Stavanger ligger godt an til å få et nytt moskébygg, det første som ingen kan være i tvil om at er en moské blant byens allerede 11 islamske trossamfunn. Og da blir vi jo nysgjerrige på hvem som står bak planene. Igjen ble vi ledet mot politisk islam, denne gangen i Tyrkia.
Vi kan avsløre at moskeen i Stavanger, bydel Storhaug, som heter Mevlana Moské, også kalt Mevlana Camii, i Brønnøysundregisteret oppført som The Muslim Association Rogaland, har åpne bånd til tyrkiske Diyanet. Moskeen ble stiftet av tyrkere og pakistanere i 1981, men pakistanerne brøt ut i 1995 og startet en egen moské i 1996, Rogaland Muslim Society.
To fast ansatte
I 2010 knyttet Mevlana Moské seg til Diyanet, det tyrkiske Direktoratet for religiøse anliggender, som er Erdogans forlengede islamske arm inn i Vest-Europa. Fire år senere, i 2014, fikk moskeen to fast ansatte gjennom Diyanet.
Dette fant vi ut via en rapport fra et universitet i Tyrkia om tyrkiske religiøse organisasjoner i Norge datert 2016. Øverst på side 11 i rapporten omtales Mevlana Moské og Diyanet i ett og samme åndedrag.
Diyanet har selv erklært islam for «overlegen» kristendommen og jødedommen, og at interreligiøs dialog er uakseptabelt. Det er en kjent sak at Diyanet, og dens underliggende organ ATIB, sponser moskeer i Europa og sende imamer til de samme. Blant annet derfor satte Østerrike foten ned tildigere i år og utviste en rekke imamer, blant andre tyrkiske, som jobber aktivt mot integrering av «sine egne». Utvisningene fikk Erdogan opp i det røde feltet og erklærte like godt Østerrike «hellig krig».
Nåværende moskébyggning. Foto: HRS, tatt av leser av rights.
«Snik-minaret»
Bydelsutvalget i Storhaug, ledet av Venstre, kan neppe ha satt seg inn i hvilke «naboer» de har i Verksgaten 41. Å lese behandlingen av saken i de offentlig tilgjengelige dokumentene taler for den påstanden. Her snakkes det bare om praktiske, estetiske løsninger ved at nåværende bygning rives og erstattes av en bygning som er fire etasjer, altså en etasje høyere enn i dag, og som ser ut som en moské.
Da eksisterende bebyggelse fremstår som nedslitt og ikke er av verneverdig karakter vil det være positivt med fornyelse av bygningsmassen innenfor dette området.
(…)
Arkitektfirma Årreberg AS foreslår å rive eksisterende bygg på eiendommen, for å legge til rette for et nytt moskebygg i fire etasjer, hvorav en etasje er forbeholdt to boenheter. Det er planlagt takterrasse på taket av bygningen. De tre nederste etasjene vil inneholde sosiale møteplasser, kontorer, kjøkken, undervisningsrom, bønnerom og nødvendige fasiliteter.
Skisse tegnet av arkitektfirma i Stavanger. «Symbolsk form for minaret» må man absolutt kunne kalle det. Snikminaret kan man kanskje også kalle dette?
Endog utformingen av det som selvsagt gir assosiasjoner til en minaret, omtales i vennlige ordlag.
Det endelige fasadeuttrykket er ikke bestemt, men det ønskes å benytte buer i fasaden, avrundede hjørner og å forlenge trappetårnet som en symbolsk form for minaret. Sammen vil elementene gjøre at bygningen gir uttrykk for sin egen funksjon i en kontekstuelt tilpasset utforming (vår utheving).
Den i dag eksisterende gangbroen man ser på tegningen, og delvis på fotoet ovenfor, skal rives etter omsorgsfullt vedtak i samme utvalg, datert 4. september:
Hege Benedicte Blom Stene (V) fremmet følgende oversendelsesforslag:
«Moskeens fasade mot nord er i dag delvis tildekket av en gangbro. For at moskeens nye fasade skal kunne komme til sin rett, og for å sikre en levende utadrettet førsteetasje, foreslår Storhaug bydelsutvalg at gangbroen i enden av Verksgata skal rives, …» (vår utheving).
Leiligheter til imamer
I moskeens øvre etasje skal det bli to leiligheter til tilreisende imamer. Imamene skal også få hver sin takterrasse.
Boligene skal stå til disposisjon for imamer som arbeider ved moskeen, da disse er tilreisende. De to boligene er planlagt som to-romsleiligheter med uteoppholdsarealer i tilknytning til takterrassen. Det er anvist et eget areal på takterrassen tilsvarende 32 m2 (16 m2 pr boenhet).
Arkitektfirmaets modell.
Hva kostnadene blir ved å rive eksisterende boligmasse og reise en fire etasjers moské, kjenner vi ikke til. Men at 620 moskemedlemmer, som inkluderer barn, skulle klare å reise beløpet, tviler vi sterkt på.
Moskeen mottok for øvrig 757 589 kroner i støtte som trossamfunn fra stat og kommune i 2018, viser vår utregning basert på offentlig tilgjengelige tall.
Kanskje Stavangers politikere skulle ta seg en prat på bakrommet om de virkelig ønsker en feiende flott Erdogan-moské i oljebyen? Vi antar også at de, som våre nasjonale partiledere, er opptatt av integrering, og er det noe Erdogan er kjent for er det hans inderlige oppfordring til Vest-Europas tyrkere om at de skal forbli helstøpte tyrkiske muslimer til sin død.
Saksfremlegget i kommunalstyret for byutvikling er datert 31. mai, og sendt på høring.
Lenken til saksfremmlegget virker ikke, så takk til leser av rights for tilsendt dokument.