Bekjempelse av gjengkriminalitet vil møte motstand – hos politiet?

Einar Haakaas, tidligere reporter i Aftenposten, nå forfatter, sist med boken Advarsel – svenske tilstander i Norge (2018), har et innlegg i dagens Aftenposten med tittelen «Politiet hindrer gjengbekjempelse».

Dermed synes Haakaas å være enig i mye av den kritikken som HRS i rapporter og en rekke artikler over flere år har rettet mot politiet, eller rettere sagt: politiledelsen. Vi har påstått, ikke minst ut fra informasjon fra en rekke kilder i ulike deler av politiet, at problemet internt i politiet i hovedsak er todelt: For det første pågår – i overført betydning – en sosionomering av både politiet og politiutdanningen. For det andre har politiledelsen prøvd å selge et glansbilde av kriminaliteten i offentligheten, da de i liten grad har ønsket å avsløre mye av roten til problemet: innvandringen, spesielt den ikke-vestlige, og til en viss grad den øst-europeiske.

Sistnevnte er er utslag av politisk styring. Politikerne har over tid styrt politiet i en retning som integreringsaktører. I tillegg vil politikerne gjerne vise «handlekraft» ved detaljstyring, slik også eks-justisminister Per-Willy Amundsen forklarte i vårt langlesningsintervju i juni 2018. Det kan igjen slå ut som mistillit til politiet og deres politifaglige prioriteringer.

I denne utviklingen er heller ikke gammelmediene uten skyld. Også disse har opptrådt, og tildels opptrer, mer som integreringsaktører enn vaktbikkje overfor makta. Man har ukritisk formidlet kriminalitetsstatistikk og -analyser som man med det blotte øye kan se ikke stemmer, og har en eller annen kritisk stemme i politiet trådt frem, har gammelmediene vært behjelpelig med å frata vedkommende troverdighet. Det samme gjelder HRS’ arbeid. Da vi over flere år jobbet frem et godt nettverk av informanter i ulike deler av politiet og begynte å rapportere om den reelle kriminaliteten, ble det laget mye støy av at vi satt på «hemmelige interne rapporter»  – og spesialenheten ble satt i sving for å finne ut hvem som lekket i politiet. For dét var et alvorlig problem, kriminalitetsbilde åpenbart ikke like alvorlig – for det hadde jo ikke gammelmediene «avslørt» selv.

Men det oppsiktsvekkende med Haakaas’ innlegg i dag er at han går inn for mer detaljstyring av politiet i gjengbekjempelsen. 

Opprette gjengprosjekt

«I den nye regjeringens politiske plattform er kampen mot kriminelle gjenger viet stor oppmerksomhet. Gjennomføringen vil trolig møte stor motstand – hos politiet selv», åpner Haakaas, og hevder at den den politiske plattformen til Regjeringen bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF «er full av gode intensjoner om å bekjempe fremveksten av gjenger», og viser til at ett av punktene å «opprette et gjengprosjekt som jobber målrettet med å bekjempe gjengkriminalitet».

Haakaas mener dette er gode nyheter, spesielt for «bydeler i Oslo som plages av gjengkriminalitet daglig». Men samtidig tror han det kan «bli bråk» fordi «noen politiledere tviholder på at arbeidet mot gjengene skal skje gjennom dagens organisasjon».

Hva mener Haakaas om at det skal skje gjennom dagens organisasjon, eller spurt på en annen måte: Er dette annonserte gjengprosjektet tiltenkt en annen form for organisering enn hva de mange tidligere gjengprosjektene har hatt? I så fall hadde det vært interessant om Haakaas hadde fortalt både hva den aktuelle organiseringen skal bestå av og hvor han har den informasjonen fra.

Den optimismen Haakaas leser ut av den politiske plattformen synes å være ren ønsketenkning.

Plattformen

I den politiske plattformen heter det blant annet om bekjempelse av gjengkriminalitet at det «i de senere årene har det vært en alvorlig utvikling med etablering av gjengmiljøer som rekrutterer svært unge mennesker.» Det kan være at kriminalitetsutviklingen kommer bakpå en del politikere, medier og andre, men med noe kontakt med operativt politi og virkelighetens verden, er det en varslet utvikling. Regjeringens vektlegging i bekjempelsen av gjengkriminalitet avviker ikke mye fra det som har vært uttalt de siste tiår, uansett regjering: «I dette arbeidet må det legges vekt på forebygging, bruk av straff og rehabilitering som bidrar til at tidligere gjengmedlemmer ikke kommer tilbake til gjengene etter oppfølging fra samfunnet.»

Og her er Regjeringens smørbrødliste:

• Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
• Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
• Vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre.
• Sikre tilstrekkelig kapasitet i ungdomsenhetene for innsatte i alderen 15-18 år.
• Sikre barnevernets kompetanse på, og mulighet til, å ivareta barn som begår kriminelle handlinger, herunder å tydeliggjøre barnevernets ansvar. Dette inkluderer å utarbeide klare retningslinjer for samarbeid med politi og andre offentlige etater, og øke kunnskapen om hvilke muligheter lov- og regelverk gir rom for.
• Åpne for mer effektiv inndragning av midler som er ervervet gjennom kriminalitet.
• Opprette et gjengprosjekt som jobber målrettet med å bekjempe gjengkriminalitet.
• Gjennomgå og vurdere aktuelle bestemmelser for å sikre tilstrekkelig hjemmel for oppholdsforbud tilpasset dagens utfordringer, over lengre tid i et større geografisk område.
• Innføre forbud mot machete.
• Forbedre ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, med erfaring fra narkotikaprogram med domstolskontroll, for å sikre god rehabilitering av den enkelte og for å redusere tiden mellom kriminell handling og straffereaksjon.

