I Danmark, som i Norge, har integreringspolitikken i årtier hvilt på troen om at med «riktig hjelp» vil innvandrere og deres etterkommende generasjoner ta fullverdig del i samfunnet. Her på berget har som kjent SSBs Lars Østby og Helge Brunborg forført det ene Storting etter det andre og den ene regjeringen etter den andre til «å ta tiden til hjelp». Samtidig har samme SSB utelatt å gjøre en rekke undersøkelser som kunne avkrefte myten de selv har skapt.
Men nå har Danmark gjort det.
Starter forfra
Faksimile fra rapporten
Undersøkelsen fastslår at tredjegenerasjonsinnvandrere ikke får bedre karakterer i grunnskolen enn andregenerasjon. Det er ikke flere som fullfører ungdomsskolen. Det er ikke flere som er i arbeid, melder Berlingske.
Rapporten «Analyse af børn af efterkommere med ikke-vestlig baggrund» kartlegger for første gang hvordan 3. generasjon i Danmark klarer seg på sentrale parametre. Resultatet er mildt sagt nedslående, sier undervisningsminister Merete Riisager (LA) og integrationsminister Inger Støjberg (V).
«Undersøgelsen viser, at vi har abonneret på et helt forfejlet syn,» sier Støjberg.
«Da jeg var ung og boede på Nørrebro og omgikkes mange velfungerende migranter, havde jeg en større tro på, at integrationsproblemerne ville løse sig selv,» bemerker Riisager, og legger til «Men med den viden jeg har nu, kan jeg ikke fortælle mig selv det længere (…) Den store gruppe lukker sig om sig selv. Den økonomiske regning vokser.»
Per 1. januar 2018 var det i alt 24.200 i 3. generasjon og 92 prosent hadde ikke-vestlig bakgrunn. 68 prosent av den ikke-vestlige 3. generasjonsgruppen er under 10 år. De fleste har en forelder som er født i Danmark, mens den andre er innvandrer: 72 prosent av 3. gen. har en mor eller en far med oppvekst utenfor Danmark. Dette viser med andre ord at mange i 2. generasjon fortsetter med henteekteskap, slik HRS har hevdet ville bli praksisen.
Som i Norge viser undersøkelsen at det går bedre med 2. gen. enn foreldregenerasjonen, men fra 2. til 3. gen. stagnerer utviklingen. I enkelte tilfeller, og med forbehold for at den bygger på små tall, går det tilbake.
Undervisningsminister Riisager sier hun har merket seg at de dårlige skolekarakterene «nærmest er cementeret» med den manglende utvikling fra 2. til 3. gen., og hun mener nettopp en del av forklaringen er at 2. gen. finner ektefelle i opprinnelseslandet.
»Vi ved fra forskningen, at børn, som taler dansk i hjemmet, klarer sig bedre i skolen. Men mange gifter sig med én, som kommer direkte fra hjemlandet. Det vil sige, at integrationen starter forfra i hver generation,« sier Riisager til Berlingske.
Tallenes tale
Ser man nærmere på andelen av 3. gen. i alderen 20-24 år har 36 prosent av dem ikke gjennomført ungdomsskolen. Det samme gjelder for 30 prosent av 2. gen. og 25 prosent av etniske dansker (et begrep det for øvrig er lov å si i Danmark).
Så har du de unge som faller helt utenfor utdanningssystemet og arbeidsmarkedet: Blant 3. gen. er 12 prosent av de mellom 16 og 19 år verken i utdanning eller arbeid. For 2. gen. og etniske dansker er tallet henholdsvis 11 og 8 prosent.
Torben Tranæs, forskningsdirektør og professor ved VIVE (Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd) har gått gjennom undersøkelsen og hans konklusjon er at arbeidet er solid. Temaet er med hans ord «uhyre vigtigt at få belyst», melder Berlingske.
»Tredje generation har trods alt haft et stærkere udgangspunkt for at få udbytte af den danske folkeskole end deres forældre. Og man vil forvente, at de klarer sig bedre. Det gør undersøgelsens resultatet ekstra bekymrende,« sier Tranæs. For det eneste konstruktive utgangspunktet er å erkjenne alvoret i utviklingen og arbeide for at selvforsterkende profetier ikke får fotfeste hos de unge, fastslår han.
Assimilering
Integreringsminister Støjberg mener undersøkelsen viser at man må møte innvandrere med harde krav, altså samme konklusjonen som den verdenskjente statsviteren Francis Fukuyama er kommet til.
Hun påpeker at Danmark skal sørge for at innvandringen lav og at folk kan forsørge seg selv. «Og så skal vi sige klart, at integration i Danmark ikke er at mødes på midten. Man skal tage vores kultur og værdisæt på sig. Man skal – for at sige det, som det er – assimilere sig,» sier Støjberg.
Riisanger på sin side tror ikke lengre at det er skolen som kan løse integreringsutfordringene, noe hun trodde tidligere. Skolens bidrag er helt og holdent avhengig av folks innstilling, at de lærer det danske språket og deltar i samfunnet. Men det er det for mange som ikke gjør, fastslår hun, og da kan ikke skolen veie opp for ulikhetene.
I norsk statistikk regnes 3. gen. som norske. Det er det liten grunn til, all den tid praksisen med hentekteskap fortsetter. Så det er bare å oppfordre til en lignende undersøkelse for Norge. Skulle et slikt oppdrag gå til SSB, blir det antakelig som tidligere: Gruppen er altfor liten til å si noe vettugt om. Og vet dere hvorfor? Jo, «tryllekunsterne» i SSB har definert 3. generasjon til å være barn født av begge foreldre som 2. generasjon – altså oversett henteekteskapene.
Rapporten: «Analyse af børn af efterkommere med ikke-vestlig baggrund»