FNs migrasjonsavtale, eller ved dens korrekte navn: «Global Compact for Migration» (GCM), er et dokument som flere stiller seg tvilende til. Ikke minst er det tvil om hvilken status denne avtalen eller traktaten eller «kompakten» kan få. USA, Ungarn og Østerrike ønsker ikke å delta og har trukket seg, der Polen kan lande på samme beslutning. I Danmark har Dansk Folkeparti stilt seg tvilende, mens i Norge har FrPs stortingsgruppe bedt Regjeringen om ikke å signere.
HRS har tidligere omtalt GCMs fødsel, begrunnelsen for GCM og målet med en slik avtale.
Men noen tvil om GCM finnes visstnok ikke Regjeringen, om vi skal tro statsministerens kontor (SMK).
Bare en plattform
Fra SMK fastslås det at dokumentet ikke er en internasjonal traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning. Så hvorfor forventer FN at medlemslandene skal signere? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor signere hvis den egentlig bare har en slags rådgivende karakter? Vil den for eksempel forfølges av sanksjoner hvis noen land ikke følger opp det som er signert på?
Ifølge SMK snakker vi om en «global migrasjonsplattform» – og igjen er det mange flott ord:
Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, herunder menneskerettighetene. Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger. Norge har deltatt aktivt i de mellomstatlige forhandlingene som har pågått i 18 måneder og fått gjennomslag for våre viktigste interesser.
Ingen avtale altså. En plattform. En plattform som samler alle konvensjoner og avtaler på innvandringsfeltet? Da vet vi intuitivt hvor det går: De fleste avtaler og konvensjoner er sterkt rettighetsbasert på vegne av migrantene, hvor nasjonalstatene «trues» til lydighet, jamfør f.eks. bråket rundt relokaliseringsavtalen for migranter og krangel om grensekontroller.
Felles rammeverk
SMK tar mål av seg å forklare hva denne «FNs migrasjonsplattform» er for noe: Vi får vite at den «danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer.» Rammeverk for migrasjonshåndtering? Er det ikke nettopp det konvensjoner og avtaler ivaretar – og resten er opp til nasjonal lovgivning?
Dette er det første globale, mellomstatlige dokumentet som er ment å gi en felles tilnærming til alle sider ved internasjonal migrasjon. Dokumentet er ikke juridisk bindende.
Hva menes egentlig med en felles tilnærming ved internasjonal migrasjon? I praksis kan det ikke bety annet enn at alle FN-land skal håndtere innvandring på samme måte – uavhengig av hva nasjonal lovgivning sier. Og hvordan det skal skje nedfelles i «plattformen». Men siden den er ikke juridisk bindende må vi anta at det ikke følger noen sanksjoner ved «brudd», det er bare at vi har sett før at internasjonale spilleregler kan endres underveis.
SMK utdyper også hva»plattformen» ikke er: Som nevnt er den
… ikke en internasjonal traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning. Den krever ikke amnesti for ulovlige innvandrere. Innvandring skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar. Norges nåværende regelverk åpner for arbeidsinnvandring med kvalifikasjoner som vi har behov for, men ikke noe mer. Hvordan innvandringsregelverket skal utformes forblir en nasjonal beslutning. Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger.
Utgangspunkt for dialog – mellom statene – om nasjonale beslutninger. Dette klinger hult i mine ører.
Som vi tidligere har omtalt har GCM som et underliggende fundament at innvandring ikke lar seg forhindre eller stoppe, og det slås fast at den er en kilde til global velstand og utvikling (i avtalen under kapitlet om visjoner og retningslinjer, pkt. 8-16). Det er altså globalismeperspektivet som er styrende. Rekk opp hånda de som er enige. I Norge er vi kommet så langt i den offentlige debatten at vi vet det er fullt mulig å forhindre (uønsket) innvandring og vi vet at det i liten grad er kilde til noen global velstand og vekst – de som tjener på ikke-vestlig innvandring er innvandrerne selv.
Behov for en «plattform»?
SMK prøver også å fortelle oss hvorfor det skal være behov for en slik «plattform»:
Det er ca 258 millioner internasjonale migranter i verden i dag. Tallet ventes å øke som følge av befolkningsvekst, globalisering, bedre kommunikasjonsmuligheter, handel, og at økonomisk vekst gir flere mulighet til å reise. Klimaendringer kan også spille inn. Internasjonal migrasjon kan også gi muligheter til utvikling for enkeltmennesker og samfunn dersom den skjer i ordnede former og på lovlig måte.