Hvis vi hopper over de «typiske» politiske svarene som handlingsplan og «styrke» det ene eller andre, ser vi at det er lite konkret som fremkommer – utover å forby machete (som er interessant nok, men hva hjelper det å forby noe hvis det ikke får effektive sanksjoner?). Men her skal en altså også, kulepunkt syv, opprette (nok et) gjengprosjekt som «jobber målrettet» for å bekjempe gjengkriminalitet. Er det dette «målrettet» som Haakaas legger sin lit til – siden de øvrige gjengprosjektene ikke kan sies å oppnådd sine målsettinger idet gjengproblematikken bare øker?

Riksadvokaten

Haakaas stoler åpenbart ikke på politiet i gjengbekjempelsen. Han viser til at han i sin siste bok har «dokumentert hvordan gjengen Young Bloods har fått vokse frem mens politiet nærmest har stått passive og sett på utviklingen.» Vel, det handler om langt mer enn gjengen Young Bloods. Det kryr av gjenger i Oslo, og det som polititet virkelig burde bekymre seg for er at stadig flere av dem organiserer seg ut fra ett eller annet «fellesskap», ikke minst religiøst, en sammenknytning på «felles identitet», som skaper stadig mer splittelse i samfunnet.

Haakaas’ tro på at dette gjengprosjektet skal bli helt annet enn de øvrige synes å henge på Riksadvokaten. I fjor tok nemlig riksadvokat Tor-Aksel Busch et grep og ba om møte med sentrale politiledere om gjengbekjempelse, som endte med «noe så uvanlig som et direktiv til politisjefene». I direktivet kom det klart frem at Riksadvokaten er villig til å være behjelpelig til hvordan disse sakene skal håndteres. Så kom «katta ut av sekken», ifølge Haakaas:

I slutten av november avslørte VG et internt notat fra ledergruppen som skulle koordinere kampen mot gjengene. I notatet ble katta sluppet ut av sekken. Frustrasjonen innen ledergruppen kom tydelig frem. Sentrale kriminelle som skulle følges opp, gikk fri. Tross Riksadvokatens inngripen hadde det gått fra vondt til verre. Ledergruppen konkluderte med at arbeidet mot gjengene og deres bakmenn ikke hadde ønsket effekt.

VGs tilgang til det «interne notatet» skapte i denne sammenheng ingen kritiske overskrifter, men bekymringen ligger der den skal ligge: Bekjempelsen av gjengkriminalitet fungerer ikke. I desember 2018 kunne da også VG melde at Riksadvokaten tok gjengproblematikken inn i Samordningsorganet, som foruten Riksadvokaten består av Kripos, POD og Oslo-politiet.

Åpenbart er det denne «organiseringen» Haakaas har tro på, men vil gjengbekjempelsen bli mer effektiv om det settes inn flere chef cuisinier?

Mer detaljestyring

Haakaas viser til at at når det har vært reist spørsmål om gjengbekjempelsen har svaret «fra flere av justisministrene fra Frp nesten hver gang vært at man ikke vil detaljestyre politiet».

Her ser Haakaas at den nye regjeringsplattformen «varsler nye takter».

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har vist et stort engasjement i saken. Gjennomføringen av et gjengprosjekt i Oslo-politiet vil være en prøvestein for ham som politiker.

Tror virkelig Haakaas at det nye gjengprosjektet gjør at operativt politi skal få lov å «fange kjeltringer» – i Willy Hauglis ånd? Vel, da har vi følgende råd til politiledelsen:

1. Lat som du lytter til politikerne – men du vet hva politiet i felten må gjøre
2. Si klart fra når politiske prioriteringer ikke er formålstjenlig for det politifaglige arbeidet – og hva politiske ambisjoner vil gå ut over av politiets prioriteringer
3. Regelverk er teori, praksis noe annet – og politiet måles på resultater
4. Ikke snakk for høyt om metoder og fremgangsmåter
5. Gjør rapportering til et minimum – og forlang effektive IKT-løsninger
6. Straff virker, det vet du som politi, så la sosionomene, kriminologene og dets like holde på med sine skrivebordsøvelser
7. Forlang at operativt politi har våpen på hofta, ikke minst for deres egen sikkerhet (du vet utviklingen har presset oss hit)
8. Vær åpen og ærlig kriminalitetsstatistikken, vis måtehold i analysene
9. Gi blaffen i hva gammelmediene måtte mene og rapportere om det ene eller andre
10. Når gammelmediene, diverse organisasjoner, forskere og andre «eksperter» som aldri har sett kriminalitet i hvitøyet støyer som verst – gå tilbake til punkt 1.

Med andre ord: Nå må politiledelsen vise at de ikke trenger mer politisk detaljestyring. Klarer justisminister Wara å få det frem i politiet – da har han seiret på dette punktet. Og resultatene vil vise seg. Politiet må bli politi igjen.