FNs migrasjonsavtale, den såkalte «Global Compact for Migration» (GCM) med undertittelen «Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration», som skal signeres på FN-møtet 10.-11. desember i år, har til hensikt at alle FNs medlemsland skal håndtere migrasjon innenfor samme globale rammeverk og til internasjonal dialog (om nasjonale beslutninger). Men allerede undertittelen burde få varsellampene til å blinke.
Stadig flere land trekker seg
Nå blinker det da også i stadig flere land. Prosessen med selve GCM startet i april 2017, seks måneder senere trakk USA seg med begrunnelsen at avtalen er «uforenelig med USAs innvandrings- og flyktningpolitikk». Da det endelige utkastet var en realitet 11. juli 2018, trakk Ungarn seg fordi avtalen etter deres tolkning behandler «migrasjon som en menneskerett» som kan ende opp med at land tvinges til å ta imot migranter. Så trakk Østerrike seg. Så Tsjekkia. Så Bulgaria.
Polen og flere andre land har fortsatt ikke avgjort om de skal delta eller ikke.
Med andre ord kan intensjonen «felles rammeverk» og «internasjonal dialog» ende opp med enda mer dyptpløyende konflikter medlemslandene mellom – ikke minst fordi det er stor sannsynlighet for at EU-kommisjonen vil legge GCM som grunnlag for utarbeidelse av en felles asyl- og innvandringspolitikk for medlemslandene. Da er veien kort fra noe som ikke er juridisk bindende, som det heter om FNs migrasjonavtale, til «plutselig» å bli juridisk bindende i en eller annen kontekst.
Her på berget har Solberg-regjeringen har ja til FNs migrasjonsavtale (som statsministeren insisterer på ikke er en avtale, men en «plattform»), men hvor FrP har tatt dissens.
Også i Danmark går debatten. Dansk Folkeparti vil trekke Danmark fra avtalen, der den danske regjeringen, ved Inger Støjberg (V), har fremholdt av avtalen skal signeres. Men nå starter også ett av regjeringspartiene å buldre.
Mediene skal promotere multikultur
De Konservatives innvandringspolitiske talsperson, Naser Khader, advarer på det kraftigste mot en internasjonal migrasjonsavtale.
«Jeg synes det er en dårlig avtale og vi skal en noen klare forbehold, hvis vi skal underskrive den. Der er behov for en debatt om denne erklæringen», sier Khader til Berlingske (bak betalingsmur).
For selv om Khader mener det er enkelte gode takter i erklæringen, for eksempel at land skal være forpliktet til å ta imot egne borgere som er blitt utvist fra et annet land, men det hjelper ikke så lenge avtalen åpner opp i andre enden:
«Til gjengjeld skal vi ta imot flere migranter den legale veien. Hvis Inger Støjberg underskriver avtalen vil det kollidere med Regjeringens stramme utlendingspolitikk», sier Khader.
Han er også bekymret for at erklæringen legger at multikultur skal løftes frem som noe entydig positivt. Landene skal støtte «multikulturelle aktiviteter» gjennom for eksempel sport, musikk og kulinariske festivaler, for å underbygge forståelsen av «migrantkulturer». Ikke minst er Khader kritisk til at landenes regjeringer skal påvirke holdningen til multikultur via mediene, da ved at mediene skal publisere positivt stoff om det multikulturelle.
Khader mener at multikultur har slått feil i store deler av verden.
Og selv om erklæringen ikke er juridiske bindende, tror Khader den bli benyttet til «å slå Danmark i hodet med» hvis man ikke lever opp til avtalen for eksempel med å motta flere lovlige migranter.
Avviser kritikken
Venstres innvandringspolitiske talsperson, Mads Fuglede, forstår ikke kritikken og avviser at det kan at avtalen kan føre til flere innvandrer til Danmark.
«De, vi underskriver, og det som erklæringen sier, er noe vi allerede gjør i Danmark. Erklæringen kommer aldri til at føre til endringer i den politikk som vi fører nå. Jeg kan garantere at avtalen ikke vil medføre flere innvandrere til Danmark,» fastslår Fuglede.
Det vil tiden vise, men da er som kjent for sent.
Det har ikke lyktes Berlingske å få en kommentar fra Inger Støjberg.