Det som foregår i Frankrike for tiden, er interessant ut fra flere perspektiv. Vi snakker om franskmenn som opplever seg overkjørt av landets ledelse, og hvor lommeboken blir slankere og slankere. Initiativet «De Gule Vestene» ble relativt spontant etablert, av yrkessjåfører med blokade av bensinstasjoner, men det interessante er at initiativet har møtt forståelse langt utenfor landets grenser. På sosiale medier er det stadig noen som tar til ordet for et lignende initiativ også i Norge.
Vi vitner altså et land der borgere gjør opprør. Hvordan skal det møtes?
Fra gulrot til pisk
Opprøret fra «De Gule Vester» startet i november i fjor. Først prøvde president Macron å ignorere protestene, det var jo tross alt bare oppstand på grunn av innføringen av grønne avgifter (miljøavgift på drivstoff), men etter ti dagers blokade i et forsøk på å lamme Frankrike endret han strategi. Han prøvde å komme demonstrantene i møte, idet han «forsto» deres bekymring for at den jevne franskmann på landet måtte betale en urimelig høy pris for den grønne omstillingen. Da kom han med løfter om økonomisk hjelp og større medinnflytelse.
Uten at demonstrantene tok særlig notis av slike løfter, og demonstrasjonene fortsatte – med enda større styrke. Det fikk en tilsynelatende angrende Macron i en TV-tale rett før jul til å love å heve minstelønnen med 100 euro (i overkant av 1.000 kroner) i måneden og skattelettelser, men etterhvert som talen skred frem ble demonstrantene forbannet igjen. De oppfattet det som et politisk spill, utløst fordi hans makt ble utfordret av «folket» – som demonstrantene hevder at Macron forakter. Françoise Fressoz, politisk kommentator i den Macron-vennlige avisen Le Monde, var enig i at innrømmelsene fra Macron på ingen måte var et uttrykk for «en kapitulasjon eller grunnleggende politisk kursendring».
I nyttårstalen var imidlertid den mer ydmyke Macron borte. Her fordømte han «ekstremister» for ikke å ha lov å opptre på vegne av franskmenn. «De er bare talspersoner for en hatefull mobb,» slo Macron fast.
For å få gjennomført det grønne skiftet og andre planlagte reformer, har Macron også holdt en rekke folkemøter over helt landet.
Og kanskje har det ført frem, for det synes som om det har vært et frafall fra «De Gule Vester», men der noen av dem tyr til (mer) vold. Under siste lørdags demonstrasjon gikk for eksempel en tidligere proffbokser til angrep på politiet, og en gaffeltruck ble kjørt inn i et av departementene og tvang statssekretæren på flukt. I tillegg hevdes det at demonstrantenes vrede i stadig større grad retter seg mot mediene.
Ifølge en meningsmåling fra instituttet Odoxa (3. januar) støttet 55 prosent av franskmennene fortsatt «De Gule Vesters» protester, mot 66 prosent i en måling fra 22. november. Men tallene forteller noe om økonomiske vilkår. Mens «De Gule Vester» har støtte fra 72 prosent i familier som tjener under 1.500 euro i måneden, mener 61 prosent av husholdningene med over 3.500 euro i måneden at protestene er gått for langt. Flere franske medier skal etter lørdagens demonstrasjon rapportert om (foreløpige) verbale sammenstøt mellom demonstrantene og sinte parisere, som ba dem «dra hjem og smadre sine egne provinsbyer».
Samtidig har en annen bevegelse, som kaller seg «De Røde Halstørkler», annonsert en «republikansk frihetsmarsj» den 27. januar. Det skal være en støttemarkering til de demokratiske institusjoner, som «De Røde Halstørkler» mener trues av «De Gule Vester».
Hva gjør så Macron? Vel, det kan være at han begir seg inn på et spill som ikke nødvendigvis vil gi de ønskede effekter. For nå vil Macron slå hardt tilbake.
Rå maktutøvelse
7. januar annonserte Frankrikes statsminister, Édouard Philippe, en såkalt «antibråkmaker-pakke» (oppkalt etter de profesjonelle bråkmakerne kjent som «casseurs»). Her ble følgende tiltak presentert:
- Det blir ulovlig å delta i uanmeldte demonstrasjoner. Både arrangører og deltakere kan straffes.
- Det innføres ansikstildekkingsforbud med mulighet for å dømmes til opptil ett års fengsel og bøter på opptil 15.000 euro.
- Det opprettes et register over «casseurs» som kan holdes tilbake hvis de møter opp ved (lovlige) demonstrasjoner/forsamlinger.
- «Casseurs» gjøres økonomisk ansvarlig for deres eventuelle ødeleggelser.
Statsministeren gjorde det også klart at landet mobiliserer rundt 80.000 politifolk til den kommende lørdagens demonstrasjon, som er den niende i rekken.
Dermed kan det se ut som om Frankrikes styremakter har kopiert metodene til Russlands president Vladimir Putin – bare enda strengere. I en kommentar på Bloomberg heter det at selv om Putin har strammet grepet for forsamlingsfriheten, så kan ikke politiet i Russland bare sette folk opp på en liste og stenge dem ute fra demonstrasjoner eller andre (uanmeldte) forsamlinger. Selv ansiktstildekkingsforbudet er mildere i Russland enn i Frankrike, ca. 4.200 euro mot Frankrikes 15.000 euro og 20 dagers fengsel mot Frankrikes ett år.
Flere kritiske røster, herunder flere statsråder, advarer Macron å tro at konflikten kan løses ved hjelp av rå maktutøvelse. Le Monde skriver i en leder at å overlate problemene til ordensmakten og rettssystemet kan gjøre vondt verre. «Det vil bare helle bensin på bålet. Den eneste løsningen på krisen er politisk.»
Siste ord i saken er nok ikke sagt. Gjennomfører Macron «antibråkmaker-pakken» kan det få uante følger – og det i det landet som er fødested for forsamlingsfriheten.
(Artikkelen er i hovedsak skrevet ut fra en rekke artikler i Berlingske)