Vi registrert at stormoskeen, Brabrand Ulu Camii, også kalt Brabrand Ulu Moské, på 1 200 kvm og med en 14 meter høy og like bred kuppel, straks har en 24 meter høy minaret på plass. Moskeen stod ferdig i 2016 til den nette summen av 16 millioner danske kroner, som er mer enn 20 millioner norske kroner. Så sjekket vi medlemstallet, som var på 400 i 2012.
I 2016 skrev DR følgende: «Det er de 400 medlemmer af foreningen, der har samlet pengene ind.»
Da tar vi frem kalkulatoren, og tallet er 50 000 norske kroner per person.
Man skal ikke avvise at dette er mulig, da mosképlanene verserte i 10 år før byggningen stod ferdig. Men litt flere undersøkelser leder oss frem til det som ante oss. Hos Center for samtidsreligion (CSR) finner vi en liste over tyrkiske moskeer i Danmark som ligger under tyrkiske statens Diyanet, altså det tyrkiske Direktoratet for religiøse anliggender, som er Erdogans forlengede islamske arm inn i Vest-Europa. Begynnelsen av listen ser slik ut:
På side fem i dette dokumentet til CSR fortelles det at moskeen har to imamer, og at «begge er lønnet av den tyrkiske stat». Videre heter det at «begge imamer er i Danmark på forkyndervisum for en periode på 4 – 5 år av gangen».
Og her er de rene ordene for pengene:
Ejerskabsforhold af bygninger:
Bygninger ejes af Diyanet/Dansk-tyrkisk Islamisk Stiftelse.
Den nevnte stiftelsen er en paraplyorganisasjon for tyrkiske moskeer, eller kulturforeninger som det gjerne heter, i Danmark, og som altså er underlagt Diyanet.
Les også: Stavanger får ny moské med minaret. Tyrkia står bak?
De grå ulver og ekstrem nasjonalisme
Moskeens talsperson, Vahip Pelit, mener at jo flere stormoskeer Danmark tilrettelegger for, dess bedre vil integreringen bli – stikk i strid med enhver observert utvikling. Pelit uttalte dette som en kommentar til politisk motstand mot stormoskeer. Til samme DR fortsatte han slik:
– Hvis politikerne hjelper folk med å oppfylle sine ønsker, føler folk seg respektert og vil yte sitt beste. Men hvis du blir skjøvet til side, vil du ikke gjøre det.
Altså; får vi ikke viljen vår, vil vi som tyrkere i Danmark sabotere samfunnet.
En sjekk av denne Pelits ideologiske plattform, ledet til åpen støtte til ultranasjonalistiske Milliyetçi Hareket Partisi (MHP) med visjoner om et etnisk homogent tyrkisk storrike, og deres voldelige forgrening Grå ulver.
Så mye for «integrering».
Man får vitterlig følelsen av en ustoppelig islamsk invasjon, ustoppelig fordi politikeren – heller ikke Danmark – vet ikke hvordan de skal forholde seg til denne religiøst fordekte ideologien.
Eller som ekspolitiker George Walden i 2016, brite, sa det om hvorfor politikere ikke snakker sant om islam før de er på vei ut av politikken, eller har forlatt politikken, hvilket han selv hadde gjort da han formulerte disse setningene i en bok:
«Jeg ville vært til de grader alarmert av situasjonen (rundt islam i Europa, min anm.), at jeg ville gjort alt i min makt for å late som om den var under kontroll. Det er opp til politikerne å spille søt musikk under en krise, og det er opp til folk å forstå at det er lite annet regjeringer kan gjøre. Det de i alle fall ikke kan si, er at vi står overfor en trussel som vi ikke ser noen ende på fordi den i bunn og grunn skyldes et sivilisasjonssammenstøt. Vi fortalte sannheten om IRA, men om det islamske problemet lyver vi.»
Hvor lenge skal galskapen fortsette?