Antirasistisk senter har stått i spissen for en skyggerapport til FN fra det norske folket» om å bekjempe rasisme i Norge. Som eksempel på hatefulle ytringer og fremmedfiendtlig diskurs dras blant annet Hege Storhaugs bok Islam. Den 11. landeplage inn, som noe vi skal «ta avstand fra». Heldigvis er det andre observante personer i dette landet, som faktisk etterlyser å stå opp for ytringsfriheten. Og takk og lov for at de er å finne i lærerstanden, men nå utmeldt av Utdanningsforbundet. Nettopp på grunn av «Storhaug-saken».
Faktisk.no er igjen på jakt etter Hege Storhaug. Denne gangen lyder deler av konklusjonen:
Det er ikke riktig at 23 organisasjoner – med Antirasistisk senter i spissen – vil ha Hege Storhaug etterforsket for hatkriminalitet. Det står ingenting i rapporten som de har sendt til FN, om at hun bør etterforskes eller straffes.
Der er for så vidt riktig i seg selv, men det som faktisk står, og organiseringen av rapporten, er på ingen måter uproblematisk.
Selvoppnevnt dommer
I rapporten, fra side 17, kan vi lese følgende:
Islamofobi: «Islam – den 11. landeplage»
I 2016 ble boka «Islam – den 11. landeplage», utgitt. Både tittelen og forlagets presentasjon viser tilhørighet til Eurabia-tradisjonen: «Europa ulmer. Er vår tid forbi? … Vår frihetsorienterte kultur er under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, 18 jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner….Vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.»
Boka er solgt i over 50 000 eksemplarer, og ved hjelp av private sponsorer er den spredt til folkevalgte på Stortinget og kommunestyrer landet rundt. Boka fortegner islam, og forer frykten som igjen forer fordommer og hat. Narrativet er at gode muslimer er sekulære muslimer og at islam er en politisk ideologi mer enn en religion.
Forfatter er Hege Storhaug, informasjonsleder for, og tidligere leder for, stiftelsen Human Rights Service (HRS) som driver nettsiden Rights.no. HRS får fortsatt statlig støtte over støtteordningen til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, som har som mål å bidra til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og deres barn.
Deretter følger anbefaling 16 b: «Regjeringen må sørge for at hatefulle ytringer etterforskes effektivt og at de skyldige dømmes.» Men organiseringen av rapporten er omvendt: Først følger anbefalingen, deretter «begrunnelsen». Så da er overnevnte sitat fra omtalen av Storhaug knytte til anbefaling 16 a: «Ta avstand fra hatefulle ytringer og fremmedfiendtlig diskurs.»
Så la oss stille det betimelige spørsmålet: Når ble Antirasistisk senter (ARS) oppnevnt til dommer for hva som er «hatefulle ytringer og fremmedfiendtlig diskurs», dertil flankert av 23 organisasjoner?
Islamofobi
ARS, med velsignelse fra en rekke organisasjoner, herunder Utdanningsforbundet, fastslår allerede i overskriften at boka sorterer under «islamofobi». De fremmer deretter en selektiv presentasjon av boka (noen setninger fra bokas vaskeseddel), konkluderer ut fra eget ståsted – for så å dra inn HRS (inkludert løgnen om at Storhaug tidligere har ledet i HRS). Og ingen av de involverte organisasjonene reagerer? Skjønner de samme organisasjonene at disse skyggerapportene til FN har som målsetting å være sivilsamfunnets stemme?
At en bok som Islam. Den 11. landeplage ble en gedigen suksess med i underkant av 50.000 solgte bøker, burde i seg selv få alle varselklokkene til å ringe. Det er tross at «folket» som har kjøpt boka, de ønsket den, hva forteller det oss? De relativt få bøkene som ble spredt til politikere er ikke det som drar opp salgstallet her.
Men, nei da, de tusenvis av «islamofobe» i sivilsamfunnet skal bare passe seg! For her kommer ARS og ber FN om å advare Norge: Ta avstand!
Så kan man jo spørre seg: Hvordan tar man «avstand»? Nei, så ville (kanskje) ikke ARS ha etterforsket eller straffet Storhaug for «islamofobi» og hatefulle ytringer (selv om jeg nok tror de drømmer om det), men de vil kvele de stemmene de ikke liker. Jeg vet ikke hva som er verst: Det hadde kanskje vært mer redelig å gå i fengsel for noe en står for, enn å bli utsatt for diktatoriske overgrep og forsøkt fratatt ytringsfriheten av virkelighetsfjerne besserwissere som tror de kan tillate seg hva som helst.
Like muligheter å ytre seg
For man kan enkelt spørre seg: Hva i det hele tatt gjør en forfatter, her Hege Storhaug, i en skyggerapport til FN? At Storhaug jobber i HRS har heller ingenting med saken å gjøre, det er ikke HRS som har skrevet boka. ARS skulle kanskje vært anmeldt selv for sin fremgangsmåte, men hos dem er det dessverre ikke mer å forvente.
Under samme anbefaling (16 a) er for øvrig også stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde og bystyrerepresentant i Tønsberg, Inger Lexow, nevnt ved navn. De har til felles at de tilhører Fremskrittspartiet – og da trenger en ikke si noe om det selektive utvalget. Hadde jeg tilhørt FrP hadde jeg forlangt å få stoppet den undergravende virksomheten som ARS bedriver. Men da skal du se at de «politiske vennene» til ARS dukker opp og kaller det et «alvorlig brudd på ytringsfriheten og menneskerettighetene», slik som både SV, Ap og tidligere likestilling- og diskrimineringsombud gjorde da Per Sandberg (2013) ymtet om å ta fra ARS statsstøtten.
