I snitt angripes åtte personer som jobber som ambulansepersonell hver eneste dag. Siste fem årene har angrepene økt med 36 prosent. I 2013 – 14 ble litt over 2 000 ansatte angrepet på jobb. I 2017 ble over 2 800 utsatt for det samme. Økningen ses i sammenheng med «alkohol- og stoffrelaterte hendelser».
In London, injuries sustained by staff included asphyxiation, spinal cord damage, burns, dislocations, fractures and concussion.
Slås, sparkes og angripes seksuelt
Så mange som 69 ambulansearbeidere ble utsatt for seksuelle overgrep bare i Yorkshire i 2017, mens 47 ble sparket, 24 slått, 17 ble bitt og 36 ble spyttet på.
Av kartet over ser man at særlig innvandrertunge områder markerer seg som «verstinger».
“These terrifying figures underline that ambulance workers, along with all those who work in the emergency services, are forced to work under an increased threat of violence.
Cuts in funding mean our ambulance workers are more likely to be working alone. Cuts to police services mean back-up isn’t always there.»
Samtidig er det en mangel på rundt 1 000 ambulansepersonell.
Nesten ingen straffes for angrepene, mens en ny lov nå dobler strafen for angrep på både ambulansepersonell og politi.
Og i Sverige er det liknende tilstander. Angrepene på ambulansepersonell i innvandrerdominerte områder er så mange og så voldsomme at ambulansepersonell har krevd samme utrustning som Røde Kors-personell benytter i krig.
Skal vi våge å tippe på at den engelske forklaringen – økt narko- og alkoholbruk – kanskje ikke er den aller mest presise?