Jo da, SMK bruker mange flere ord om et slik behov, ikke minst at «FNs migrasjonsplattform har som mål å være et samlet og vidtfavnende rammeverk for å møte utfordringene og benytte mulighetene som migrasjonen gir, basert på grunnleggende verdier som menneskerettigheter, staters suverenitet og internasjonal dialog og solidaritet.» Ja vel, men hva ble sagt litt lengre opp, jo at «Norges nåværende regelverk åpner for arbeidsinnvandring med kvalifikasjoner som vi har behov for, men ikke noe mer. Hvordan innvandringsregelverket skal utformes forblir en nasjonal beslutning.»
Skal vi da ta det for gitt at Regjeringen har som mål å liberalisere dagens innvandringsregelverk, og det til tross for at «alle vet» at problemet med dagens innvandring ikke handler arbeidsinnvandrere med kvalifikasjoner vi har behov for?
Svulstige mål
Når det gjelder «plattformens» mål tilsier også disse «behovet for» en liberalisering av innvandringsregeleverket, da hovedvekten er å legge til rette for flere muligheter å lovlig kunne innvandre (regulær innvandring). Videre er fokuset på beskyttelse, rettigheter og forbedrede leve- og arbeidsforhold for innvandrere og deres familier. Andre sentrale elementer er å bekjempe utnytting av arbeidskraft, menneskehandel og diskriminering.
Dette til tross for at SMK peker på at Norge krevde at skillet mellom regulære og irregulære migranter skal opprettholdes. Det er jo greit nok, de bare «glemmer» at det skal bli flere muligheter for regulær innvandring. De øvrige punktene som listes opp som Norges «krav» for denne «plattformen» er selvfølgeligheter, som f.eks. at lovlige og ulovlige (regulære og irregulære) innvandrere ikke kan behandles likt, at det ikke skal bli enklere å ta seg ulovlig inn i et land, at tvangsmidler kan tas i bruk overfor irregulære migranter ved retur og at slik retur ikke kan være frivillig. Så kan man si, som SMK sier, at alt dette og mer til er ivaretatt i «plattformen», men leser du FN-dokumentet vil du også se at migranters rettigheter overstyrer det meste. Jmf. f.eks. mål 21:
OBJECTIVE 21: Cooperate in facilitating safe and dignified return and readmission, as well as sustainable reintegration
37. We commit to facilitate and cooperate for safe and dignified return and to guarantee due process, individual assessment and effective remedy, by upholding the prohibition of collective expulsion and of returning migrants when there is a real and foreseeable risk of death, torture, and other cruel, inhuman, and degrading treatment or punishment, or other irreparable harm, in accordance with our obligations under international human rights law. We further commit to ensure that our nationals are duly received and readmitted, in full respect for the human right to return to one’s own country and the obligation of States to readmit their own nationals. We also commit to create conducive conditions for personal safety, economic empowerment, inclusion and social cohesion in communities, in order to ensure that reintegration of migrants upon return to their countries of origin is sustainable.
Det er dét som er så fint med svulstige mål, de favner det meste og blir således gjenstand for tolkning.
Signerer Regjeringen?
Avtalen, eller «plattformen», skal vedtas ved akklamasjon på en særskilt FN-konferanse i Marrakech, Marokko, 10. og 11. desember 2018. Ifølge SMK har Regjeringen ikke tatt endelig stilling til norsk tilslutning.
Siden det heter fra SMK at «Land som ikke slutter seg til, velger å stå utenfor det videre FN-samarbeidet om migrasjon. Det vil også gi oss et svakere utgangspunkt i dialogen med andre land om migrasjonsspørsmål som er viktige for Norge», er det vel lite som tyder på at ikke en slik signering vil finne sted.
Jeg sliter fortsatt med å forstå hva som skal gjøre Norge svakere uten denne «plattformen», og nettopp at denne «forklaringen» fra Regjeringen ikke klarer å gi et slikt svar tilsier vel at dette er nok et intensjonalt internasjonalt dokument – som egentlig ingen kjenner konsekvensene av.