Julie Dahle har lagt ut en tankevekkende status på Facebook 10. januar som burde bli lest opp i statsråd, med Knut Arild Hareide som VIP-gjest og Trine Skei Grande som hans veskebærer.
Dahle har nemlig registrert at Regjeringen skal fly in 900 kongolesere for å tilfredsstille FN og for selv å kunne føle på sin egen godhet. Dahle skriver:
Litt matte. Bare barneskolematte, ikke tunge kostnadsberegninger med ukjent antall variabler, men 6.-klassematte. Jeg tenker på de 900 kongolesiske kvoteflyktningene.
I Kongo bor det omtrent 80 millioner mennesker. Kongo har verdens heftigste årlige befolkningsvekst på opp mot tre og en halv prosent. De 900 kongoleserne som kommer til Norge tilsvarer omtrent to timer og tre kvarter befolkningsvekst i Kongo. Hvis hvert eneste land i verden tok i mot 900 kongolesere i år (FN opererer med 193 medlemsstater, jeg runder opp til 200 for enkelhets skyld) ville det bli 180.000 kongolesere. Det er jo mye folk. Men det tilsvarer ikke mer enn tre uker og tre dager befolkningsvekst i Kongo.
Ok, la oss si at verden flesker til. Hvert eneste land tar imot 10.000 kongolesiske kvoteflyktninger. Tenk på Holmestrand, Odda, Lyngdal, Brønnøysund eller Risør. Ti tusen tilsvarer en norsk by. Hvert land i verden bidrar med å bygge hver sin by med plass til ti tusen kongolesiske kvoteflyktninger. Det er to hundre ganger Brønnøysund, det er to millioner kongolesere. Det er 6 ganger Islands befolkning. Man skulle kanskje tro at det ville gjøre all verdens forskjell for Kongo og verdens flyktninger.
Det er bare det at ved utgangen av året ville Kongo likevel hatt 800.000 flere innbyggere enn før de sendte ut nok mennesker til å romme to hundre byer. Og det er Kongo alene, uten tanke for andre lands flyktninger eller kommende år.
Det er litt av et prosjekt.
Vi kan levende se for oss at politisk ledelse presenteres for en mikrofon fra gammelmediene med en anmodning om å kommentere regnestykket.