Den siste tiden har det for eksempel vært fokusert på kravet om såkalt «avkolonisering av akademia». I seg selv en vanvittig diskusjon, da det må historieforfalskning til for å legitimere en slik «avkolonisering». Norge aldri har vært noen kolonimakt. I tillegg har vi hatt debatten om hvorvidt vi det er legitimt av religiøse grunner ikke å håndhilse på hverandre. «Selvsagt» – som så mange ganger før – med bakgrunn i det bakstreverske islam.
For det er jo ingen måte på hvor krenket noen kan oppleve seg hvis de ikke får praktisere og leve etter egne regler, uansett om det bryter med tradisjoner og verdier som som vi over lang tid har etablert som et allment anerkjent fellesskap.
Da er det nemlig ikke noe «fellesskap», men en majoritet som ikke tilgodeser minoriteter. Minoriteter som føler seg krenket. Det begynner gjerne i det små, og det er nok av talspersoner i majoritetsgruppen som kan kimse av slike saker (er det nå så galt at noen ikke vil håndhilse?) eller som rett ut forsvarer ulike krav – typisk begrunnet som en eller annen rettighet, for eksempel religionsfriheten – slik at man ikke bidrar til noen skal føle seg krenket (vi dropper julens skolegudstjenesten, dere!).
En farlig vei
I sum er dette en farlig vei for et samfunn å velge. Det er verken snilt, humant, nestekjærlig eller «integreringsvennlig», det er rett og slett rake veien inn i identitetspolitikkens kaos. Og den sniker seg inn i samfunnets lover, regler og praksiser, for eksempel ved å innlemme såkalt kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i det strafferettslige diskrimineringsvernet. I mai i år vedtok et tilnærmet enstemmig (bare tre stemte mot) Storting følgende forslag fra Arbeiderpartiet:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»
I Danmark er identitetspolitikkdebatten igjen utløst da Kristelig Dagblad (19. desember) kunne fortelle at ledelsen ved den internasjonale Copenhagen Business School (CBS) sto med lua i hånda etter at en kvinnelig ansatt følte seg krenket over en sang som ble sunget under et fellesarrangement. Men, kanskje i motsetning til Norge, så er det lite forsvar å spore. Tvert om får CBS-ledelsen så hatten flagrer.
Jyllands-Posten (JP) leder er klar i sin tale: Vi snakker «en brun kvinne», og ikke noen «førsteårsstudine», men «en brun post.doc. (…) en voksen kvinne med annen hår- og hudfarge, følte seg kallet til å gjøre det til en krenkelsessak at sangen ikke handler om både en blond og en mørk pike.»
Krenket av sangtekst
Sangen som denne kvinnen støtes av er Kai Hoffmann og Carl Nielsens ”Den danske sang er en ung, blond pige”, fra 1920-tallet, som er innlemmet i den danske Højskolesangbogen. Så er det nå én ting at kvinnen følte seg både krenket og ikke-inkludert av sangteksten, men langt verre at ledelsen ved CBS både «forstår og støtter» henne, og endrer praksis etter kvinnes reaksjon. For denne sangen skal nemlig aldri synges mer på CBS, lyder det fra Mads Mordhorst, nestleder i «vitenskapens høyborg»: CBS’ Department of Management, Politics and Philosophy. Ja, rent ut roser Mordhorst henne:
– Personlig tok jeg kontakt med henne, støttet henne og roste henne for motet hun viste som post.doc. ved å reagere i en forsamling av professorer og andre høyere i hierarkiet, sier Mordhorst til Kristeligt Dagblad.
I flokk og følge har ledende personer i Danmark tatt avstand til den praksis CBS legger opp til. Det gjelder alt fra statsminister Lars Løkke Rasmussen, Folketingets leder Pia Kjærsgaard, justisminister Søren Pape Poulsen, likestillingsminister Eve Kjer Hansen, borgermester i Helsingør Benedikte Kjær, tidligere politiker Søren Pind, leder av tenketanken Justitia Jacob Mchangama, ja, endog ansatte ved CBS rister på hodet. Alle sier de omtrent det samme, at hvis man vil føle seg krenket så klarer man nok å finne på noe og at Danmark skal verne om egen historie, kultur og identitet.
Filosof og professor emeritus på CBS, Ole Thyssen, sier at «Det er meget, meget langt ute at det kommer en kvinne fra et meget fremmed land og plutselig vil sette dagsorden for hva vi kan synge i Danmark.»
Jeg tillater meg å tvile på at det norske politiske landskapet eller fra akademia ville ha vært like klar i talen.
Rettighetsfundamentalisme
Det hører med til historien at reaksjonen på denne «krenkelsessangen» skjedde i fjor på CSB, men at den nådde offentlighetens interesse først nå på grunn av en annen sak, og det er jo talende nok i seg selv.
For også ved Københavns Universitet er det etablert nye atferdsregler. Disse kom i kjølvannet av kostymefester ved universitetet som forbyr «krenkende utkledning». Ja, vi kan le, men vi husker vel vår egen hjemlige debatt om Siv Jensen i indianerkostyme, som ble koblet til kulturell appropriasjon – og noen mente, avslørende nok, at de som støttet Jensen i indianerkostyme er «hvite, eldre menn».
Jeg kan ikke erindre at Jensen fikk noen særlig støtte fra sine politiske kolleger i Regjeringen, og det var vel ikke mange i gammelmediene som tok skarp avstand til dette krenkelseshysteriet, heller tvert om.
JPs leder sier det vesentlige:
» … det bekymrende i den nye utvikling er at man som samfunn tar det alvorlig og dertil juridisk støtter opp at hvis du føler deg krenket, er du krenket. Dermed ender man med saker som en ung, blond pige – som burde avvises hoderystende som selvhøytidelig pjatt og kanskje med en introduksjon til dansk historie og kulturarv i allminnelighet og den danske sangskatt i særdeleshet. For gir man først etter for disse tendenser, som i sin natur er antidemokratiske og rettighetsfundamentalistiske uten blikk for annet enn minoritetens særinteresser, så taper demokratiet. Og det gjorde man på CBS for ett år siden. Ga etter.»
Vi må være våkne nå og sette vårt demokrati i førersetet. Derfor; husk å være ekstra snill med julenissen i år.