Anna Libak, folketingskandidat for Venstre og tidligere utenriksredaktør på Berlingske, skriver i innlegg i Berlingske, med tittelen «En migrant er en fremmed, som du ennå ikke har møtt». Tittelen er dekkende for hovedbudskapet i FNs CGM (Global Compact for Migration), denne pakten eller migrasjonsavtalen (som statsminister Erna Solberg insisterer på å kalle en «plattform» – som hun skal signere på vegne av Norge, uten at folket har et ord å si).
Andre ser derimot de lange skyggene som CGM bringer med seg:
For pakten hviler på premisset om at innvandring er positivt og skal fremmes. Mer av det, takk! Globaliseringen er, som man forstår på de 34 sider, noe som ikke kan forhindres: Multikultur er allerede normen, og derfor kan vi like så godt få brakt orden i den globale landsby.
Men hvordan kan et europeisk land som Danmark, og jeg føyer til: Norge, finne på å skrive under på et slikt dokument, spør Libak.
Hun gir oss fire eksempler på hva GCM kan bringe av utfordringer:
Ta Italia. I pakten lover statene høytidelig hverandre at de vil arbeide for å forhindre at migranter kommer til skade eller dør på reisen. Til dette formål vil de iverksette redningsaksjoner, forbedre mottaksfasilitetene og sørge for at assistanse til migranter i nød ikke blir ansett for å være ulovlig. Det betyr i klarspråk at det for Italia vil være i motstrid med pakten å stenge havnene for migrantbåter eller legge noen hindringer i veien for NGO-båter som plukker opp migranter i Middelhavet.
På samme måte er det vanskelig å se at EUs avtale med Tyrkia og nordafrikanske land som Libya og Marokko, om å forhindre migrantene i ta seg frem til Europa, ikke vil være i strid med paktens bestemmelse om å sikre «respekt, beskyttelse og oppfyllelse av alle migranters menneskerettigheter, uansett deres migrasjonsstatus på alle stadier av migrasjonen.»
Eller ta nå Danmark. Sentrer som Udrerejsecenter Sjælsmark er ifølge pakten helt uakseptabelt. Man må ikke forsøke å få folk som oppholder seg illegalt i Danmark til å dra hjem igjen ved å internere dem på ubestemt tid. Og slett ikke hvis det er barn innblandet. Forvaring skal kun gjelde i ekstreme nødssituasjoner.
Noe tyder da også på at statene har forutsatt visse protester mot pakten i hjemlandene. I hvert fall fremgår det at det skal arbeides med å endre holdningen i offentligheten til folkevandringer: Ved å målrette mediestøtten til innvandringspositive medier og samtidig skjerpe lovgivningen mot hatprat skal befolkningene læres til å sette pris på innvandring.
Nei, det er ikke til å undres over at USA, Ungarn, Australia, Østerrike, Polen, Tsjekkia og Bulgaria har avvist å signere dette dokumentet, uansett om man anser det som en pakt, avtale eller plattform. For selv om det heter at GCM ikke er juridisk bindende, så vil konsekvensene av å følge den kun være én ting: liberalisering av innvandringspolitikken. Når ingen ønsker det, hvorfor signere?