LDO, ved Bjurstrøm, rapporterer til FNs rasediskrimineringskomité. Rapportens kapittel 1 åpner slik:
Denne rapporten omhandler fire samfunnsområder hvor Norge har vesentlige utfordringer.
Rapporten viser:
● mangel på systematisk og effektiv forebygging og bekjempelse av hatytringer og hatkriminalitet. Skepsis og hat mot muslimer er en særlig utfordring.
Et søk i rapporten får 33 treff på muslimer.
Treff nummer to: «de mislikte muslimske trossamfunn», en referanse til undersøkelse fra 1993, som viste at en andel på 40-50 prosent hadde denne meningen, mens gladnyheten fra 2017 sier at 20-30 prosent deler denne holdningen nå. «Hevet utdanningsnivå» kombinert med » økt oppslutning i befolkningen om idealistiske og moderne verdier», er forklaringen som gis på den varmere oppslutningen om moskeer.
Neste treff går til en mellomtittel:
2.1.2. Utbredt muslimskepsis
Her kan vi lese følgende:
Som i resten av Europa ser vi også i Norge utbredt muslimskepsis. En undersøkelse viser at nesten halvparten av befolkningen er skeptiske til muslimer, og over halvparten er negative til et muslimsk svigerbarn. En annen undersøkelse viser at rundt en tredjedel av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer, en like stor andel føler motvilje mot muslimer, og en tilsvarende andel tror at muslimer ønsker å overta Europa. Nesten halvparten mener at muslimer selv har mye av skylden for økende muslimhets, og rundt 40 prosent mener at muslimer ikke vil integreres og truer norsk kultur. Forskere som har sett på likestillingsdebatten i Norden, påpeker såkalt «andregjøring» av muslimer, der likestilling brukes aktivt til å etablere «de andre», og muslimer fremstilles som «den ulikestilte andre». Muslimske kvinner fremstilles som ofre, mens likestilling gjøres til en lakmustest på norskhet i en debatt der særlig bruk av muslimske religiøse hodeplagg problematiseres.
Ombudets anbefaling via FN til den norske regjeringen er:
3.2.2.2 Ombudets anbefalinger
Ombudet anbefaler at komiteen ber norske myndigheter om å:
1. sørge for kunnskapsinnhenting og utvikling av treffsikre tiltak for å forebygge hatkriminalitet rettet mot etniske minoriteter og religiøse grupper, og særlig mot muslimer.
Rekk opp hånden de som
- synes hijab er moderne
- moskeer er moderne
- skjegg og posebukser er moderne
- synes flerkoneri er moderne
- kvinneundertrykking er moderne
- dumping av barn i Somalia, Pakistan osv for at de ikke skal ta inn våre frihetsverdier er moderne
- kjønnslemlestelse er moderne
- arrangerte ekteskap er moderne
- ikke å jobbe – men leve på trygd og føde over snittet barn – er moderne
- synes gjengkriminelle som tilber gangsterislam er moderne
- synes selvvalgt segregering er moderne
- synes det islamske synet på muslimer som «den beste nasjonen» er moderne
- synes predikanter som sprer hatbudskap mot Vesten, homofile, jøder og ikke-muslimer er moderne
- synes koranskoler er moderne
- synes salafister og Brorskapstilhengere er moderne
- synes muslimer som er sekulære og frihetsorienterte er et problem
- synes folk fra den islamdominerte verden som jobber og bidrar til fellesskapet er et problem
- synes de forfulgte og utstøtte (av særlig sunniene) ahmadiiyyamuslimene er et problem
- synes ex-muslimer er et problem
- synes buddhister er et problem
- synes hinduer er et problem
- synes sikher er et problem
Hva i all verden! Ingen hender i været?
Omskoleringskurs i orwellsk ånd
Hva sier Ombudet til ca. halve Europa som sier det er en «fundamental kollisjon mellom islam og verdiene i mitt lands samfunn», faktisk hele 59 prosent i Norge mener det. Mens i en annen undersøkelse sier 55 prosent av svenskene at det økende antallet muslimer i samfunnet er en alvorlig trussel. I Danmark svarer 72 prosent det samme. Må vi få «hevet utdanningsnivået», slik at de tar til seg «moderne» verdier? Må de på omskoleringskurs?
Kunne Ombudet bli pålagt av regjeringen å klare å skille mellom islam og dens tekster og mennesker av kjøtt og blod, og dertil også skille sistnevnte fra hverandre: de som er våre venner og de som ikke vil oss vel, ei heller sine egne døtre og kvinner vel?
Og nei, hatytringer er ikke akseptabelt, hvis noen skulle være så blåst for anstendighet at de trodde det. Skepsis, derimot, på bakgrunn av faktisk observerbar kulturell mørkelegging, det er en helt annen skål. Men den skålen står ikke på Ombudets kontor.