Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, er bekymret for at Norge har mistet kontrollen over arbeidsmarkedet. Hun sier norske arbeidere føler seg forbigått på grunn av press på lønns- og arbeidsvilkår og grov utnytting av arbeidsfolk.
Faksimile Aftenposten 24. november
Tajik: «Jeg skjønner godt at mange arbeidsfolk blir rasende. De vil gjerne ha ordnede arbeidsforhold, en lønn å leve av og en sikker fremtid for håndverksfagene.»
Det er nå enda godt at Tajik sier «de», for vi vanlige arbeidsfolk har i tiår etter tiår erfart at på Stortinget sitter det ikke «arbeidsfolk». Tajik og Ap er nemlig minst 30 år for sent ute med sine bekymringer.
Hun burde i stedet bekymret seg for velferdsstaten fremtidige eksistensgrunnlag som skal ta hånd om, eller forsørge, alle «hennes» arbeidsfolk som har eller står i fare for å miste jobben. Ryker velferdsstaten blir ikke Norge et triveligere sted.
På 1950- og 1960-tallet ble trygdesystemet etablert, alders- og folketrygden, som er hjørnestein i den norske velferdsstaten. Den nordiske modellen er unik i verden. Spleiselaget er finansiert gjennom skatter og avgifter fra folket, og forutsetter et «lukket system» for å kunne fungere. Hele poenget med å sikre borgere en minimums inntekt og omsorg uavhengig av prestasjon i arbeidslivet gjør at folk føler at lasset trekkes sammen. At vi føler tilhørighet, som igjen skaper solidaritet og høy tillit.
Aps Tajik er bekymret for at Norge har mistet kontrollen over arbeidsmarkedet. Undertegnede er bekymret for at Norge har mistet kontrollen med den ikke-vestlige innvandringen. Og det henger sammen.
Det er befolkningseksplosjon i deler av Afrika. Det er 70 millioner mennesker på flukt, inkludert internflukt i eget land. Det er snart 8 milliarder mennesker i verden. I Norge er det i overkant av 5 millioner mennesker hvorav om lag en million er innvandrere.
Det er flere millioner mennesker som kunne tenkt seg å stikke sugerøret ned i Norges honningkrukke. Det er millioner jenter og kvinner som ville hatt et friere liv i Norge. Det er uendelig mye elendighet i verden, men det er faktisk ikke norske stortingspolitikeres oppgave å redde verden. Om enn noen tror det selv, for som kjent er det vanskelig å bli profet i eget land. Men som «humanitær stormakt» kan man kjøpe seg mange (skattefrie) posisjoner ute i den store verden.
Vi ble advart mot eldrebølgen. I 2030 vil en tredjedel av innbyggerne i Norge være over 60 år, men hva gjorde våre politikere? De inngikk EØS-avtalen, åpnet opp for billig arbeidskraft fra østblokklandene samtidig som de liberaliserte asylinnvandringen. Norske håndverkere ble utkonkurrert i tillegg til at ufaglært arbeidskraft strømmet inn i Norge fra MENA-landene. Mange av de sistnevnte ble raskt NAV-klienter, flere av de førstnevnte har gått samme vei. Det er en enorm tilleggsbelastning for velferdsstaten.
Hvor intelligent og fremtidsrettet politikk er det?
Politikerne som er arkitektene bak utfordringene anno 2018, som at Norge har 230 milliarder i underskudd på nasjonalbudsjettet, hvis vi ser bort fra oljeinntektene, må før eller senere måtte stå ansvarlig for sin udugelighet.
Rundt 67.000 innvandrere mottar sosialhjelp i Norge idag. De direkte kostnadene på statsbudsjettet til innvandring og integrering i 2017 var 23,5 milliarder kroner. Ingen har våget å regne på de indirekte kostnadene. Vi snakker sannsynligvis flere hundre milliarder kroner hvert år. Innvandrere mottar 60 prosent av landets samlede sosialbidrag og betaler 40 prosent mindre skatt.
Statsminister Viktor Orbán sier det som ikke kan bli sagt ofte nok: «Vesteuropeiske ledere er inkompetente og ute av stand til å forsvare verdensdelen mot innvandringen.»
Inkompetansen har bidratt til at asylinstituttet indirekte finansierer et stadig voksende nettverk av menneskesmuglere og andre kriminelle nettverk, mens de virkelige fattige og trengende menneskene ikke får hjelp i verden. Ekte dissidenter eller opposisjonelle blir nedprioritert til fordel for velferdsmigranter. I strømmen av unge menn som får bosette seg i Norge finner vi både islamister og terrorister. Hvor mange vet vi ikke. Politikerne og mediene vil helst heller ikke vite det, det ødelegger for idyllen deres.
Så vær bekymret for kontrollen over arbeidsmarkedet du, Tajik, for oss andre er det et «fantastisk skue» å observere Norge på full fart mot skipsforlis med blinde og døve folk ved roret.