, oransje, grå og gul i figuren) som dominerer for hvert av årene. Tar vi bort henleggelser fordi siktede ikke er strafferettslig ansvarlig (gul i figuren), som utgjorde 7.639 i 2017, sitter vi igjen med 142.723 lovbrudd i 2017 som uoppklarte.
Absolutt flest av av de uoppklarte lovbruddene er ifølge SSB eiendomstyverier, 69.500, som igjen er 11 prosent færre enn i 2016. De oppklarte tyveriene (18.400) utgjorde 12 prosent færre enn året før. Det tilsier at vi må tilbake til første halvdel av 1980-tallet for å finne færre oppklarte tyverier enn i 2017.
Så kan en jo spørre seg: Hvorfor er det slik reduksjon i antallet anmeldelser? At kriminaliteten generelt går ned? Eller kan det ha en sammenheng med at folk ikke lenger tror politiet vil oppklare saken likevel? Mye kan tyde på det, ikke minst fordi de fleste oppfatter at kriminalitetsbilde er blitt råere – det er alltid «andre saker» som er langt viktigere og som man antar politiet vil prioritere. Da orker man knapt anmelde for eksempel et tyveri, særlig ikke hvis forsikringen ikke krever det.
Vold, mishandling og seksuallovbrudd mot barn
I 2006 ble det etter lovendring innført registrering av mishandling i nære relasjoner, og etter dette har antallet anmeldte og etterforskede tilfeller av denne typen voldslovbrudd økt hvert år. SSB presiserer at til tross for ytterligere økning i antallet anmeldte tilfellerog registrerte ofre, ble det i 2017 for første gang ikke ferdig etterforsket flere tilfeller enn i året før. I alt 2.714 tilfellene av mishandling i nære relasjoner ble ferdig etterforsket i 2017, hvorav 659 ble regnet som oppklarte og 535 av disse endte med tiltale i domstolene, som resulterte i 424 siktede personer. Dermed ble det både en lavere oppklaringsprosent og færre oppklarte lovbrudd, siktelser, tiltaler og siktede gjerningspersoner enn i 2016.
Ifølge SSB gjelder det samme for trusler, kroppskrenkelser og kroppsskader. Alle disse typene av voldslovbrudd hadde en betydelig lavere oppklaringsprosent sammenliknet med året før, og samlet sett var det hele 10 prosent færre oppklarte tilfeller og 9 prosent færre siktede.
Videre registrerte politiet i 2017 langt flere anmeldelser av seksuallovbrudd relatert til barn og ungdom under 18 år. Sammenliknet med alle tidligere år ble det i 2017 også ferdig etterforsket og oppklart flere slike lovbrudd. Det er kanskje ikke så underlig, all den tid den sittende Regjeringen de siste årene har hatt justisministre som nettopp har hatt seksuallovbrudd mot barn som sin høyeste prioritet. Slike signaler overser nok ikke politiet.
Det førte til i alt 1 218 siktelser for seksuell handling og seksuell omgang med barn under 16 år i 2017, som er hele 33 prosent flere enn året før. Ut fra hovedlovbruddet var det 10 prosent flere siktede for disse typene av seksuallovbrudd mot barn, som er en mer moderat økning fordi en større andel av seksuallovbryterne i 2017 ble tatt for flere enn ett lovbrudd.
I 2017 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 149.600 siktelser mot 73.800 forskjellige personer, som tilsier nær 12 prosent færre siktelser og 8 prosent færre siktede enn året før. Men dette følger av nedgangen for antallet oppklarte lovbrudd i alt, dermed blir det også færre siktelser og siktede gjerningspersoner. Det er for øvrig nedgang for alle aldersgrupper, med unntak av gjerningspersoner under 18 år. I gruppen 5-14 år er økningen på 1,12 prosentpoeng for året før, og for gruppen 15-17 år på 1,93 prosentpoeng. Ikke minst er det skremmende at 27 prosent av kriminaliteten til de under 15 år handler om vold, mishandling og seksuallovbrudd, mens det samme gjelder for 22 prosent av kriminaliteten til gruppen 15-17 år.
Så kan det være at 2017 preges av politireformen som ble iverksatt i 2016. Mye tid og ressurser har nok gått til denne omstillingen, slik som eks-justisminister Per-Willy Amundsen forklarte i et intervju med HRS, der han for øvrig påpekte at en av politiets største utfordringer er Stortingspolitikernes hang til detaljstyring av politifeltet. Uansett er det er å håpe at politiet klarer å få «en bedre statistikk» på plass, både hva gjelder oppklarte lovbrudd, siktede gjerningspersoner og at den økende ungdomskriminaliteten settes en stopper for.