Han er leder av Vadsø og Finnmark MDG, og ble nylig medlem av MDGs sentralstyre.
Han har bakgrunn som sosialarbeider innen helsesektoren, barnevernet og asylfeltet. Alene-pappaen har tidligere vært i søkelyset for hasjrøyking.
Han har satt seg noen hårete mål når han nylig minnet oss om FNs bærekraftsmål, som blant annet er å utrydde fattigdom og sult, gi god helse og skole for alle mennesker i verden. Han snakker sannelig som en ekte globalist: «Vi må både ta vare på kloden, og skape en verden det er verdt å leve i.»
Farid Shariati sier at han representerer det nye Norge. «Nordmenn er ikke en homogen gruppe», og twitrer følgende: «Jeg er finnmarking, og Oslo er min by også! Vi må alle stå opp for toleranse og mot ekstremisme! JA til mangfold og NEI til hat!»
Og hvor finner han hatet? Regjeringen har satt sammen en arbeidsgruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. Det liker han dårlig:
«Man kan sette spørsmålstegn ved hva slags menneskesyn regjeringen har, når de er så opptatt av å få kvinner til å føde mer, heller enn å slippe flere inn i landet, sier Farid Shariati til Klassekampen.» (…) » En bedre politikk, hvis man ønsker å øke Norges innbyggertall, er å være mer åpen for omverden. Vi kan si velkommen til nye mennesker og anerkjenne at de er den mest verdifulle ressursen som finnes», sier Shariati.
Akkurat som om ikke Norge har vært åpen for omverden med allerede 1 million innvandrere i Norge. Og hvilken planet befinner Shariati seg når han påstår entydig at den ikke-vestlige innvandringen har vært en verdifull ressurs for Norge?
Gruppetilhørighet er helt avgjørende for menneskers selvoppfatning, som garanterer samhold, eller skal vi si et minstemål av trygghet og mellommenneskelig tillit. Uten felles kjerneverdier, felles normer, regler og felles sosiale koder med et felles mål, smuldrer samholdet opp. Det som binder nordmenn sammen er språket, naturen kunnskapen, kunst, litteratur etc. Det handler om skikk og bruk og tradisjoner. Kultur er viktig for folk uansett hvor i verden en bor.
Det handler primært om en eksistensiell menneskerettighet å få lov til å føre livet videre til en ny generasjon, og det er politikernes ansvar å legge tilrette for det.
Med sosialismen, og en militant feminisme ikledd likestillingsuniformen, fikk vi et dramatisk fall i fødselsraten, kvinnene skulle ut i arbeidslivet, vi fikk familieplanlegging og prevensjon som har redusert barnefødsler eller fødselsraten.
Andelen kvinner i Norge har ikke vært så liten siden folketellingen i 1769. Befolkningen i Norge blir stadig mer mannsdominert. Nå bor det over 41.000 flere menn enn kvinner i Norge. Mannsdominansen skyldes hovedsakelig at det siden 2006 har innvandret langt flere menn enn kvinner.
Farid Shariati bør tenke seg om. Han som kommer fra Iran hvor familien står i sentrum. Familiebåndene og barna er selve livsnerven som gir mening til tilværelsen i Iran. Hvorfor skal han komme her å belære Norge om at vi må ta imot flere innvandrere fra Midt-Østen og Afrika for å bøte på lave fødselstall?
Hva med om han isteden for å insinuere at nordmenn har dårlig menneskesyn, bare fordi de ønsker å bringe slekta videre, at han selv tar kontakt med sin storfamilie i Iran og ber dem å begrense barnefødsler fremover, slik at de isteden kan adoptere barn fra afrikanske land med enda høyere fødselsrater?
Kan det være at noen mener at Norge bør få lov å være Norge?