Det er vel knapt noen som har fått mer penger fra staten de siste årene enn nettopp politiet. Samtidig har politiet, spesielt i Oslo, bedyret at «alt går bra», for de har nemlig «god kontroll» og «Oslo er en trygg by». Ikke minst har politiet skapt seg belegg for slike påstander ved å vise til «hyggelige statistikker» og «beroligende rapporter», typisk signert Oslo strategiske stab og lykkelig videreformidlet av ledelsen i politiet og mainstream media (MSM).
Så ble de samme innhentet av virkeligheten.
Ingen respekt for politiet
I dag kan Dagbladet rapportere om «- Ekstrem voldshelg, neste år kan det bli 150 færre politifolk i Oslo», med ingressen: Flere trusseltiltaler i retten denne uka: «Morraknuller» og «idioter».
Tre steder i Oslo sentrum natt til søndag ble politiet angrepet under utrykning for å roe ned slåsskamper – i Storgata, i Stenersgate ved Oslo Spektrum og i Hegdehaugsveien.
– Denne helgen har vært ekstrem. Men vi har sett utviklingen over tid, og politifolk i utegående tjeneste melder i økende grad om bekymringer for helse, miljø og sikkerhet.
– Bekymringen fra de som jobber operativt går også i stor grad på mangel på respekt for politiet. Det er bekymringsfullt at politiet som skal overholde lov og orden blir angrepet, sier leder i Oslo Politiforening, Kristin Aga, til Dagbladet.
Og da er ikke helgas bilbranner og hærverk tatt med, ei heller den mulige overfallsvoldtekten og ikke noe er sagt om ransforsøkene. For nå er det visst politiet det er mest synd på? Det samme politiet som bare for et par år siden avviste erfaringene fra operativt politi, som fortalte om det samme som nå åpenbarer seg i Oslos gater. Avvisningen fra politiledelsen var kontant: «Men dette er en rapport som Oslo politidistrikt ikke stiller seg bak.» Men åpenbart er det mange som stiller seg bak erfaringene fra operativt politi, for da vi publiserte saken i juni i fjor fikk den over 9.000 delinger bare fra rights.no. Mange skjønner at det er prøvd å skape en falsk trygghet.
Så la oss ta det igjen: Selvsagt vil kriminaliteten både øke og bli råere – blant annet fordi dialog, hjemkjøring og hjemmebesøk ikke avskrekker en kjeft, og i takt med dette vil kriminaliteten bli mer synlig i offentligheten. Og så det unevnelige: Kriminalitetsbildet forteller oss om «importert kriminalitet», svært mange av de kriminelle har innvandrerbakgrunn, og deres metoder har en annen karakter enn den kriminaliteten Norge har vært vant til. Men det skal bortforklares og unnskyldes med «utenforskap».
Handler ikke bare om penger
Man fristes til å si: Takk dere selv. Men politiet roper etter mer penger. Og selvsagt trenger politiet mer penger, hvem gjør ikke det, men før de tilføres én krone til må politiet selv se på egne prioriteringer. Jeg er ikke i tvil om at der ligger det en enorm gevinst – som politiet aldri trenger å svare på, for MSM er særdeles velvillig til å videreformidle politiforeningens klaging.
HRS har over tid jobbet med kriminalitetsutviklingen, spesielt i Oslo, og vi har fastholdt at utviklingen ikke samsvarer med hva politiet og MSM formidler. Vi har fastholdt at det er pynting av tall og statistikker, ikke minst ut fra hva politiet prioriterer og hva de velger bort. Det gjorde vi blant annet i rapporten «Kvinner og vold i Oslo» – fra 2014. Her spurte vi også om dagens kriminalmodell er tilpasset dagens virkelighet, som er et spørsmål politiledelsen burde spurt seg selv.
Men sannheten er at det er sjokkerende få saker som oppklares, samtidig med at politiet bruker mye tid og ressurser på «tullesaker», som for eksempel bekjempelse av hatkriminalitet (typisk mot innvandrere) som operativt politi forteller til HRS er en ikke-sak.
Og når skal politikere slutte å glatte over problemene? Som da Trine Skei Grande (V) avfeide Terje Wold, rektor ved videregående skole på Stovner, da han gikk ut med et kraftig varsel: Skolen hans plages med vold, slåsskamper, generell uro, manglende respekt og aggressiv stemning. Og hva med tausheten i MSM? Da MSM for eksempel ble kjent med den såkalte 313-gjengen ble det forbausende fort stille om dem.
MSM viste heller ingen interesse da en politimann tok bladet fra munnen hos rights.no i august 2017, og det til tross for at saken har over 17.000 delinger kun fra oss. Eller da HRS startet en serie om Oslos kriminelle underverden, der vi blant annet hadde et internt nyhetsbrev i politiet som kilde, men da valgte MSM å prioritere «alvorlig lekkasje til HRS» og politiet valgte å sette Spesialenheten på «lekkasjen», men ingen tok tak i budskapet: den råe kriminalitetsutviklingen.
Skal vi klare å bekjempe denne kriminaliteten er første bud å være ærlig på hvordan situasjonen er. Både når det gjelder kriminalitetsbildet og politiledelsen.