Det er med vemod denne julen møtes. Det groteske dobbeltdrapet på den norske og danske unge kvinnen slipper ikke taket.
Nei, vi har ikke sett videoen, til tross for mange forespørsler om vi vil ha den tilsendt. Det vil vi ikke. Vi vet hvordan den er, og vi vet hvorfor terrorhandlingen er utført. Vi vil ikke på noen måte bidra til det jihadistene ønsker, å spre deres råskap, barbari, syke, umenneskelige tenkemåte og handlinger. Bidra til det de vil, nemlig å spre skrekk for å gi dem makt. De som derimot enda ikke har skjønt jihadistenes råskap bør vurdere å se den, så innser de nok realitetene, men de bør ikke spre den. Ikke minst også i respekt for de dødes familie og venner.
Og nei, Erna Solberg, dobbelthenrettelsen var overhodet ikke meningsløs, slik du prøvde å tåkelegge jihad-angrepet. Ved neste liknende handling bør du stå frem og vise lederskap. Vise at du skjønner alvoret. Det ville være å hedre ofrene. Det ville være å bringe samfunnet inn på det opplysende sporet om hvilke krefter vi står overfor.
Når slike hendelser finner sted i Allahs navn, burde muslimer kjenne sin besøkelsestid og vise sin avsky ved å ta initiativ til fakkel- og rosetog. Tausheten er påtakelig. «Det har ikke noe med islam å gjøre», påstås det, til tross for all terroren som både utføres og planlegges under Allahu akbar.
Om frihetsorienterte muslimer hadde markert sin avsky hadde det gitt mer håp for fremtiden. Vi husker i 2012 da det raskt ble etablert en demonstrasjon mot den banale filmen Innocence of Muslims (oppfattet som en «hatvideo» om Muhammed som ble publisert på internett av et amerikansk par), der Islamsk Råd Norge (IRN) tok initiativet til en markering «i solidaritet mot krenkelse» og rundt 6.000 møtte i Oslo, herav svært mange muslimer. Heller ikke det slipper taket; i solidaritet mot krenkelse.
Jeg hører allerede innsigelsene, som husk på Anders Behring Breivik. Men ikke glem at hele Norge tok avstand fra BBs terrorhandlinger. Vi viste alle vår avsky. Selv var jeg på et bittelite sted i Finnmark da terroren brøt løs, og også her ble det langt ned blomster i bygdas «rundkjøring» – et sted hvor det var knappe 20 bebodde husstander. Personlig synes jeg Ole Asbjørn Ness har de klareste tankene rundt BB-terroren, da han i vårt langlesningsintervju hevdet at «BB var mye mer en konsekvens av en debatt som ikke ble tatt, enn en debatt som ble tatt». Det forteller oss hvor farlig det kan være ikke å ta de ubehagelige debattene også.
Samfunnet vårt er blitt råere, volden likeså. Men de etablerte mediene og politikerne kjemper mot opplysningstidens idealer. Det er som de ikke ønsker å se den nye virkeligheten. Som om de ikke vil vite hvorfor utviklingen er som den er. Som om de er redde for at dersom folket forstår islams iboende råskap, vil folket gå amok. De beskylder heller andre for å leve som om «alt var bedre før», hvilket noe var, annet ikke. Uansett så fordrer det at vi tar samfunnsutviklingen på alvor, og prøver å finne forklaring på de ulike endringene. Prøver vi å se bort fra de negative utviklingstrekkene, eventuelt bortforklare dem eller hevde at et slikt fokus er polariserende og konfliktskapende, gjør vi oss som samfunn svakere. Det er det som ikke fungerer vi må gjøre noe med, som igjen fordrer offentlighet.
Som åndsmennesket Steinar Lems livsmotto var, lånt av Carl Jung: ”Du skaper ikke lys ved å forestille deg lyse ting, men ved å bevisstgjøre det mørke.”
Et problemorientert fokus innebærer nemlig ikke at alt går rett vest, slik som noen synes å tro. Vi lever i et av verdens beste land og slik må det forbli. Det er vår jobb å sikre en best mulig fremtid.
Kanskje er det vemodet som kan gjøre denne julen litt bedre. At vi tar ekstra godt vare på familie og venner, at vi tenker ekstra godt gjennom hvilket samfunn vi ønsker og hvordan vi skal få det til. At vi lar julefreden synke inn, og finner veien slik at etterfølgende generasjoner også kan nyte den friheten vi har hatt så uendelig mye glede av.
Da gjenstår det å ønske dere alle av hele vårt hjerte en riktig god jul.