Fremskrittspartiets stortingsgruppe har kjøpt nye sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå. FrPs bestilling handler om mer detaljerte tall enn det som som SSB bruker å publisere om sysselsetting for innvandrerbefolkningen (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre).
Nylig gjenga Nettavisen noen av disse tallene som forteller at sysselsettingen blant innvandrere fra Asia og Afrika er «mye dårligere enn antatt», som nettopp forteller oss at tall kan drukne og bli mer eller mindre intetsigende når de puttes i en stor gryte og det røres godt rundt. Det handler blant annet om at SSB regner én times arbeid i referanseuka som sysselsatt. Ut fra en slik tolkning vil for eksempel litt under 32 prosent av pakistanske innvandrerkvinner regnes som sysselsatt, men ser vi på hvor mange av disse som jobber heltid, definert som 30 timer eller mer, så faller sysselsettingen til 20 prosent. 12 prosentpoeng i differanse der altså, eller 36 prosent, som er betydelig. Jamfør figuren under (i prosent) for aktuelle landgrupper.
Som vi ser er det ikke mange kvinner fra Syria, Somalia, Afghanistan, Eritrea og Pakistan som er i fulltidsjobb.
Men vel så interessant er tallene for de som er født i Norge med innvandrerforeldre (2. generasjon).
Får betydning når tall brytes ned
SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm la i rapporten «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100», tall som Brochmann II-utvalget benyttet, til grunn at 2. generasjon har samme sysselsettingsnivå som befolkningen med norsk bakgrunn, altså det som omtales som «perfekt integrering» (i alle fall i økonomisk forstand). Det ble kommentert at en slik forutsetning trodde ikke Holmøy selv på, som synes å være en riktig presisering.
Som vi ser av figuren nedenfor (i prosent) er under halvparten av 2. generasjon med opphav i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Asia fulltids sysselsatt (Nord-Amerika/Oseania er tatt ut på grunn av lavt antall, under 100 personer). Til sammenligning hadde befolkningen uten innvandringsbakgrunn en sysselsettingsrate på 79,2 prosent hvorav 66,7 prosent var heltid for aldersgruppen 25-39 år.
Bakgrunnstallene forteller for eksempel at blant menn i aldersgruppen 30-39 år var 76 prosent av befolkningen uten innvandrerbakgrunn sysselsatt i heltidsstilling, mens blant 2. generasjon fra Asia og Afrika gjaldt dette for 64 og 57 prosent. Altså 12 og 19 prosentpoeng lavere sysselsettingsrate. Dersom SSB hadde lagt til grunn disse reelle tallene ville innvandringskostnadene i Brochmann-rapporten blitt enda høyere.
Norskfødte med opprinnelse fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam
FrP har også bestilt tall brutt ned på grupper. For de tre største 2. generasjonsgrupper, det vil si de med opprinnelse fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam, skiller sistnevnte seg positivt ut. For mens befolkningen uten innvandringsbakgrunn i aldersgruppen 25-39 år hadde en sysselsetting på 79,2 prosent og en heltidsrate på 66,7 prosent, gjaldt det henholdsvis 70 og 67,4 prosent av 2. gen. vietnamesere – altså en høyere heltidssysselsetting enn den norske befolkningen.
For 2. generasjon pakistanere og tyrkere er tallene mer nedslående. 67,4 prosent av norskfødte pakistanere er sysselsatt, herav litt over halvparten, 54,7 prosent, på heltid. Av de med tyrkisk opprinnelse er 67,7 prosent sysselsatt, hvor 57,5 prosent er på heltid. Gitt at dette er personer som er født og (antakelig) oppvokst i Norge kunne en jo forvente en atferd som lå enda tettere opp til den norske befolkningen.
Forskjellene kommer også frem når vi ser på andelen sysselsatte mellom 2. generasjon fra Pakistan og Tyrkia og befolkningen uten innvandringsbakgrunn i alder. For mens 81,2 prosent av den norske befolkningen i alderen 30-39 år, som burde være tiden der en er på «topp» på arbeidsmarkedet, var sysselsatt, herav 70,5 prosent på heltid, gjaldt det samme for 66,1/55,9 prosent for de med pakistansk opprinnelse og 64,4/56 prosent for de med tyrkisk opprinnelse.
Norskfødte kvinner og sysselsetting
Abid Raja (V) påstod i Debatten på NRK (13. september) at 80 prosent av norskfødte pakistanske kvinner har tilknytning til arbeidslivet. Dette skulle «bevise» at innvandrere på én generasjon gjør en klassereise, noe Raja krevde at vi må anerkjenne.
