«Jeg mener vi kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året,» sa statsminister Erna Solberg (H) i podcasten til «Skartveit» (VG) i april 2016.
Lite tyder på at hun har forandret mening siden den gangen, siden hun ønsker på Norges vegne å signere (vel, hun sender vel en statssekretær) FN-dokumentet Global Compact for Migration (GCM), med undertittelen Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration.
Et dokument som inneholder et sett med forpliktelser for å regulere den ulovlige (irregulære) innvandringen, og som kjent går denne innvandringen fra den fattige til den rike delen av verden.
Lille Norge dere, kan vi mestre dette? En etnisk norsk befolkning som utgjør stusselige 4,2 millioner mennesker på kloden, eller 0,055 prosent av verdens befolkning, og som allerede tatt i mot rundt 1 million utlendinger.
Et Norge som allerede har 334.000 personer uføretrygdet. Et Norge med et statsbudsjett med minus 230 milliarder kroner på bunnlinjen uten oljepenger. Et Norge hvor 52 prosent av sosialhjelpsmottakerne er innvandrere. Et Norge hvor NAV i fjor regnskapsførte utgifter på til sammen 506 milliarder kroner (inkludert alderspensjoner), kan altså mestre mer, ifølge landets øverste leder.
Man mangler etterhvert ord. Hva skal man si til Solberg og Høyres naive tilnærming til de enorme utfordringene Norge står ovenfor de kommende årene? Er det betryggende med en statsminister som styrer landet etter uansvarlighet?
Solberg har lagt seg tett opp til Angela Merkels og EUs pro-innvandringslinje. Og nå ønsker hun å påskynde velferdsstatens nedgang ved å signere FN-dokumentet. Et FN som hevder at masseinnvandring er «uungåelig, nødvendig og ønskelig».
Hva i alle mine dager gjør FrP i regjering, de driver jo rett og slett med selvskading.
Australias statsminister Bill Morrison sier følgende om avtalen: «It doesn’t distinguish between those who illegally enter Australia and those who come the right way… I would never allow something to compromise our borders, I worked too hard to ensure that we weren’t in that position.»
Statsminister Solberg ønsker å binde Norge til et dokument som på sikt vil gjøre det mulig for – millioner på millioner – velferdsmigranter å bosette seg i Europa.
FN-dokumentet inneholder et sett med regler for å legitimere migrasjonen fra den fattige til den rike del av verden. Det er dette det handler om. Så langt har Australia, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Israel, Japan, Estland, Makedonia, Bulgaria og Østerrike sagt nei takk. En rekke land vurderer det samme, i andre land er det økende politisk uenighet.
FN-dokumentet (på totalt 34 sider) sier commit/commitment (forpliktelse) hele 86 ganger. Vi har gjennom en årrekke blitt tutet ørene full om vårt ansvar og våre «internasjonale forpliktelser». Og her kommer forpliktelsene svart på hvitt. Men vit så; nei da, det er ingen forpliktelse, «bare» et globalt rammeverk, for det er ikke juridisk bindende.
Ifølge Christian Tybring-Gjedde (Aftenposten 28. november) har vi lite å glede oss over i disse uforpliktende forpliktelsene, hør for eksempel på disse:
«I artikkel 37 slås det fast at dersom migranter ønsker å reise tilbake til sitt hjemland, er det mottagerlandet som har ansvaret for juridisk, sosial og økonomisk reintegrering av den returnerte migranten. Samtidig legges det til at tvangsutsending av migranter eller flyktninger ikke kan finne sted før alle menneskerettigheter i opprinnelseslandet er sikret.
I artikkel 21 understrekes det at mottagerlandene skal legge til rette for en enklere prosess knyttet til familiegjenforening og at det er retten til familieliv som skal være førende. I artikkel 22 heter det videre at alle migrantene skal ha fulle rettigheter til trygd og andre offentlige ytelser fra dag én. Slike rettigheter er en del av integreringsprosessen.»
Det synes altså vår statsminister er helt OK at Norge gir sin tilslutning til 10.desember i Marrakech. Og bedre blir det nok ikke om vi bytter statsminister. De er like uansvarlig hele gjengen.