Da HRS ble foreslått kuttet med 500.000 kroner i 2019-budsjettet, hørte vi ingenting om verken ytringsfrihet eller menneskerettigheter. Det er så skammelig at det nesten ikke er til å tro. Det er bare å si som SVs Bård Vegar Solhjell sa i 2013 for å støtte ARS: «Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med. Det er et grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».
Et slikt grunnleggende prinsipp skulle en forvente at flere av de involverte organisasjonene forsto mer av.
«Utdanningsforbundet, hvor ble det av ytringsfriheten?»
Det kan være at noen av de involverte organisasjonene begynner å få kalde føtter. Ifølge tilbakemeldinger til oss har flere meldt seg ut som medlemmer, mens andre har opplyst at de har gitt sin siste krone til flere av disse organisasjonene.
En av dem som har reagert, er lærer Erlend Gjestrud. I en kronikk (9. januar) på Utdanningsnytt.no. Han vil ikke lenger være en del av Utdanningsforbundet. Gjestrud har forstått det essensielle i skyggerapportens budskap.
Antirasistisk senter har rapportert Hege Storhaug inn til FNs rasediskrimineringskomite på bakgrunn av boken hennes, Islam. Den 11. landeplage. Hun omtales i et eget avsnitt i en større rapport som Utdanningsforbundet er en av de 23 norske organisasjonene som har skrevet under og støtter. Blant de andre finner vi organisasjoner som Krisesentersekretariatet, Kven Øst, Romsk råd og Skeiv Verden, for å nevne noen. Dere ønsker dermed at Hege Storhaugs ytringer skal drøftes i FN – fordi hun bedriver religionskritikk. Hvor historieløse kan dere være?
Jeg har selv lest boka til Hege Storhaug, og ja, det er en særdeles islam- og korankritisk bok. Jeg kan ikke stå inne for hva andre måtte lese ut av den, men slik jeg tolker Storhaug, er hun nøye på å skille mellom kritikk mot ideologien og religionen islam og kritikk av muslimer. Hvor rasismen kommer inn i bildet er uklart, da kritikk av en religion eller ideologi ikke har noe med rase å gjøre.
Gjestrud viser til at han sto opp – sammen med Utdanningsforbundet – da Simon Malkenes ble irettesatt (lektor Malkenes beskrev en særdeles urolig time på Ulsrud videregående skole, som resulterte i at elevene følte seg krenket – og Malkenes ble truet med sparken):
Vi sto sammen, mange ulike aktører med ulike politiske ståsteder. Det var ytringsfriheten vi forsvarte, eller det var i alle fall det jeg trodde. Jeg er ikke nødvendigvis enig med Malkenes i hans kritikk av Oslo-skolen, men jeg ønsker å forsvare hans rett til å kritisere den. Det innebærer også religionskritikk.
Utdanningsforbundet, dere er ikke konsekvente. Eller, det er å ta for svakt i. For hadde det enda vært at dere bare sto passivt på sidelinjen og så på at Antirasistisk senter innrapporterte Storhaug, uten å stå opp for henne. Det er mye verre, der dere demonstrerte for Malkenes’ ytringsfrihet, velger dere å rapportere inn Storhaugs religionskritikk til det høyeste internasjonale organet vi har. Er det fordi noen er krenket? Muslimer? Hva med elevene som ble krenket av Malkenes? Ville dere rapportert ham inn også?
Gjestrud stiller også spørsmål med hvorfor ikke medlemmene ble spurt på forhånd, og ber Utdanningsforbundet om en forklaring (min uthev.):
Kan dere gå offisielt ut og bekrefte at dere ønsker å rapportere inn Storhaug, og eksplisitt fortelle hva i boka dere reagerer på? For det må dere vel ha diskutert, når dere henvender dere til FN?
Utdanningsforbundets ikke-svar
Det beror på en «misforståelse», svarer Utdanningsforbundet, som innrømmer at de har fått en rekke henvendelser om saken.
– Vi har sett at det verserer påstander om hva som står om enkeltpersoner i rapporten. Hege Storhaug og hennes bok «Den 11. landeplage» er nevnt. Det samme er noen politikere og andre medieaktører. Dette er beskrivelser med sitater av hva disse personene eller aktørene har sagt eller skrevet, og hva dette medførte for dem, sier seniorrådgiver Anne Kathrine Blyverket i Utdanningsforbundet.
Medførte for dem? Hvilket snikk-snakk er dette? Det virker rett og slett som Utdanningsforbundet ikke aner hva de har gitt sin støtte til.
– Men det står i rapporten at norske myndigheter må bidra til at «hatefulle ytringer etterforskes effektivt og at de skyldige dømmes.»
– Det gjør det. Men det foreligger altså ingen forslag om å anmelde noen i rapporten. Anbefalingene er formulert generelt og henvender seg til myndighetene om hva de bør gjøre for å sikre demokrati og likeverd og motvirke hatytringer, f.eks. mer forskning, skolering, ressurser til politiet med mer, sier Blyverket, som legger til at det er ingen grunn til å hevde at formuleringer i skyggerapporten motarbeider ytringsfriheten i vårt samfunn.
Er du helt sikker, Blyverket, overhodet ingen grunn til at rapporten motvirker ytringsfriheten? Jeg betviler vel sterkt at Utdanningsforbundets medlemmer er særlig stolte av fagforbundet sitt.
Løsningen kan jo være at Faktisk.no faktasjekker påstanden: «Det er ingen grunn til å hevde at formuleringer i skyggerapporten motarbeider ytringsfriheten i vårt samfunn.»
Ikke det, nei?