Offeret overlevde det alvorlige overgrepet fordi han kom seg til sykehuset før han blødde ihjel. Kniven rammet hovedpulsåren. Det var ren og skjær flaks at han overlevde, i henhold til politiet.
14-åringen som stod bak knivangrepet, er en gammel kjenning av politiet fordi han har begått over 70 lovbrudd (sic). Men ettersom han er under den kriminelle lavalderen, kan han ikke siktes.
Har ikke tiltak
Geir Tveit er leder for politiets forebyggende avdeling i Oslo sentrum. Politiet har sendt rundt 40 bekymringsmeldinger til barnevernet om gutten. Politiet etterlyser tiltak.
– Jeg vet ikke om barnevernet ikke har eller ikke vil bruke de rette tiltakene. I altfor mange tilfeller tar det altfor lang tid. Jo lenger disse ungdommene får holde på, desto dårligere går det. Dette må tas tak i tidlig og det er dårlig forebygging at ikke det skjer.
Barnevernet i Østensjø sier på sin side at volden blant unge har blitt grovere de siste årene, og innrømmer at de ikke har tiltak for voldelige ungdommer som gjentatte ganger bryter loven.
Vi tar alle bekymringsmeldinger vi får fra politiet og andre på alvor og iverksetter tiltak. Per i dag så har vi ikke et institusjonstilbud som rommer denne typen ungdom, sier Weberg Gundersen.
Ungdomsarbeider Mohamed Fariss mener at forebyggende tiltak må settes inn tidligere, mens lederen i Grønland beboerforening, Berit Jagmann, mener ungdomstilbud/fritidstilbud er løsningen. Samtidig forteller hun at dopsalget har økt de siste årene, og barn ned i 12-årsalderen er dealere.
«Tikkende bomber»
Over til politisk ansvarlig, Inga Marte Thorkildsen (SV), oppvekstbyråd. Hun frykter at ungdomsfengsel kan «skape tikkende bomber», av de allerede tikkende bombene, må vite.
– Vi har prøvd denne typen virkemidler i mange år med strenge adferdsinstitusjoner. Mange vil spørre seg om dette er i tråd med barnekonvensjonen. Men jeg er klar over og veldig bekymret for at så mange ungdommer får bekymringsmeldinger på seg uten at vi får stoppet dem på gode måter. Sånn skal det ikke være.
Thorkildsen kan berolige oss med at kommunen har satt av 15 millioner kroner til å jobbe med kriminelle mindreårige i alderen 12 – 14 år, mens staten spytter inn 10 millioner til det samme.
Da ordner det seg nok, skal vi se. Og regninga sendes selvsagt skattebetalerne.
Jeg vil anta ett virkemiddel som kunne vært effektivt var å gå direkte på foreldrene. Ansvarliggjøre dem for podens adferd, ansvarliggjøre dem for (eventuelt) egen manglende integrering og straffe dem økonomisk. Sannsynligheten for at dette er gutter med dårlig integrerte hjemmeværende mødre, at kanskje far heller ikke er i arbeid, er nemlig overhengende. Money talks.
Illustrasjonsbilde: HRS