Norske politikeres og gammelmedienes doble standarder blir bare verre og verre.
Ekkelt
HRS har i årevis vært «forfulgt» av diverse politikere og medier fordi de er politisk uenig med oss. Problemet vår er visstnok at vi snakker for sant.
Oslo kommune fjernet for noen år siden med et pennestrøk hele den kommunale støtten på 1 million kroner til HRS, uten at offentligheten fattet noen interesse for det. Men et foreslått kutt på 500.000 kroner i årets statsbudsjett har stort sett overskygget resten av budsjettet på over 1.300 milliarder kroner. Det ene etter det andre media har til stadighet vært på telefonen om hva vi tenker og mener om dette, for vit at denne budsjettkrangelen holdt på å velte Regjeringen. Som vi har sagt: Det sier mer om politikerne enn om oss.
Når Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) i et innlegg i dagens Aftenposten forsvarer Black Box Teaterets kommunale bevilgning på 12,3 millioner kroner, er argumentasjonen påtakelig. Hun mener at FrPs forslag om støttekutt er dypt problematisk fordi teateret har vist et stykke «der Frp er uenig i virkemidlene». Tja, hun kunne vel også lagt til at det overhodet ikke er første gang Oslo FrP foreslår kutt i bevilgningen til Black Box, men det passer kanskje ikke?
Samtidig skjønner kulturbyråd Hansen «godt at familien til justisminister Tor Mikkel Wara synes det er ekkelt å bli filmet i smug hjemme hos seg selv». Gjør hun det? Hvor «ekkelt» synes egentlig Hansen det er at noen har ligget i buskene utenfor hjemmet ditt og ikke bare observert, men filmet, ditt gjøren og laden? Åpenbart strekker ikke forståelsen seg langt:
«Samtidig synes jeg det er merkelig at mange presumptivt oppegående og orienterte mennesker blir så sinte for et teaterstykke at de vil trekke tilbake økonomisk støtte.
Dette er folk som ellers synes at andre lar seg krenke altfor lett.»
Farlig
Kan det være at presumptivt oppegående og orienterte mennesker ikke er verken sinte eller krenket, men bekymret? «Dette er farlig», sa en av de overvåkede, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, øyeblikkelig da denne metoden til teateret ble kjent. Så fulgte kona til Wara opp med sin bekymring. Tror kulturbyråden at dette kun er en personlige bekymringer?
Burde ikke nettopp en politiker som Hansen skjønne at det er en bekymring for hvilket samfunn vi kan utvikle oss til å bli? At det skal bli legitimt, om så legalt, å filme i skjul dem man er politisk uenig med? Hele forestillingen «Ways of seeing» problematiserer jo nettopp overvåking av personer, men NB! Overvåkning av venstresiden. For denne gangen skal «høyresiden» få smake sin egen medisin, nemlig! Og hva passer vel da bedre enn å snekre sammen en konspirasjonsterori om «rasistisk nettverk» for å legitimere overvåkningen? Skjønner kulturbyråden det?
Svaret er nei:
«Vi møter ytringer vi ikke liker, med debatt. Og her har motforestillingene til Wara og familien fått stort gjennomslag i mediene.»
Selvsagt bør ytringer vi ikke liker møtes med debatt. Det er jo faktisk et av hovedargumentene mot forestillingen. Man misbruker ikke det åpne liberale demokratiet med å smugfilme og fremsette konspirasjoner om folk man er politisk uenig med. Det blir ingen «debatt» av slikt. Og det handler da vel ikke om Wara og hans familie har «fått stort gjennomslag i mediene». Hvor patetisk er det lov å være i sitt forsvar av dette teaterstykket?
«Samtidig mener jeg Black Box og kunstnerne bak forestillingen har rett til å bruke sterke virkemidler og være kritiske.»
Sterke virkemidler
Hvor går kulturbyrådens grense for «sterke virkemidler»? Og hva mener hun med «kritisk»? Oslos kulturbyråd Hansen kan umulig ha sett forestillingen. Om så er, så er det ikke bare teateret som er et moralsk konkursbo, slik som Wara har hevdet, men det samme gjelder for henne. Så setter samme kulturbyråd et premiss for støtten:
«Jeg forutsetter at teateret ikke bruker virkemidler som er i strid med norsk lov. Og jeg vil forsvare teaterets rett til driftsstøtte fremover.»
Om det er et brudd på norsk lov – og hvilke lover – vil tiden forhåpentligvis vise oss. Som kjent jobber PST med om det finnes en kobling mellom «Ways of seeing» og angrepet på Waras hjem, der også bilen skal være forsøkt påtent, et angrep kulturbyråden hopper bukk over.
Jeg fristes til å anmelde dette stykket selv. For kulturbyråden vet vel også at ett av virkemidlene var å lete etter mitt og Hege Storhaugs, som bor på hemmelig adresse, hjem? Tror kulturbyråden at politimyndighetene gir folk en slik kodet adresse for moro skyld? I forestillingen opplyses det om hvor de leter mens filmen går, for de har hørt «rykter». Helt greit, kulturbyråd? Innenfor loven, kulturbyråd?
Men antakeligvis vil BB-teateret bare hevde at det var et «kunstnerisk grep», at de bare brukte dager på å kose seg og kjøre rundt langs den vakre kysten vår i 22 grader, sol og lite vind – for osloborgernes penger. Bare fortsett med driftsstøtten din, du kulturbyråd, men noen vinnersak for Oslo Ap er dette neppe.
Hadde det vært noe tak i oslopolitiet så hadde de på eget initiativ grepet fatt i denne saken. Eller omfattes den «kunstneriske friheten» av hatefulle ytringer? I så fall skaper det et stort rom fremover, som det spørs om vi liker. HRS kan jo vurdere å teste det ut, vi har jo som kjent et kunstnerisk prosjekt på gang med å fotodokumentere samfunnsendringer med utgangspunkt i innvandringen, et prosjekt som har blitt møtt med massiv motstand fra diverse politikere og gammelmediene.
Men kulturbyråd Rina Mariann Hansen, sammen med Dagbladets Martine Aurdal, vil sikkert støtte det, under mottoet «ja til sterke virkemidler» og i ytringsfrihetens navn.
Vi gleder oss.
Foto: Bilen til Wara etter angrepet nylig. Tipser.