VG (28.november): «Hemmelig politidokument: Mangler kapasitet til å etterforske gjengkriminelle»
Faksimile VG
I dokumentet slås det fast at Oslopolitiet famler i blinde – de har rett og slett ikke oversikt.
«Gruppen er enstemmig i at gjengbekjempelsen i dag ikke har reel effekt slik intensjonen bak SPIF er.»
SPIF-gruppen består av erfarne politiadvokater og etterforskere i Oslo politidistrikt, og det er disse som «slår alarm».
Overrasket? Det er du neppe.
Vi lar oss heller ikke overraske av at denne problematikken er nedfelt i et dokument ment for internt bruk eller at VG har fått tak i dette «hemmelige dokumentet». For ledelsen i Oslopolitiet har i årevis benektet den negative utviklingen for gjengproblematikken i Oslo, men da HRS for flere år siden begynte å dokumentere både det ene og andre, ikke minst via «hemmelige politidokumenter», da kunne gammelmediene rapportere at det var «farlige lekkasjer» til HRS. Fordi? For å skjule sin unnfallenhet?
Men hva nå da, når vi får vite at politiet ikke klarer å etterforske gjengkriminaliteten? Skal Raymond Johansen (Ap) fortsatt fortelle oss hvor trygt Oslo er? Skal justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) fortelle oss at gjengkriminalitet skal vi slå hardt ned på?
Eller skal politiledelsen, etter å ha forsikret oss om et rosenrødt kriminalitetsbilde, nå skylde på mangel av penger?
Er det ikke på tide at ledende politikere og politi spør seg selv: Kan det være at vi har gjort noe feil? Har vi prioritert best mulig? Har vi tatt i bruk de beste metodene?
De fleste norske menn, som kvinner, støtter feministenes kamp for økonomisk, personlig og sosial likestilling av kjønnene. Men når feminiseringen av politiet, eller for den saks skyld militæret, ikke benyttes på best mulig måte vil det gå ut over kriminalitetsbekjempelsen eller vår forsvarsevne. For å si det på en annen måte: Er det ikke noen steder vi fortsatt trenger maskuline egenskaper?
Vi trenger ikke flere advokater, etterforskere, pedagoger, spesialgrupper og sosionomer som prater uten aksjon på gateplan, et tafatt politi som sitter med rapporter og utredninger og som stadig er på nye kurs for «endre kurs» i et menneskerettighetsperspektiv. Det løser ingen verdens ting. Det vi trenger er et politi som 1) tar skurkene – med nødvendig makt og 2) burer dem inne – med færre goder enn i dag. I tillegg trenger vi å øke straffene for sentrale kriminalitetsområder. Så kan vi i det minste håpe at hvis kriminalitet får konsekvenser, så virker det også avskrekkende.
La oss også slå fast det som politiledelsen, politikerne og gammelmediene helst vil overse: Personer med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gjengkriminaliteten.
Politiets feminine verktøykasse med omsorg, dialog, empati, rettferdighet, harmoni og fred høres sympatisk ut, men fungerer ekstremt dårlig når du må hanskes med en importert (macho) voldskultur, som ikke følger de tidligere «spillereglene» mellom skurk og politi. Egenskaper politiet trenger er styrke, utholdenhet, handlekraft, konkurranseinstinkt, kynisme, rasjonalitet, rå muskelkraft – og så vi må gi politiet det skurkene har: våpen.
Vi må også ha raske arrestasjoner, like raske dommer og øyeblikkelig iverksettelse av fengselsstraffer. Vanskeligere er det ikke, men det er vanskelig nok når kriminelles rettigheter teller mer enn folkets trygghet.
Man kan sammenligne handlingslammelsen hos politiet med kroppens immunforsvar. Immunforsvaret har misforstått trusselbildet, og går til angrep på egne celler og vev. Hvis ikke misforståelsen blir oppklart, kan betennelsen bli kronisk. Hele legemet blir sykt. Dagens politiledelse (og Politihøgskolen) synes å ha samme forvrengte trusselbilde.
Da ender vi med et forsvarsløst politi. Det handler ikke bare om kapasitet, men om metoder og innstilling.