Men tallene gir ikke Raja rett. Av 2. generasjon pakistanske kvinner i alderen 25-39 år var 67 prosent sysselsatt (jobber altså minst én time i uka), herav 51,1 prosent på heltid (30 timer eller mer). Det er et stykke unna Rajas 80 prosent. For norske kvinner var tallene 78,9/64,3 prosent. I aldersgruppen 30-39 år var 66,3 av kvinner med pakistansk bakgrunn sysselsatt, hvor 51,9 prosent på heltid. Norske kvinners sysselsetting i denne aldersgruppen var på 80,6/64,3 prosent. Norskfødte kvinner med pakistansk bakgrunn i alderen 30-39 år har altså 14,3 prosentpoeng lavere sysselsetting enn norske kvinner, og 12,5 prosentpoeng lavere på heltid.
For øvrig står det enda dårligere til med norskfødte kvinner med tyrkisk bakgrunn. Her var bare 53,4 prosent sysselsatt og 49,7 prosent på heltid i aldersgruppen 25-39 år. For aldersgruppen 30-39 år er tallene henholdsvis 60,8 og 48,9 prosent, en differanse på 15,4 prosentpoeng for heltidsansatte i forhold til norske kvinner.
Og igjen: De med opprinnelse fra Vietnam skiller seg positivt ut. For eksempel jobber 74,5 prosent av disse norskfødte kvinnene i aldersgruppen 30-39 år heltid, som er litt over 10 prosentpoeng høyere enn norske kvinner. Jamfør figur under.
Siden Raja trakk seg selv frem som et godt eksempel på en klassereise på en generasjon, kan han sikkert også gi noen tips til sine medborgere med samme opprinnelse. For i aldersgruppen 30-39 år er 65,9 prosent av norskfødte menn med pakistansk bakgrunn sysselsatt, og bare 59,6 prosent på heltid. Det er en differanse for heltidssysselsetting på 16,8 prosentpoeng i forhold til norske menn i samme aldersgruppe.
Så kan det være at 2. generasjon gjør en klassereise, men den er altså ikke så «perfekt» som mange hevder for alle grupper.
Integrering
«Alle» synes enige om at det er viktig at innvandrere raskest mulig blir mest mulig selvforsørgende, men hvordan skal vi stille oss når det viser seg at selv mange av innvandrernes norskfødte barn ikke tar fullverdig del i arbeidslivet?
Til Nettavisens publisering kommenterte Erlend Wiborg (Frp), leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, det sentrale:
– Statistikken må speile virkeligheten for å unngå en innvandrings- og integreringspolitikk på gale premisser, sier Wiborg, som mener at de nye tallene gir et mer presist bilde enn de gamle. – Tallene viser at utfordringene er enda større enn vi kanskje hadde trodd, sier Wiborg.
Det er nettopp denne «fella» Norge har gått i. Sentrale aktører, som SSB, har rotet seg mer og mer inn i en rosenrød fortolkning av statistikken, også ved å unngå å bryte ned tallene. Men dette gjelder ikke når tallene kan gis et «positivt» fortegn, slik som ved utdanningsstatistikk. Vi hører stadig om 2. generasjons «fantastiske utvikling» på utdanningsfronten uten at det påpekes «små grupper» (lave tall) og vi får heller ikke tallene fordelt på ulike befolkningsgrupper. For noen gjør det langt bedre enn andre, slik som vi for eksempel ser norskfødte vietnamesere gjør i sysselsetting. Det igjen kan gi politikerne et feilaktig beslutningsgrunnlag, som vil koste oss dyrt.
For øvrig går andelen av innvandrerbefolkningen (innvandrere og norskfødte) som tar høyere utdanning ned. I 2007 utgjorde disse 5,06 prosent, i 2017 var andelen falt til 4,45 prosent.
Wiborg påpekte også at for de siste ti årene har Norge brukt rundt 108 milliarder kroner på integrering, som altså er de direkte identifiserbare midlene over statsbudsjettet til dette formålet. Til sammenligning har forsikringsnæringen de siste ti årene (til 2018) utbetalt om lag 24 milliarder for skader etter uvær, og Norges nødnett kostet oss 6 milliarder. I 2016 lød integreringsmidlene over statsbudsjettet på 16 milliarder (for integrering og innvandring 23,5 milliarder), men da er altså ikke de indirekte utgiftene tatt med.
Indirekte utgifter er det også når mange må leve av overføringer fra staten og ikke bidrar (godt nok) til felleskassen. Så kan politikerne fortsette å snakke om «gratis» barnehage eller «gratis» det ene eller andre, men det er og blir skattefinansiert. Og jo mindre sysselsatt du er, jo mindre skatteinntekter bidrar du med. I så måte er sysselsettingstallene for norskfødte med innvandringsbakgrunn for flere grupper illevarslende. Dette må tas tak i, og da er neppe løsningen å la flere innvandrere, som det er grunn til å tro ikke blir selvforsørgende, få komme Norge.