Jeg glemmer ikke hysteriet da boken Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme (2007) ble publisert, en bok som analyserer og dokumenterer undertrykkelsen av muslimske kvinner gjennom slørtvang. «Hijab-brigadene» av norsk og muslimsk opphav gikk høyt på banen i sin omsorg for islam, hijab og nikab. Det var knapt noen omsorg å spore for de undertrykte, endog ikke små barn som foreldre ikler den seksualiserende hijaben.
Hvis du ikke tror meg, så kan du kikke gjennom samlesiden på rights om debatten den gang. Der vil du også – og heldigvis – finne noen hederlige unntak tilhørende de faktasøkende rekkene.
Fakta på bordet
For første gang i norsk historie har vi fått på bordet en undersøkelse som dokumenterer at islam knuser friheten til særlig unge muslimske jenter. Hva skal nå alle dem som kjemper mot fakta om islam svare? De samme som typisk er uttalte «forkjempere» for jenter, kvinners og seksuelle minoriteteres rettigheter.
Hele 29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i 1. klasse på vgs i Oslo og Akershus, forteller i Fafo-undersøkelsen at foreldrene deres ikke tillater dem å være «sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede». Og jenter som bruker hijab lider under «langt større rad» av «foreldrerestriksjoner enn muslimske jenter som ikke bruker hijab».
Norge anno 2019, altså. 16 år gammel, og livet ditt begrenses sterkt. Hva om denne undersøkelsen hadde vist at 29 prosent av alle kristne jenter i Oslo og Akershus levde under samme kår? Ramaskrik, selvsagt. NRK hadde ryddet alle sendeflater, Aftenposten hadde utgitt et temabilag allerede neste helg der kristendommen, prester og mørkemennene og -kvinnene fra kirkens rekker hadde blitt latterliggjort, hånet og fordømt som tilhørende den førmoderne middelalderen. Det hadde blitt rene festen i redaksjonene over det ganske land.
Så kommer denne bomben, som bør gi gjenklang særlig hos SSB – og hele resten av den «religiøse» innvandringsliberale eliten: lang botid, som skulle løse ethvert intergreringsproblem, hjelper knapt noe på holdningene i de islamske rekkene knyttet til syn på kjønn og seksualitet – en kjerne i islamsk lovverk.
«Blant foreldre fra majoritetsmuslimske land ser det ut til at botid ikke har noen nevneverdig effekt på hva slags verdier hva gjelder kjønn og seksualitet de formidler til barna. Med et mulig unntak for synet på homofili, der en liten endring kan spores, er det nesten ingen forskjeller mellom de som har bodd kort, og de som har bodd lenge i Norge (min utheving).»
Så til nok en bombe: Forskerne våger å peke på elefanten, islam. Resultatene i rapporten viser nemlig at andre ikke-muslimske grupper endrer holdninger og verdier jo lengre botid de har i Norge. Mens islam, sier de, har en «‘konserverende’ effekt, ettersom forbudet mot både sex før ekteskapet og homofili for mange muslimer er et religiøst krav».
Men så kommer forskernes kalde føtter:
Når det gjelder den faktiske utøvelsen av sosial kontroll, finner vi derimot
ingen holdepunkter for at islam har en slik konserverende effekt.
Hvor ignorant er det lov til å være? Har de fremdeles ikke tatt innover seg sharia som predikerer streng kjønnsadskillelse? Sharia som forlanger at muslimske jenter/kvinner kun kan gifte seg med muslimske menn? At sex før ekteskapet er en synd det skal piskes for.
Blir syke av kontrollen
Undersøkelsen er gjort blant pakistanere, somaliere og tamilere fra Sri Lanka. Den forteller om foreldrerestriksjoner som «er forbundet med lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, høyere sannsynlighet for å rapportere om psykiske plager og lav selvtillit. En del unge ser ut til å leve det som kan kalles et ‘dobbeltliv’, i strid med foreldrenes ønsker. Det er for eksempel en betydelig andel som har kjærester selv om de tror at foreldrene ikke aksepterer det».
Ja, dette er gammelt nytt, veldig gammelt nytt tilbake til tidlig 90-tallet. Men det er greit å få det på bordet fra «den kreative klassen».
Arangert ekteskap er selvsagt en avgjørende faktor i denne kontrollen. Som norskpakisanske Jeanette har sagt det: «arrangert ekteskap er roten til negativ sosial kontroll.» Og denne perlen: «negativ sosial kontroll er butikk der barna er foreldrenes varer.»
Å videreføre ekteskapet som institusjon oppleves som sentralt for å kunne videreføre familiestruktur, tro og identitet, og bekymring for barnas framtidige ekteskap er en sentral drivkraft for utøvelsen av sosial kontroll. I bakgrunnen lurer frykten for gamlehjemmet, som for noen er et symbol på konsekvensene dersom de mislykkes i å bevare familien slik de kjenner den. For en del foreldre er det derfor mye som står på spill i oppdragelsen (min utheving).
Sette jentene fri?
Ja, hva sier alle dem som med nebb og klør har forsvart den antikvariske, menneskefiendtlige tradisjonen arrangert ekteskap gjennom alle debattene om innvandring i årenes løp. De lister seg ut av kommentarfeltene og slår av computeren, eller?
Legg også merke til denne konklusjonen:
Når det gjelder de med bakgrunn fra ikke-muslimske land, kan vi derimot spore en tydelig sammenheng mellom verdier og botid – de som har bodd lenge i Norge, formidler langt mer liberale verdier enn de som har bodd her i kort tid.
Men får denne undersøkelsen Stortinget til å våkne? Neppe. Å sette barna fri (grunn- og videregående skole) fra hijab og de derav mange medfølgende restriksjonene – og psykiske helseskader – er ikke et tiltak «de pene» vil risikere «penheten» sin på.
Merk: En slik undersøkelse vil bære preg av underrapportering/skjevrappotering, fordi temaet er sensitivt og at man derfor kan ville fornekte realiteter. Det er altså god grunn til å tro at forholdene er enda verre.